Søk i denne bloggen

tirsdag, februar 28, 2006

Velkommen hjem, Bobby!

 

Bobby, 34 år og utdanna sosionom, er den eldste i søskenflokken. Hvis jeg skal bruke tre adjektiv om ham, må det bli utadvendt, trofast og samfunnsengasjert. Bobby bryr seg. Ikke bare om menneskene rundt seg, men også faktisk om alt som skjer i verden. Han er svært kultur- og samfunnsengasjert. Jeg har møtt mange som sier de ønsker å utrette noe, eller gjøre noe for andre, men forskjellen mellom dem og Bobby er at Bobby handler. Han er en handlingens mann. Og det står det stor respekt av.

I dag er en stor dag. Storebroren min kommer hjem fra ett års utenlandsopphold. Det føles godt å ha ham i Oslo igjen. Han bor sammen med kona si, Mai, på Økern. De var begge borte hele 2004 på "jorda-rundt-reise". Håper de blir her en god stund framover nå :-) Mai kommer også hjem i dag, etter cirka 1 måneds utenlandsopphold i forbindelse med jobben (dataingeniør). Velkommen tilbake til deg også, Mai!

Bobby har tilbrakt ett år på Sri Lanka. Han har jobbet for Fredskorpset og jobbet med psykososiale forhold knyttet til tsunamiofrene. Mer om prosjektet kan du lese om på hans hjemmeside. Der finner du også mye annet snadder, bl.a. om "jorda-rundt-reisen", bilder og diverse innlegg.

Vi sees i kveld eller i morgen, Bobby! :-)

mandag, februar 27, 2006

Bjertnes, here I come!



I dag var jeg og de tre andre jeg skal ha praksis sammen med (Bjørn Tore, Fham og Lena) på skolebesøk på Bjertnes vgs. Turen tok nøyaktig én time fra Kringsjå. Det er jo ikke allverdens egentlig.

Vi ble veldig godt tatt imot. De hadde faktisk dekket bord på rektors kontor! Så godt... Der fikk vi kaffe og kjeks og fikk hilst på kjempehyggelige folk. Og da mener jeg kjempehyggelige :-) Skolen virka veldig bra, med bl.a. nytt bibliotek og nytt datarom.

Og dagens bonus var: fredagene får vi fri :-)

Vi begynner med 4-ukers praksis om 2 uker. Jeg får 6 timer engelsk og 2 timer norsk i uka. Det blir en fornøyelse!

(Etter at vi kom tilbake til Oslo, dro Bjørn Tore og jeg og spiste på tamilsk. Deilig og billig mat, som vanlig. Også kjøpte jeg Kon Tiki og Moonwalker på DVD... nydelig dag!).

søndag, februar 26, 2006

Treningsteori

 

Hvorfor ser du aldri utrente smellfeite folk på treningsstudio? Det har jeg tenkt på gang på gang. Synes det er merkelig jeg. Alle ser så trent ut. Tør ikke de utrente å komme dit? Hvis DET er tilfellet, så bør man ikke si "kom deg på trening, så kommer du i form", men heller "kom deg på trening, så holder du deg i form/kommer i enda bedre form".

Snu det hele på hodet: de som trener i studio må jo ha trent et sted for å se trent ut? Man må jo begynne et sted.

Min teori er at 1) folk trener seg opp andre steder enn på treningsstudio før de setter foten sin på et studio, og 2) mange SER rett og slett trent ut (genetisk!), og 3) de som er utrente, og ikke trener seg opp, driter rett og slett i å trene på et studio.

Kontrafaktisk livshistorie

 

"Carpe diem" eller "grip dagen" er kanskje blitt en klisjé...? Før jeg sovnet i natt, tenkte jeg på "hva hvis..." - hva hvis faren min hadde bestemt seg for å ta en tur på do istedenfor å gjøre det den skjebnesvangre kvelden (eller dagen?) 9 måneder før 26.august 1980. Hva hvis?

Nå kan jeg kanskje for lite biologi (selv om jeg fikk 6 i faget på vgs); kanskje hadde jeg tenkt annerledes hvis jeg var professor emeritus med fertilitet som hovedfelt... men uansett: er det sånn at hvis en annen sædcelle hadde befruktet eggcellen, så hadde ikke jeg vært her i dag? Enkelt å svare JA på det spørsmålet... men betyr det at en/ei helt annen hadde blitt til istedenfor meg? Eller at det hadde blitt meg, men ikke meg... altså meg, men med litt andre egenskaper. Men hadde det vært MEG da? Hmmm... Kanskje tenke oss om en ekstra gang før vi lar livets "vann" gå til spille neste gang? For tenk om...

Snodige saker altså. Jeg har jo, som alle andre, tenkt på dette før, men like rart er det hver gang.

lørdag, februar 25, 2006

Så flinkt, UiO!!!

   Posted by Picasa

Det er ikke lite jeg har måttet tåle av manglende/dårlig info. og slurv fra UiO. Spesielt etter den bedritne Kvalitetsreformen.

I dag lå det en lapp i postkassa mi: "rekommandert post fra det historisk-filosofiske fakultet". Skjønte med en gang at det måtte være vitnemålet for mastergraden. Da ble jeg veldig glad, for jeg har lenge sett frem til å få det :-)

Så åpner jeg konvolutten. Der står det "Tony Burner har høsten 2005 oppnådd graden Master i litteraturstudier"! Okeeey! Så bladde jeg, og der står "Master i litteraturstudier Studieretning: Engelsk litteratur". Javel! Så nå har jeg plutselig master i litteratur! Hmmm... Det er faktisk helt latterlig at de slurver med noe så viktig! Har selvsagt tipset Universitas om dette, så håper de viser interesse for saken... (for dere som ikke vet det, skrev jeg master i engelsk språk).

Ikke nok med dette, tittelen på masteroppgaven min står også feil! En "the" mangler! Så flinkt. Videre, er det ett kurs i masteren som er feil (masteren består av 6 kurs og 1 års oppgaveskriving). Veldig bra! Flott!

Er det mulig???

De har fått navnet mitt riktig da... det skal de ha for :-D

Fantastisk spill, nr.6

Spillet finner du her.

Jeg klarer ikke brett 3, og det er sinnssykt irriterende!!! Si fra hvis du klarer det.

The first time you do it

It's your first time.
As you lie back your muscles tighten.
You put him off for a while searching for an excuse,
but he refuses to be swayed as he approaches you.
He asks if you're afraid and you shake your head bravely.
He has had more experience,
but it's the first time his finger has found the right place.
He probes deeply and you shiver; your body tenses;
but he's gentle like he promised he'd be.
He looks deeply within your eyes and tells you to trust him
- he's done this many times before.
His cool smile relaxes you
and you open wider to give him more room for an easy entrance.
You begin to plead and beg him to hurry, but he slowly takes his time,
wanting to cause you as little pain as possible.
As he presses closer, going deeper,
you feel the tissue give way;
pain surges throughout your body
and you feel the slight trickle of blood as he continues.
He looks at you concerned and asks you if it's too painful.
Your eyes are filled with tears
but you shake your head and nod for him to go on.
He begins going in and out with skill
but you are now too numb to feel him within you.
After a few moments,
you feel something bursting within you
and he pulls it out of you, you lay panting,
glad to have it over.
He looks at you and smiling warmly,
tells you, with a chuckle;
that you have been his most stubborn
yet most rewarding experience.
You smile and thank your dentist.
After all, it was your first time to have a tooth pulled.

fredag, februar 24, 2006

Brilinser

På en måte var det positivt at brillene mine gikk til hekkefjell for et par uker siden. Episoden tvang meg nemlig til å ta i bruk linser. Jeg har nemlig hatt et par prøvelinser liggende i to-tre måneder, men ikke giddet å bruke dem.

Men jeg må nok innrømme at briller ER på mange måter bedre enn linser. Briller gir en egen stil. Briller forandrer utseendet. Briller er bedre til lesing - med linser må jeg blunke mye oftere. Og ikke minst, kan jeg ha brillene på meg så lenge jeg vil, mens med linser blir øynene vondere og vondere jo flere timer det går.

On the other hand, er linser nydelige - som jeg har erfart nå - å ha på seg på fester. Og også trening, spesielt der ballspill er en ingrediens. (Legg merke til nydelig kodeveksling).

Dette er bl.a. bakgrunnen for at jeg skifta ut bildet av meg selv. Den nye Tony, uten briller, men like kjekk. Nå må det sies at jeg skal få bestilt deilige briller snart (og dyre! huff...) Jeg skal bli "brilinser" - mitt nye ordbidrag til det norske språket. (Mange som er brilinsere, men det er litt spesielt for meg, den tradisjonelle, som hadde tenkt å bruke briller ut livet, åååå... kan sammenlignes med den tiden da jeg så meg nødt til å hive personsøkeren og skaffe meg mobiltelefon...)

Idol

 

Ja, nå er det noen dager siden jeg har skrevet noe her. Men tross alt har det jo vært vinterferie :-D

Anyways: satt og så på Idol istad... må innrømme at jeg i år ikke har sett så mye på TV, og spesielt lite på reality-serier. (Helst skulle jeg bare sett filmer.. ååå, filmer..)

Apropos Idol: hvorfor i huleste synger ikke folk på norsk?! Ser du andre europeiske lands Idol-versjon, ser du at de fleste synger på morsmålet sitt. Helt latterlig at nordmenn bare synger på engelsk! Det finnes jo nok norske sanger å velge mellom, så dét skulle ikke være noe problem.

En annen ting jeg tenkte på: er det ingen hijab-brukere blant alle disse utlendingene på Idol? Hadde vært kult om ei med hijab ble årets norske superstjerne, haha

lørdag, februar 18, 2006

Billig månedskort

Istad fant jeg et fleksibelt månedskort for voksne som er stemplet 8.februar. Jeg får ikke bruk for det selv, så hvis du trenger det, kan du nok få det for 100 spenn (ikke dårlig for cirka en halv måned) :-)

Bill.mrk.: "An offer you can't refuse!"

PARTY!!!

 

I går fikk jeg vite at jeg blir utplassert på en videregående skole i Nittedal under praksis på PPU (4 uker i vår og 8 uker i høst). Da flippa jeg helt. Ola og jeg hadde kødda mye med dette på forhånd, og det var ganske utenkelig at vi skulle få noe utafor Oslo. Bjørkelangen var liksom marerittet. Alt i Oslo ville vært greit nok. Best ville vært Nordberg ungdomsskole eller Berg vgs. Etter at jeg hadde fått vite min skole, fikk jeg vite at Ola har fått Jessheim vgs! Må nok si at det var et plaster på såret :-) Avstanden for meg blir 25 km, for Ola 45 km. Så bæd!!!

Begge var nokså sjokkert. Vi hadde avtalt med andre å dra på skolens pøbb (for øvrig har vi vært der alle fredagene unntatt en dette semesteret, woohoo!). Og siden vi mildt sagt var fobanna, drakk vi til og med øl på T-banen på vei til skolen. Når vi kom fram, fikk vi høre at de andre fem hadde fått skoler i Oslo alle sammen. Okeeey! Så rettferdig! Som å ha tapt dritmye i lotto. De hadde fått Oslo Katedralskole og Foss vgs f.eks. Ååå det var vondt det! Ikke snakk om å bli glad på andres vegne nei... ikke når det er så tilfeldig hva vi får.

På pøbben ble det ordentlig liv etterhvert. Og bedre ble det når jeg tilfeldigvis traff han som er praksisansvarlig. Flere fra skolens administrasjon var visst også på pøbb. Moro! Han sa at ingen av oss hadde fått Bjørkelangen, slik at Jessheim var den skolen som nok var lengst unna av alle. Dette gjorde ikke akkurat Ola noe blidere nei...

Etter en skikkelig "ta av"-kveld som i går, med nachspeil hos meg og greier, var det ikke så deilig å stå opp sånn kl.19 i dag. Og dessuten kom jeg på at jeg mistet brillene mine på dansegulvet, slik at det ene brilleglasset datt ut og selve innfatningen ble heeelt føkt.

fredag, februar 17, 2006

Kunnskapsløfte/-iver/-orgasme/-hunger/-tørst

 

  Posted by Picasa

Ååå... uka som har vært har vært preget av mye tankevirksomhet. Man skulle tro man blir ganske lei av å ha studert på Blindern (bildet) i 6 år, men neida... Jeg har virkelig hungret etter mer fagstudier denne uka. Har tenkt på mye rart. Føles som om tida går veldig sakte... lyst å skrike ut "give me give me give me"!

ILS er det veldig vanlig at man etter fullført lektorutdanning jobber mange år i skolen, og deretter vender tilbake igjen for å ev. ta en doktorgrad. Det er også flere som jobber på ILS med "bare" hovedfag/master. Når man skal få seg undervisningserfaring etter lektorutdanningen, er det mange muligheter, bl.a. ungdomsskolen, videregående skolen, voksenopplæringen og høyskoler. Og innenfor de ulike arbeidsplassene kan man også gjøre andre ting enn å bare undervise, f.eks. bli inspektør eller rektor. (Etter 2 års ansiennitet i skolen kan man faktisk gå på noe som heter "rektorskolen"! Ååå...)

Alt frister plutselig. Mer studier etter PPU. Mye jobberfaring. Skoleledelse. Doktorgrad. Forskerjobber. Åååå.. akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne leve dobbelt så lenge enn det jeg kommer til å gjøre (også et greit ønske dersom fugleinfluensaen skulle ta knekken på meg, hehe)

Jo flere vitenskapelig ansatte jeg møter på Blindern, jo flere "vibber" får jeg... Hva er denne følelsen? Hvor skal dette ende? :-)

tirsdag, februar 14, 2006

St. Brokeback's Day

Selv om det kanskje høres veldig klisjéaktig ut, så tenkte jeg i dag på alle de som betyr noe for meg... det er faktisk viktig å gjøre det også en gang iblant. Og Valentine's Day passer jo ypperlig til akkurat dette :-)

Anna og jeg var på kino og så Brokeback Mountain i dag - en film som gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er veldig emosjonell, alvorlig, og trist, og anbefales på det sterkeste. Jeg har, siden filmen sluttet sånn klokka åtte, tenkt intenst på handlingen, og lurer faktisk på om jeg ikke skal skrive en filmanalyse (bare for å f å tankene på "papir" [anførselstegn siden jeg seff. skriver på PCen, hehe]).

Siden denne dagen er kjærlighetens dag, har jeg lyst å legge ut en litt morsom historie her på bloggen. Den heter "Den søte hevn", og jeg synes den får fram andre aspekter ved kjærligheten enn de vi vanligvis tenker på. Dette er bare fiksjon, så det er ikke fra egen erfaring, hehe...

Som mann så har jeg aldri helt fatta hvorfor mannens og kvinnens seksualdrift er så forskjellige. Jeg har heller aldri forstått dette med Venus og Mars. Og jeg fatter iallefall ikke det med at mannen tenker med hodet mens kvinnen med hjertet.

For eksempel: En kveld sist uke gikk jeg og min kjæreste og la oss. Og temperaturen i senga vokste ganske fort og plutselig sier hun: "Nei, jeg føler ikke helt for det. Kan du ikke bare holde rundt meg."

Jeg svarer: "Hva? Hva er det du mener?" Så begynner hun å si det alle mannfolk hater å høre. "Du har ikke nok kontakt med mine emosjonelle behov som kvinne, så jeg kan ikke tilfredsstille dine fysiske behov som mann."

Så besvarer hun mitt spørsmål med å si, "Kan du ikke bare elske meg for den jeg er og ikke hva jeg gjør for deg i soverommet?" Jeg fatter absolutt ikke hva hun prater om, men forstår jo såpass at det ikke blir noe denne kvelden, så jeg sovnet.

Neste dag tok jeg fri fra jobben for å være med henne. Vi gikk ut og spiste en fin lunch og gikk og shoppet på et stort shoppingsenter. Jeg ble med henne i alle butikkene og hun prøvde utallige dyre klesplagg.

Når hun ikke kunne bestemme seg hvilket hun skulle velge, så sa jeg bare: "Vi kan ta alle." Hun ville ha sko, så klart, til sine nye klær, så vi gikk videre til skoavdelingen. Her fikk hun velge seg nye sko, til alle de nye klærne.

Vi gikk videre til smykkeavdelingen og hun valgte ut noen diamantøredobber, også tittet hun på meg og så på meg opphisset. Hun må jo ha trodd at jeg var et steg fra å få hjerneblødning. Det virket plutselig som hun testet meg når hun spurte så fint om hun også kunne få et tennisarmbånd, når hun ikke engang spiller tennis.

Hun må jo ha trodd at jeg er helt gal når jeg sa "Det går bra det elskling." Hun var nok ganske nært seksuell tilfredsstillelse av all shoppingen. Med et kjempestort smil sier hun til slutt: "Jeg tror at vi har shoppet nok, vi går og betaler."

Jeg kunne knapt holde meg når jeg endelig sa: "Nei elskling, jeg føler ikke for det."

Man kunne bare se hvor hvit hun ble. Haken hennes falt i bakken og hun så ut som et stort spørsmålstegn.

Før hun får samlet tankene og sagt noe, sier jeg: "Elskling, jeg vil bare at du skal få holde i tingene en stund. Du har ikke tilstrekkelig kontakt med mine finansielle behov som mann for at jeg skal kunne tilfredsstille deg som kvinne."

Når hennes panikk var på vei til å gå over i sinne, tilførte jeg: "Hvorfor kan du ikke bare elske meg for den jeg er, ikke bare for det jeg kjøper til deg?"

Tydeligvis skal vi ikke ha sex i kveld heller...


Happy Valentine's Day ;-)

mandag, februar 13, 2006

Nostos+algos: Hanne og Elisabeth

 
 Posted by Picasa

 
 Posted by Picasa

Helt siden onsdag forrige uke har jeg hatt perioder der jeg har vært sinnssykt nostalgisk. Etter undervisningen på onsdag, satt jeg og andre PPU-folk og spiste dagens på Frederikke. Under middagen fikk jeg plutselig øye på ei jeg med en gang kjente igjen. Men jeg visste ikke hva jeg skulle tro, så jeg fortsatte å stirre. Plutselig gikk det opp for meg at det var Hanne, ei jeg gikk i klasse med i tre år på katta. Det var naturligvis ganske rått da vi begynte å prate sammen og ikke minst rekapitulerte hva som hadde skjedd i livene våre de siste sju årene :-) Hanne er utdannet allmennlærer og har jobbet to år på Krossen skole og Samfundets skole i Kr.Sand. I fjor høst begynte hun på bachelor i psykologi på Blindern.

Ikke nok med dette: det viste seg at nostalgien fra onsdagen bare skulle fortsette... Nostalgigrafens pil skulle peke proporsjonalt oppover for hver dag i løpet av helga. Jeg hadde nemlig fått MSN-adr. til Elisabeth fra Hanne, men jeg hadde ikke de store forhåpningene om å chatte med henne da jeg fikk vite at hun bor i Argentina og ikke er så ofte på nettet. Men på lørdag logget Elisabeth på på MSN, og vi chattet selvsagt lenge. Elisabeth er da ei annen jente som jeg gikk tre år på vgs sammen med. Hun hadde jeg ikke sett eller snakket med i hele sju år, mens Hanne hadde jeg sett et par ganger da jeg hadde vært en svipptur i Kr.Sand. Så nostalgifølelsen var utrolig sterk da jeg kom i kontakt med Elisabeth :-) Hun er sammen med en som heter Diego, og de har bodd sammen i Argentina siden 2000! Til jul regner hun å bli ferdig med journalistikkstudiene og flytte tilbake til Norge (selvsagt sammen med Diego).

Jeg er veldig glad for å ha kommet i kontakt med Hanne og Elisabeth. Fra før har jeg hatt god og jevn kontakt med Hilde og Ingrid fra vgs. Nå er det snakk om å planlegge en "Reunion - 10 years after" - ti år etter at vi begynte på katta... :-)

I helga tok altså nostalgien overhånd. Så jeg googla faktisk alle i eks-klassen for å prøve å finne ut av hva de gjør i dag. Og spennende nok, vet jeg nå hva cirka halvparten i klassen driver med i dag! Det var bl.a. veldig morsomt å se at ei i klassen har blitt vokalist i et band og gitt ut plate!

søndag, februar 12, 2006

Digitalt "snake"-spill, spill nr.5

I dette spillet bruker du også piltastene. Du kan gå gjennom veggene. Og det lønner seg veldig å ta de store blinkende "rundingene". Lykke til! :-)

Moderne snakespillet finner du her.

High score:

1) Tony (1233)
2) Magnus (864)
3) Eilert (765)
4) Anna (198)
5) Frank (144)

SIST OPPDATERT 12.02.2006, KL.21:08

lørdag, februar 11, 2006

Kåra til beste stand

 


I dag var jeg på Norges desidert størte yrkes- og utdanningsmesse i Oslo Spektrum (bildet). Jeg stod, sammen med flere andre, på stand for UiO. Fram til nå i år har jeg som kjent vært på flere videregående skoler på Østlandet og stått stand/informert om studier på UiO. Det har vært kjempespennende og lærerikt, og jeg har fått kompetanse/erfaring som jeg definitivt kan bruke til noe senere. UiO er jo mye mer enn bare studier, så det har vært mange områder å dekke, bl.a. alt det SiO og lånekassen tilbyr.

Jeg har møtt alt fra 15-åringen som skal begynne på vgs, men ikke vet hvilken studieretning han/hun skal velge, til pensjonisten som har lyst til å spe på med litt flere "snicye" fag på cand.politen sin. Alt fra vgs-elever som er fast bestemt på å bli lege, til elever som ikke aner hva de skal bli i det hele tatt. En stor del av jobben har vært å informere, men kanskje en like stor del har vært å være en veileder eller rett og slett en noen kan prate med. Det har vært et stort ansvar, men også et stort privilegium, å ha vært med å påvirke unge menneskers fremtidsplaner.

Den mest hektiske delen er over (søknadsfristen for samordna opptak er jo 15.april), så for øyeblikket har jeg ikke flere oppdrag.

Men tilbake til overskriften og det som egentlig trigga meg til å skrive dette innlegget: Gleden var utrolig stor da UiO i dag ble kåra til beste stand i Oslo Spektrum :-D (kan det ha vært fordi jeg var med i år? hehe). Posted by Picasa

fredag, februar 10, 2006

Min kjære søster

 
 Posted by Picasa

Nå er det slik at jeg ikke har noe familie utover "kjernefamilien" i Norge. Mange ganger tenker jeg hvor godt det hadde vært å ha besteforeldre, tanter og onkler. Denne "mangelen" har nok preget meg som person. Uten tvil. F.eks. har jeg aldri i hele mitt liv vært i en begravelse! Ikke det at det er så morsomt, men man lærer sikkert noe av det også. Jeg har heller aldri vært i et bryllup! Hvor sykt er det? (Nå skal det sies at jeg skal - for første gang altså - i bryllup nå til sommeren, hehe).

De som har slektningene sine i nærheten, kan lett ta det for gitt. Sånn sett har det kanskje vært positivt for meg. Jeg er blitt "tvunget" til å reflektere over situasjonen - og har kanskje lært å sette mer pris på de få familiemedlemmene jeg har her i Norge :-)

Jessica (bildet), 29 år, er den eneste jenta i søskenflokken vår på fire. Hun er ei veldig dyrebar søster å ha. Jessica og jeg var liksom de to som kom best overens blant søsknene. Det henger bl.a. sammen med at hun mer eller mindre var mor for meg da jeg var liten. Hun passet mye på meg. Og da vi ble eldre, så hadde vi to hele tida god kontakt. Hvis jeg skal bruke tre beskrivende adjektiv om Jessica, må det bli snill, omsorgsfull og tilgivende. (Finnes det ikke et godt norsk ord for en person som er flink til å tilgi ting? hmmm... "tilgivende" finnes faktisk ikke i ordboka!).

På en måte har det vært litt slitsomt å ha Jessica som søster. På en positiv måte, hehe... Så å si alle vennene mine som møter henne, sier hun er så utrolig pen! Tror nok hun var ganske populær blant guttene på videregående ja ;-)

Jessica er utdanna tanntekniker ved Høyskolen i Oslo (hun har også et par år bak seg fra BI), og nå bor hun sammen med kjæresten sin Ronny på en så sentral plass som Vika (Oslo sentrum). Har du spørsmål til tannteknikeren, videresender jeg det gjerne til eksperten :-) Jeg har utrolig fine tenner selv, så jeg har ikke hatt det store behovet for å reparere på dem (ennå)...

Tusen takk, Jessica, for at du er søstra mi :-) Håper å se mer til deg fremover!

torsdag, februar 09, 2006

I wish I could turn back time

I dag oppdaget jeg at grunnen til at jeg ikke har kunnet ha en finere layout på bloggen min, f.eks. lenker til internettadresser, er at jeg bruker Opera for å sørfe på internett - og ikke Internet Explorer (brukte Explorer tidligere, og da var det mye mer klikk/feilmeldinger).

Denne oppdagelsen gjør at jeg nå får en mye bedre layout på bloggen :-) Er det noen spesielle lenker du savner, så er det bare å si fra!

Mvh
Red.

onsdag, februar 08, 2006

Språkpolitiet

Er det noe spesielt du irriterer deg over når det gjelder språkbruk? Jeg har hørt argumentet "i muntlig språk kan man si hva man vil" - og det er jo for så vidt riktig, men hvorfor ikke være korrekt? Og i skriftlig språk (f.eks. brev/stil/artikkel) er det enda viktigere å være korrekt (basert på offisielle rettskrivningsnormer).

Her er noen få ord og uttrykk jeg irriterer meg mest over når de sies/skrives feil:

Et potensial (og ikke et potensiale)
En kompliment (og ikke et)
Å stille spørmål (og ikke å spørre)
Å begå selvmord (og ikke å ta)
Jf. (og ikke jfr.; forkortelse for "jamfør")
Ev. (og ikke evt.; forkortelse for "eventuelt")
I fjor, i hvert fall, etter hvert o.l. skrives ikkeiettord!
Moro (og ikke morro)

Litt nerdete, men likevel... :-)

SIST OPPDATERT 28.02.2006, KL.19:58

Kult spill nr.4

Takk igjen Daniel, for nyyydelig spill :-) Linken finner du her.

Dette spillet minner ganske mye om det første spillet jeg la ut på bloggen. Men her bruker vi piltastene på tastaturet, og ikke musa. Det er jo bra for de som har bærbar da :-)

Om å gjøre å treffe firkanten flest mulig ganger med den store svarte rundingen.
Lykke til!

50 poeng bør vel være en fornuftig grense for å komme seg inn på high score lista.

Hall of Fame:

1) Den legendariske Marius (145)
2) Espen (135)
3) Anders (125)
4) Tony (110)
5) Magnus og Marius (105)
6) Ola og Anna (85)
7) Eilert (60)
8) Frank (55)

SIST OPPDATERT 14.02.2006, KL.01:15

mandag, februar 06, 2006

Iran, kapittel 1

 
 Posted by Picasa

 
 Posted by Picasa

Persia. Tepper. Islam. Prestestyre. Khomeini. Olje. Tehran... Vet den gjennomsnittlige nordmannen mer om Iran enn dette? Jeg har erfart at nordmenn flest vet forsvinnende lite om Iran. Ikke så rart kanskje, med tanke på den store avstanden geografisk, og ikke minst kulturelt. I tillegg har vel ikke iranske myndigheter vært flinke nok til å "møte" den vestlige kulturen.

Iran er veldig mye oppe i media for tida, spesielt i forbindelse med to saker: anrikning av uran (det som Vesten ser på som trussel) OG aggressive iranske demonstranters reaksjon på Muhammed-tegningene. Når disse sakene er ute av verden, hører vi vel det "vanlige" igjen om Iran gjennom mediene: nye konflikter med Vesten, oljenyheter, henrettelser av mindreårige, kvinners rettigheter (eller mangel på dem, ifølge vestlig media).

Det bor flere tusen iranere i Norge. ca. 12000. Å ha kunnskap om og ha kjennskap til den iranske kulturen og det iranske folket kan bidra til færre fordommer, mindre intoleranse, og dermed smidigere kulturkontakt mellom to så å si ytterst forskjellige kulturer. Nå virker det som om jeg tar på meg en svært så ambisiøs oppgave, men man må jo begynne et sted, og hvorfor ikke på bloggen min? :-) Jeg håper på kommentarer, innspill, spørsmål, eller hva det måtte være...

På bakgrunn av det jeg har skrevet til nå, ønsker jeg innimellom alt det andre jeg skriver på bloggen min å formidle stoff om Iran, det iranske folket og deres kultur. Jeg synes det er viktig at det blir gjort noe med det skjeve bildet media gir av Iran. Det er jo alltid fokus på negative ting i media når det gjelder "fjerne" land.

Håper dette blir interessant lesning :-)

Aller først litt fakta om Iran:

Hovedstad: Tehran
Befolkning: ca. 68 mill. (dvs. over 15 ganger flere enn i Norge!)
(hvorav ca. halvparten er persere; 98% er muslimer; gj.snittslevealder er 69,96)
Areal: 1,648,000 kvadratkm. (dvs. ca. 5 ganger større enn Norge!)
3-på-topp naturressurser: olje, gass, kull
Høyeste fjell: 5,671 moh.
Provinser (eller "fylker" om du vil): 30
Frigjørings-/nasjonaldag: 1.april 1979
Valuta: rial (mynter) og tåmæn (sedler)

Det er veldig mye å si om Iran. Det er for meg fornuftig å beygynne med iransk historie. Historien forteller oss mye om hvorfor og hvordan vi lever som vi gjør i dag. Men det får nesten vente til neste kapittel...

søndag, februar 05, 2006

Dagen-derpå-spill

Takk til Daniel for linken :-)

Får du over 50 meter, kommer du på high score lista, og viser selvsagt at du klarer deg også på fylla:

1) Espen og Anders (83)
2) Tony (78)
3) Marius (75)
4) Daniel (56)
5) Frank (51)

Lykke til!

SIST OPPDATERT 07.02.2006 KL.22:40

lørdag, februar 04, 2006

Muhammed-tegningene: ytringsfrihet vs. religionsfrihet

 
 Posted by Picasa

 
 Posted by Picasa

Jeg hadde fått med meg at noen hadde utgitt karikaturtegninger av profeten Muhammed, men når jeg sørfer i dag og oppdaterer meg på nyheter, blir jeg helt sjokkert. Lamslått. Jeg måtte lese flere titalls artikler bare for å få med meg hva som har skjedd de siste 24 timene.

Kort fortalt: danskene trykket Muhammed-tegninger i Jyllands-Posten høsten i fjor; nordmennene gjorde det samme i et kristenmagasin nå i januar; senere har tegningene blitt trykt i en rekke andre land - Tyskland, Spania, Italia, Frankrike, Jordan...; de to siste dagene har muslimer over hele verden protestert vilt over tegningene; mange europeere er blitt banka opp, steiner og granater er blitt brukt i demonstrasjonene; boikott av europeiske varer, brenning av flagg;, trusler om vold, ødeleggelser, krig og selvmordsbombing osv. Så å si hele verden, politikere, og diverse organisasjoner er blitt trukket inn i saken.

I islam er det forbudt å avbilde profeter/Gud - men hvorfor alle disse voldsomme reaksjonene? Det er mange andre ting som også forbys i islam, men de forbudene blir jo brutt hver eneste dag av ikke-muslimer. Hvorfor er det ingen reaksjoner fra muslimer på de tingene? Kanskje fordi tegninger av Muhammed er en "ny" ting? Kanskje de ikke hadde brydd seg om tegningene dersom de ble en hverdagsting?

Det er nå en gang slik at dette forbudet finnes i Koranen. Og de som ikke tolker hellige skrifter ut fra den sosiale og kulturelle konteksten de bor i - altså religiøse fundamentalister - står hardt ved dette forbudet, som alle andre forbud i deres religion. Men hva frykter de? Kan de ikke bare være tilfredse med å tro at de som publiserer tegningene havner rett i helvete når de dør? Tror de virkelig at Muhammed mente dette forbudet må forsvares med alle mulige trusler og vold? Er de virkelig så dumme? Som en islam-ekspert har uttrykt det: "Slik jeg kjenner islam, er dette veldig «uislamske» reaksjoner. Muhammed ville tilgitt, og ikke reagert slik som dette."

Denne saken viser klart problemet med ytringsfriheten. Hvor langt skal den gjelde? Noen vil kanskje si "så lenge ingen føler seg krenket". Er ikke det veldig vanskelig i praksis?

Budet som burde overkjøre alle andre bud i alle religioner, synes jeg er nestekjærlighet. Alle burde vise respekt og toleranse for andres meninger. Om man blir utsatt for religiøst krenkende uttalelser eller hendelser, så bør man ikke hevne seg. Vold bare avler vold. Det er jo ingen tvil om det.

Faktisk hadde situasjonen for muslimene i Vesten begynt å bedre seg etter 11.september og World Trade Center. Diskriminering, selvmordsbomber-stempling, utestengning fra arbeidsmarkedet osv. var hverdagen for mange muslimer etter 2001. Nå, cirka fem år etter, er situasjonen satt mange mange hakk tilbake igjen. Så man kan trygt si at muslimene ødelegger for seg selv. (Med "muslimene" mener jeg hele tiden de som står for "bråket" - selvsagt ikke de mange muslimene som tar avstand fra bruk av vold for å bli hørt).

Jeg oppfordrer alle til å fritt si hva de mener om denne saken. Overalt. Til alle andre. Ved å tie, eller la bråkmakerne skremme oss, hjelper vi dem faktisk... da seirer det som styrer hjemlandet mitt i dag: islamsk fundamentalisme.

PS: pratet om dette emnet med min kjære venn Daniel over MSN. Sjekk ut hans bloggside der han gjengir samtalen vår.

torsdag, februar 02, 2006

Jeg er blitt utfordret

 
 Posted by Picasa

For første gang blir jeg utfordret av en annen blogger. Denne bloggeren, ved navn Espen ønsker seg "tverrblogglighet" - et nydelig ord for øvrig :-) Utfordringen, som også vil gjøre siden min tverrblogglig, ligger i å svare på følgende:

FIRE JOBBER JEG HAR HATT

1) Avisbud for Fædrelandsvennen
2) Butikkmedarbeider
3) Kundebehandler og vaktleder i et inkassobyrå
4) Lærer

FIRE FILMER JEG KAN SE OM IGJEN

1) Casino (1995)
2) Grease (1978)
3) Face/Off (1997)
4) Pulp Fiction (1994)

FIRE STEDER JEG HAR BODD

1) Tehran
2) Fauske
3) Kristiansand
4) Oslo

FIRE TV-SERIER JEG LIKER

1) Seinfeld
2) Simpsons
3) South Park
4) hmmmmm... ser egentlig lite på serier

FIRE MATRETTER JEG LIKER

1) Ghårme sæbzi (iransk)
2) Chåle kæbab (iransk)
3) Lobia pålå (iransk)
4) Bryani (pakistansk)

FIRE TING JEG VIL GJØRE FØR JEG DØR

1) Skrive og få publisert minst en bok
2) Reise gjennom hele USA
3) Sørge for at jeg får spist favorittrettene mine så mye som mulig
4) Hoppe i fallskjerm - fra så stor høyde som overhodet mulig

Denne tverrblogglige utfordringen gis herved videre til Magnus og Marius.

Hva er det beste i livet?

Noen vil kanskje si at faget de studerer er det beste i livet. Andre vil kanskje ha hobbyen(e) sin(e) som det beste. Eller kanskje studiefaget og hobbyen sammenfaller helt - og virkelig er det beste i livet?

Det jeg mener med "beste i livet" er rett og slett: hva gir meg mest nytelse i livet?

Personlig har jeg fire favoritter. De har gitt meg - og gir meg - mye nytelse, både fysisk og psykisk. De er: 1) MAT. (Jeg digger å spise! Jeg får aldri nok! Har en STOR tallerken her på hybelen; den skal erstatte vanlige pingletallerkener. Hadde jeg ikke hatt høy forbrenning, hadde jeg vel veid godt over 100 kg :-) På universitetet har det blitt mye "stor dagens" da jeg sjelden blir mett av "dagens"), 2) SEX. (Hallo! Hadde ikke sex vært noe av det beste i livet, hadde ikke vi gutter stadig blitt møtt med uttalelsen "dere gutter tenker jo bare på én ting!"), 3) SØVN (åååå det er så deilig med søvn, spesielt når man virkelig er trøtt og sliten... middagslur er også sinnssykt deilig!), 4) Å GJØRE FRA SEG (igjen, som søvn, er det utrolig deilig å få lov å gjøre fra seg, det være nr.1 eller nr.2, når man virkelig mååå... spesielt når du har måttet holde deg i lang tid. Det er så befriende... fødsel må jo bare være ti ganger bedre, eller hva? hehe).

Har tenkt tanken om å kunne kombinere de fire favorittene mine...spise og gjøre fra seg skulle vel ikke være noe problem; det har jeg sikkert gjort en eller annen gang! Ikke en hel middag da, men... ellers blir det vel ganske så vanskelig å kombinere nytelsene, eller hva? Vel, med mindre man har spesielle interesser, som å bli bæsja på under sexakter...

Mmmmm... nå skal jeg hvert fall sove - da får jeg én favoritt oppfylt nå umiddelbart :-)

Mmmmm...