Søk i denne bloggen

torsdag, januar 26, 2006

Ikke synd på tiggerne!

Det er vanskelig å unngå å se tiggere i hovedstaden. De er også som regel rusmisbrukere. Noen synes synd på dem, men ikke jeg! For i tillegg til mitt livsmotto - livet er det du gjør det til - så tenker jeg at Norge har en veldig godt utviklet velferdsstat. Dvs. at dersom de ønsker å komme seg ut av "helvete", så er faktisk muligheten der.

Hva tigger de penger til? Etter all sannsynlighet går pengene de får til å skaffe dem den daglige rusen. Og så lenge de går på rus, er sosialhjelpen motvillig til å strekke en hånd til dem. Noe som igjen fører til at de får det vanskeligere med å komme seg ut av tiggerlivet. Mao.: det beste du kan gjøre, synes jeg, er å gi dem en kopp kaffe eller en matpakke e.l. DERSOM du virkelig vil hjelpe dem.

19 kommentarer:

Gudmund sa...

Tror nok at enkelte liv har langt mer kompliserte historier en ditt og mitt. Det er nok ofte ikke nok med egen godvilje for å forandre seg.

Tigging er noe av det mest ydmykende et menneske i Norge kan foreta seg, og for de som gjør det så gjør det vondt hver gang noen kaster en tjuekroning i koppen.

Jeg tror ikke at livet alltid er hva du gjør det til. Livet er en kombinasjon av hva du har fått og hva du kan klare å få til.

Synes du skal kjøpe deg et nummer av =Oslo neste gang du går forbi Oslo S, og spørre det mennesket som står der hva som gjør at han eller hun står der.

Sosialvesenet gjør foresten veldig mye for tiggere og rusmisbrukere. De kjemper en tøff kamp i systemet for å redde liv. Og av og til lykkes de.

Anna Haug Flyen sa...

For mange av oss er livet det man selv gjør det til. Men nå er det jo slik at det også finnes mennesker som opplever mye motgang i livet som de selv ikke har skyld i. Noen opplever å ha ressurssvake foreldre som kanskje selv er rusmiddelmisbrukere, har nerveproblemer, er voldelige eller som til og med misbruker sine egne barn. Andre opplever annen form for motgang i livet som de ikke kan selv kan råde over. Det kan også hende at noen fra begge disse kategoriene sliter med psykiske problemer. Dette mener jeg er noe som ikke kan sies å være selvforkyldt. Når det gjelder de tiggerne man kan se i Oslos gater i dag, tror jeg alle de tre "kategoriene" jeg har presentert ovenfor er representert. Noen har fra begynnelsen av gode muligheter til å "lykkes" her i livet, men kaster kanskje bort mulighetene, tar noen gale valg og havner på skråplanet. Andre har ikke så gode muligheter, og dersom bakgrunnen deres også er med på å "stikke kjepper i hjulene" for dem, tror jeg man skal være sterk for å ikke havne på skråplanet. Selvsagt er det mange av dem som opplever mye motgang i oppveksten som lykkes her i livet, men mitt poeng er at det er langt lettere for disse å havne på skråplanet. Siden det ved første øyekast er umulig å plassere tiggerne vi ser på gaten i disse ulike kategoriene, synes jeg man skal behandle dem alle med like mye ydmykhet og respekt. Ingen vet hva hver enkelt av dem har vært igjennom før de endte opp som tiggere. Så jeg er litt enig, men mer uenig med deg. Ja, livet er jo det man gjør det til, men vi har ikke alle like muligheter til å gjøre det "bra" her i livet.

Lektor Burner sa...

Takk for sinnssykt kjapp kommentar :-)

Enig med deg i at Oslomagasinet er fint å kjøpe. Et veldig godt tiltak der man vet at pengene går til riktige formål.

Ja, sosialvesenet gjør mye, men så vidt jeg vet nektes man sosialpenger dersom man går på rus, for da vet de hva pengene går til...

"Tror nok at enkelte liv har langt mer kompliserte historier enn ditt og mitt"? Hva vet du om hvor "lite komplisert" mitt liv har vært?

Håper du skjønte poenget mitt...at beste måten å hjelpe dem på ikke nødvendigvis er å gi dem kontanter de kan kjøpe seg mer rus for, men heller en kopp kaffe f.eks.

Lektor Burner sa...

Anna: ydmykhet, respekt, ja...selvfølgelig! Har ikke sagt annet jeg :-)

Poenget mitt er igjen: de har MULIGHETEN i denne nydelige velferdsstaten til å endre sitt liv - dersom de vil - denne MULIGHET har de færreste i andre land f.eks.

Lektor Burner sa...

Må også legge til at mange av rusmisbrukerne ikke vil ha et annet liv enn det de har. Nettopp pga det vonde livet de har opplevd. Veldig forståelig. Men ikke synd på dem.

Hvorfor ikke synd på dem? 1) Fordi de har muligheten hele tiden til å komme seg på rett kjør om de vil (i Norge!). 2) Synd på dem i forhold til hva? Er det også synd på meg da.. i forhold til alle som har det "bedre" enn meg? Som du sier selv, Gudmund, livet er en kombinasjon av hva du har fått og hva du kan klare å få til. Er det alltid synd på de som får mindre enn andre og/eller får til mindre enn andre? Hvis ja, DA er det synd på mange!

Sverre sa...

Kaffe innheld koffein. Det er eit rusmiddel. So du vil gjeva narkotika til tiggjarane?

Lektor Burner sa...

:-))

Leif-Atle Heen sa...

In my younger and more vulnerable years my father gave me some advice that I've been turning over in my mind ever since. 'Whenever you feel like criticizing anyone,' he told me, 'just remember that all the people in this world haven't had the advantages that you've had.'

-Yamm- sa...

Tenk også på at ABSOLUTT ALT har en årsak...også rusmisbruk,m og alle livssituasjoner

Lektor Burner sa...

En klargjøring ser ut til å være på sin plass: selvsagt må de, som alle andre mennesker, respekteres! Selvfølgelig har deres liv en historie, som alle andres. Selvfølgelig har alt en årsak.

Men er det ikke riktig å hjelpe dem da? På en riktig måte? Altså ved IKKE å gi dem kontanter?

Jeg bodde i Pakistan i 5 år jeg. DER kan du se elendighet. Der kan du se ting som gir livet ditt nytt perspektiv. "Luksustiggere" blir tiggerne her i Norge i forhold.

-Ytzee- sa...

jeg er helt enig... det er luksus i forhold, men ting er vanskelige for folk som er så langt nede... selvtillit, nerver og framtidshåp er det tynt med... Nei, du Tony, dette er et vanskelig tema... jeg vet bare at ikke jeg har løsningen alene...

Hilde sa...

Jeg er enig med deg, Tony! Jeg skjønte hva du mente.. Gi dem mat og drikke, veldig gjerne gi penger til organissjoner og slike som jobber for de som har det vondt. Men ikke gi penger til tiggere!

Det er ikke engang bare folk som har det vondt som tigger.. For deg og meg ville det vært ydmykende å tigge, det vil si, vise verden hvor dårllig stelt det var med oss.. Men ikke alle tenker slikt.. Her i sommer hørte jeg om folk som hadde det som "arbeid". Sitte stille på gata å se stakkarslig ut, samtidig som de tjente opp til 500kr timen helt svart..

Konklusjonen er i alle fall både fra meg og dem som jobber med rusmisbrukere; ikke gi dem penger! Er de sultne, kjøp mat til dem, trenger de sko eller noe annet så bli med dem å kjøp det til dem.. For er det de virkelig ønsker så blir de takknemlige for det..

Lektor Burner sa...

Jepp :)

Gudmund sa...

Når jeg omtaler historier som mer kompliserte en din og min, tenker jeg på at veien til et ryddig liv er mye lengre for de som er på kjøret. Jeg vet kanskje ikke så mye om din historie, men har vel grunn til å tro, etter å ha relativt god innsikt i sosialsystemet, at mange av de man ser på gaten har en mer brokete bakgrunn en deg og meg.

En stor del av denne gruppen sliter med en såkalt dobbeltdiagnose, som er en blanding av rus- og psykiatriske problemer. Rusen kan stagnere endel psykiske symptomer, men også på sikt forårsake dem. Dermed er man inne i en negativ runddans uten å ha noen særlige forutsetninger for å rette seg opp uten tilstrekkelig hjelp.

Når det gjelder sosial stønad til livsopphold, er det ingen som nektes dette. Noen av pengene blir direkte overført til f.eks. boligutleier, men alle har rett til økonomisk støtte til livsopphold. Hver enkelt kommune har faste satser for dette. Dette gjelder uavhengig av om man er rusavhengig eller ikke.

Pengene man eventuelt putter i kaffekoppene rundt omkring går ofte til rus. Jeg ser klart dilemmaet her, men det finnes også en slags respekt og empati i det å gi penger til mer trengende.

Gudmund

Anna Haug Flyen sa...

Jeg synes det er en god tanke å gi tiggere mat og andre ting de behøver, men det er jo også slik at tiggere som er "på kjøret" alltid på en eller annen måte er NØDT til å skaffe seg penger til stoff. Så dersom man gir dem penger så kan det i beste fall hende at man sparer dem for å måtte gjøre noe (mer) kiriminelt akkurat den dagen. Så gi tiggerne penger, gi dem mat, gi dem klær og sko og støtt også hjelpeorganisasjoner:-)

Anna Haug Flyen sa...

Og PS Tony, det heter "på rett kjøl".....:-)

Lektor Burner sa...

Correct me if I'm wrong, men er det ikke et uttrykk som sier "å feie for sin egen dør"?

Eks: "selvforkyldt", "kiriminelt"

hilde sa...

ok.. Det er noe som heter det og enhver er sin egen lykkes smed..

Og man kan skille mellom ulike grunner til at folk kommer på kjøret. For noen begynte det som ekserimentering og testing av grenser.. De nekter jeg å synes synd på.. De har har gravt sin egen grav av ideoti.. Vi gjøre vel alle noen gale valg opp igjennom ungdomstiden, og dem må man ta ansvar for selv..

Men det skjer ofte ting i livet som er så smertefulle at man må flykte på en eller annen måte.. Noen tar livet sitt, noen tyr til rusmidler, noen forsvinner inn i seg selv og blir svært psykisk syke på en eller annen måte, blir selvskadere eller man finner en annen måte å overleve på..

De sårene som er påført dem er oftes gitt dem av andre. Det dreier seg oftest om ulike former for misbruk eller feks mobbing. For dem blir rusen en falsk reddende engel..

Sansynligheten for at en rusmisbruker har familie som også ruser seg er stor. Dette handler ikke nødvendigvis om genetisk arv, men like mye om tillært adferd. Noen av oss er opplært til at samtale er beste måten å takle negative følelser, andre blir sinte og bråkete, men noen igjen har sett at rusen er svaret.. Mor blir lei seg, mor tar piller.. Far er sint, far drikker seg full..

Disse rusmisbrukerne fortjener all vår støtte, hjelp, forståelse og respekt! MEN, og dette er viktig, ikke frata dem ansvaret for sine handlinger!! For ved å bli narkomane er det nettopp de selv har gjort.. De frasier seg ansvaret for sitt eget liv og nekter å innse det livsviktige: De må selv, med hjelp, reise seg igjen. Bare spør dem som har kommet ut av kjøret - de sier at de begynte å ta ansvar for eget liv igjen..

Jeg vet om mange som har både blitt misbrukt, slått og mobbet og som har narkomane foreldre, men som velger andre veier enn rusen og selvdestruksjonen...Så smerte er ingen legetim grunn for å ruse seg. Men det er forståelig fluktvei..

Vi kan ingenting for de tingene som blir gjort med oss, men vi, alene, har ansvaret for hva vi vil at det skal gjøre med oss videre. Mitt liv er alene mitt ansvar!

Vi er alle egenansvarlige for egne valg, så der vi er idag er vårt ansvar.. Det koster smerte å ta et oppgjør med sine egne spøkelser og mareritt. Men, tro meg, smerten vil sette deg fri..

sorry.. langt innlegg...

Lektor Burner sa...

Ikke overraskende - men jeg er helt enig med deg i det du sier, Hilde. Nettopp fordi til syvende og sist er det DU, og BARE DU, som har ansvaret for hva som skjer i livet ditt.