Råd til norsk skole?

Karl-Eirik Kval kommer med tolv råd til norsk skole i Aftenposten 29. oktober. Han påstår at rådene vil, om de tas i bruk, gjøre norsk skole mye bedre for de aller fleste elevene. Flere av rådene er altfor generaliserende og tar ikke hensyn til at elevmassen ofte består av ulike typer elever med ulik kulturell og sosial bakgrunn, og som bruker ulike læringsstrategier. Er det noe forskning har vist, er det jo nettopp dette. Innlegget til Kval bærer preg av at han har tørket støv av et innlegg som var ment å publiseres på 90-tallet. I tillegg til å være svart/hvitt, synes jeg også at noen av rådene hans er selvmotsigende. Nedenfor skal jeg gå nærmere inn på noen av dem.

Punkt en i rekken av råd fra Kval er ”Avskaff ansvar for egen læring”. Hvor i Kunnskapsløftet (LK06) er det Kval finner grunnlag for at ansvar for egen læring skal praktiseres i dag som på 90-tallet? Jeg har søkt etter ordet ”ansvar” i LK06 – prinsipper for opplæringen, og finner følgende formuleringer om elevers ansvar: ”… tar ansvar for egne handlinger” og ”Samarbeidet mellom skole og hjem vil endre karakter … etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling”. Daværende kunnskapsminister Solhjell gikk faktisk ut i mediene og tok et kraftig oppgjør med ”ansvar for egen læring” (for eksempel i VG 04.12.2007).

Kvals punkt ti er ”Mer elevevaluering av lærere”. Jeg er for så vidt enig i det, men er ikke det selvmotsigende når samme rådgiver mener at norsk ungdom ofte er uansvarlige og irrasjonelle? Og når han vil elevmedvirkning til livs? Hvordan kan elever vurdere lærerne sine hvis vi ikke tillater dem å vurdere seg selv (egenvurdering)? Er ikke innsikt i egne styrker og svakheter viktig for å kunne vurdere andre?

”Stopp alt prosjektarbeid” er Kvals råd nummer fire. For det første er det ingen som sier at man skal drive med prosjektarbeid (LK06 er preget av metodefrihet). For det andre blir det altfor lettvint og ikke mulig å ta seriøst rådet om at all prosjektarbeid skal legges på is med den begrunnelsen at det finnes eksempler på dårlig drevet prosjektarbeid. Dette vil jo være det samme som å nedlegge all tavleundervisning, fordi det finnes noen dårlige eksempler. Eller legge ned gruppearbeid av samme grunn. Faktum er at det finnes mange lærere som kan masse om prosjektarbeid og driver veldig bra prosjektarbeid på sine skoler.

Punkt elleve i Kvals innlegg er ”Underveisvurderingen må bli obligatorisk”, samtidig som han roser Utdanningsdirektoratet for å ha gjort underveisvurderingen obligatorisk (!). Videre skriver Kval at skolene må pålegges å sørge for å kontrollere at lærerne faktisk gjør denne underveisvurderingen. Siden Kval har fått med seg at underveisvurdering er blitt forskriftsfestet, bør han også ha lest kapittel 3, § 3-16 i vurderingsforskriften som trådte i kraft 1. august i år, der det står følgende: ”Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15”. Mer kontroll enn dette kan vel neppe pålegges lærerne. I den forbindelse er det interessant at Kval i råd nummer tolv skriver at ”altfor mye av lærernes tid går i dag med til møter og dokumentasjon” og han ønsker ”mer effektiv bruk av læreres tid”.

Representativitet?

Nordmenn er veldig opptatt av at ulike samfunnsområder skal være "representative". Argumentasjonen er som følger: "siden Norges befolkning er sammensatt, bør også dette reflekteres i ulike institusjoner". Jeg er ganske ambivalent til dette og forstår ikke hvorfor representativitet skal være et mål i seg selv. Ett eksempel er Stortinget og regjeringen. De som bestemmer skal representere resten av befolkningen. Dermed er det slik i Norge at hvem som helst (over 18 vel å merke) kan komme seg inn på Stortinget, og senere også i regjeringen. Stoltenberg var f.eks. veldig kjapp med å skryte av regjeringen sin som består av 10 kvinner og 10 menn, og de dekker til og med alle landsdelene i Norge. Okeeeey... hva tenker vi når vi sier "representativt"? Kjønn og geografisk tilhørighet, vil tydeligvis Stoltenberg hevde. Hva med etnisitet? Det er faktisk ingen i regjeringen med minoritetsspråklig bakgrunn. På Stortinget finner du bare én person med minoritetsspråklig bakgrunn! Det er jo helt blendahvitt! For å trekke argumentasjonen om representativiet helt ut: hva med homofile? Handikappede?

Det sier seg sjøl at representativitet ikke er mulig å realisere. Det viktigste synes jeg burde være at de som gjør en jobb, om dette er på Stortinget eller andre steder, er først og fremst kompetente og dyktige i det de skal gjøre. For øvrig gir jeg blanke i om de er menn, kvinner, fra Trondheim eller Kristiansand, hvite eller svarte.

Denne kvasi-argumentasjonen om representativitet har fått rå altfor lenge, og fører faktisk til at vi ender opp med å f.eks. få noen inkompetente representanter på tinget. Det kan vi vel ikke være tjent med. Eller bør det være slik siden det faktisk finnes inkompetente personer blant befolkningen ellers?

Det handler om læreren

I have come to a frightening conclusion.
I am the decisive element in the classroom.
It is my personal approach that creates the climate.
It is my daily mood that makes the weather.
As a teacher I possess tremendous power to make a
child's life miserable or joyous.
I can be a tool of torture or an instrument of inspiration.
I can humiliate or humor, hurt or heal.
In all situations, it is my response that decides whether a crisis
will be escalated or de-escalated, and a child
humanized or de-humanized.
Haim Ginott

Skolebaserte felleskap for forskning og læring

Jeg har i år jobba med et prosjekt som har vært støtta av Utdanningsdirektoratet og som skulle kartlegge eksisterende samarbeid mellom høyskolen og skoleeier i regionen. Vi har sett på hva vi samarbeider om og hvordan det fungerer. Også har vi foreslått en modell for et annet type samarbeid, nemlig et gjensidig samarbeid hvor ikke den ene parten skal være "eksperten", men at både vi som lærerutdannere og lærere/studenter i skolen sammen definerer interessante problemstillinger som vi ønsker å forske på. Dette arbeidet fikk i dag omtale i Drammens Tidende.

Studietur til London

For nøyaktig en uke sida, satte vi oss på fly med kurs mot London. Jeg skulle på studietur til England. Eneste forskjellen mellom denne studieturen og alle de andre før, var at jeg nå var på den andre sida av disken. Jeg var læreren, og ikke eleven/studenten. Vi var til sammen 16 studenter og to lærere.

De fellesarrangementene vi hadde, var meget vellykka. Vi besøkte Kensington prep school, som er en privat vestkantskole for jenter mellom 4-11 år. Meningen med dette besøket var å se et helt annet skolesystem enn det vi har i Norge. Vi ble veldig godt tatt imot og det var mye interessant å observere. Etter skolebesøket var på på Wikced, som nok var den beste musikalen jeg har sett hittil. Fantastisk koreografi og scenografi. Et tredje arrangement var Shakespeare's Globe Theater, som skal være en kopi av det originale teatret fra 1599. Kopien ble ferdig i 1997. Der fikk vi en guida tur, og senere den dagen var på en historisk pøbbrunde. Da hadde vi to stk som guida oss gjennom 5-6 pøbber, og vi fikk smake mange forskjellige øl :)

Resten av tida i London (vi var der i fire dager), fikk vi bruke som vi ville. Da fikk jeg sett og gjort følgende grundig: Tower Bridge, Tower of London, St. Paul's cathedral, Hyde Park, Kensington Gardens/Palace. Ellers fikk jeg sett The Monument, The Eye, Westminster Abbey, The Parliament, Big Ben, Buckingham Palace. Og fikk tatt en runde i Tate Modern Gallery. Og shoppa litt på Primark, som var en meget billig klesbutikk (fikk f.eks. kjøpt en dress til kr. 350). Sist, men ikke minst: jeg fikk se dronningen og mannen på vei inn i palasset!

Ny lærerutdanning

Regjeringen har lagt fram St.meld.nr. 11 (2008-2009) - Læreren: Rollen og utdanningen. Jeg hilser meldingen velkommen og synes den inneholder flere gode forslag til endringer i allmennlærerutdanningen. Noen av de viktigste forslagene er:

- Endre navnet på utdanningen til grunnskolelærerutdanning. Dette fordi man ikke lenger skal være "allmennlærer". Man skal heller ta utdanning ut fra hvilke trinn man ønsker å undervise. Det blir slutt på 1-10.læreren.
- En todelt lærerutdanning: 1-7 og 5-10, altså barneskolelærer og ungdomsskolelærer (med tre års overlapping).
- Faget pedagogikk endrer navn til pedagogikk og elevkunnskap, og økes fra 30 til 60 studiepoeng.
- På 1-7-løpet blir matematikk og norsk obligatorisk. På 5-10-løpet er ingen fag obligatoriske. Videre går man for større fordypning på 5-10, altså flere 60-poengs fagenheter.
- Veiledning av alle nyutdanna lærere. Dette har jo vært en mangel ganske lenge nå. Det er bare de siste 3-4 årene at noen utdanninger har tilbudt noen nyutdanna lærere veiledning (UiO og UiB f.eks.). Men nå skal altså tilbudet gjelde alle nyutdanna.

Hijab-debatten

Forslaget om å tillate politikvinner å gå med hijab, har jeg prøvd å forstå, men klarer det rett og slett ikke. Det er godt at forslaget ligger dødt for øyeblikket. Det er jo lite gjennomtenkt, vil jeg si.

Hvorfor klarer jeg ikke å forstå det? Jeg er veldig for at samme regler bør gjelde for samme situasjoner, nettopp for å unngå urettferdig behandling. I dette tilfellet vil man, dersom man tillater hijab i politiet, måtte tillate andre religiøse/kulturelle uttrykk. Vil det være ok å se en politimann med opp-ned kors (satanist)? Eller en med turban (religion/kultur)? Hva med piercing, som jo i dag ikke er lov (kultur)?

Finanskrise, du liksom

Du ser nesten ikke en nyhetssending uten at du får høre de dystre utsiktene i finansverdenen. "Finanskrise" er allerede blitt et etablert ord i det norske språket. Banker har gått konkurs. Bilindustrier vil gå konkurs. Til og med land har gått konkurs. Børsen har falt og falt.

Men faktisk så er dette ikke en krise for alle! For eksempel ikke for meg! Jeg merker ikke denne "krisen" i det hele tatt. Nettopp fordi jeg ikke har boliglån. Og da er heller denne "finanskrisen" en "finansopptur" for meg. For samtidig som alt det dystre som skjer, så faller jo også boligprisene. Av en eller annen grunn virker det som om dét også bare er dumt. Meglerfirmaer går konkurs. De får ikke solgt boliger! Huff og huff.

Hurra, sier jeg! Håper boligprisene faller ytterligere. Og det ser jo ut som om de kommer til å gjøre det i minst ett år til. Det siste halvåret har det bare gått en vei. Og prognosene viser samme tendensen framover. Fantastisk, sier jeg!