Søk i denne bloggen

onsdag, mars 01, 2006

Hjemlandet mitt Iran, kapittel 2


Det er kvartårsjubileum for bloggen min i dag! Jippi! Blogger har jo vanligvis ikke så lang levetid, i hvert fall ikke så aktive over lang tid. Anyways, her kommer kapittel 2 om Iran som jeg lovte tidligere. Jeg begynner med historie. Jeg har ikke fått noen kommentarer på hva som kunne vært interessant lesning, men jeg håper likevel dette faller i smak :-) Historien blir kronologisk, slik at fortsettelsen følger senere. Jeg er veldig interessert i å vite hva DU kunne likt å lese mer om hva angår Iran - helt fra perserrikets begynnelse til i dag (alt innafor historie, kultur, politikk, språk, geografi, religion osv), så det er bare å legge igjen kommentarer.

PERSISKE DYNASTIER

Det persiske riket

I perioden før 1935 hette Iran Persia. Det persiske riket har en historie som går helt tilbake til 3000 år f.kr. I Achaemenid-perioden (648-330 f.kr), ledet av kong Kourosh (Cyrus), var perserriket på sitt største (se bildet), fra India i øst til Egypt i vest. I denne perioden kan vi si at den første persiske staten ble til. Den berømte Persepolis, som er unik i antikk arkitekturs historie, var hovedstaden. Andre viktige konger enn Kourosh var Darius og Xerxes, sistnevnte ganske kjent i Vesten (kanskje fordi han nevnes i Bibelen?).

Ordet ”persia” kommer av at Kouroshes viktigste klan het ”pars” – den hellenistiske formen ble ”persis”, som da senere er blitt til ”persia”. For en språkmann som meg, er det spesielt interessant å se at mange persiske ord fra denne tiden har kommet inn i det engelske språket i ettertid. Noen eksempler er bazaar, shawl, orange, lemon, melon, peach, spinach.


Dette var en fredfull periode i Persias historie. Handel, kunst og arkitektur stod i sentrum (bildet er fra Darius’ slott). Perserne på denne tiden var et folk som ble karakterisert som ærlige og redelige.

Den makedonske kongen Aleksander den store var den som skulle få kneblet perserriket i år 331 f.kr. Men Aleksander døde ung, slik at to andre riker, henholdsvis kalt Partiansk og Sassanid, stod for to mektige perserriker etter ham.


Invasjoner


Det neste som skjedde, var arabernes invasjon av Perisa, som innebar islamisering. Dette gjorde slutt på den persiske religionen zarathustrismen (en av de første monoteistiske religionene, stiftet ca. 1000 år f.kr; bildet ved siden av er religionssymbolet). Og arabisk ble det nye lingua franca.

På 1000 og 1100-tallet invaderte tyrkere deler av Persia. Senere, fra 1200 til 1400-tallet, kom det flere mongolske invasjoner. Mange tenker umiddelbart på Djengis Khan, men verre enn ham var Timur, som for eksempel slaktet 70 000 mennesker i Isfahan (by i Iran) og lagde en svær pyramide av alle hodeskallene.

11 kommentarer:

frank sa...

Gjerne meir om alt knytt til Iran, men særskilt språk, kultur og religion, takk:-)

Anna sa...

Interessant lesning! Jeg ønsker meg et eget kapittel om det persiske språket. Både i et diakront og synkront perspektiv:-) Gleder meg nok en gang til neste kapittel...

Frank sa...

You said it, linguistic sister:-)

Sverre sa...

"Det er vanlig å referere til Iran som det persiske riket i perioden før 1935". Kvat skal det tyda?

'Orange' er dravidisk, ikkje persisk. 'Melon' kjem frå ei vulgærlatinsk stytting av eit greskt ord. 'Peach' er rett og slett ordet 'persisk', so det er litt drjugt å segja at det er eit persiskt ord. At 'spinach' og 'lemon' kjem frå persisk er helder ikkje so visst.

Zarathustrisme kann vel knapt segjast å vera monoteistisk. Rett nog er Ahura Mazda hovudguden, men det er ein brota med andre gudar au.

Lektor Burner sa...

Litt rar formulering der kanskje...skal klargjøre det i innlegget.

Når det gjelder låneordene må jeg arrestere deg gitt. "Orange" kommer fra sanskrit "narangah" (dette vet du jo mye bedre enn meg tenker jeg), med lån OPPRINNELIG fra det persiske ordet "naranj". (I Wikipedia, som jo er en velkjent og pålitelig leksikon, står det nettopp dette: "Orange derives from Sanskrit nāraṅgaḥ "orange tree", with borrowings through Persian nārang, Arabic nāranj, Spanish naranja, Late Latin arangia, Italian arancia or arancio, and Old French orenge, in chronological order." - legg merke til "in chronological order".

"Melon" er slettes ikke fra gresk. Ikke opprinnelig. For å si det sånn: før cirka 1500 f.kr. hadde du ikke gresk. Mens melon ble dyrket i Persia 2000 f.kr.

Etymologien til "Peach" kan jeg være enig med deg i, men skjønner ikke at det er mindre persisk ord av den grunn.

(De to andre ordene er også fra persisk. Kom gjerne med motargument MED belegg hvis du fortsatt betviler).

Når det gjelder zarathustrismen, er jeg mer enig enn uenig. Det er nok diskutabelt om man kan kalle religionen monoteistisk. Men den blir ofte referert til som "en av de tidligste monoteistiske religionene". Du har i tillegg diverse ånder og engler som er gode og onde. Poenget er at de gode og de onde maktene har BEGGE lik stilling eller "verdi" i zarathustrismen. Slik sett skiller den seg vel fra de klassiske monoteistiske religionene, der det gode er overordnet det onde. (Kunne skrevet dette i innlegget, men måtte begrense det).

Iversen sa...

Den noenlunde seriøse diskusjonen her skal jeg ikke blande meg inn i, men jeg syns det er å strekke strikken langt når du sier at wikipedia er et pålitelig leksikon.

For eksempel var det en nydelig forvirring der i halve 2005 om hvem som egentlig var hvem av døperen Johannes og evangelisten Johannes. Det er vele n grunn eller fire til at skikkelige universitetsoppgaver er wikipediareferansefrie.

Lektor Burner sa...

Ja, den kritikken har jeg hørt før. Man må nok være forsiktig med fakta fra Wikipedia, MEN visse fakta er basert på forskning (du kan finne referanser på bunnen av sida).

Nå har jeg slått opp i en annen kilde, nemlig The American Heritage® Dictionary of the English Language. Der står det f.eks. om "Orange":

"The word is possibly ultimately from Dravidian, a family of languages spoken in southern India and northern Sri Lanka. The Dravidian word or words were adopted into the Indo-European language Sanskrit with the form nraga. As the fruit passed westward, so did the word, as evidenced by Persian narang and Arabic nranj."

Altså "possibly" fra dravidisk, som Sverre påstår. Her er det usikkerhet. Det som tydeligvis er sikkert, er at ordet kom i Indoeuropeisk gjennom Sankrit, deretter ble det spredt vestover geografisk, først til Persia selvsagt siden perserriket grenset tett til det indiske kontinentet. ALTSÅ: tenker man på språk som er i bruk i dag, så er det nok ganske fornuftig å si at "orange" stammer fra persisk (mer presist: gjennom Sanskrit).

I Webster's Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Language står det samme: "[... Sp naranja < Arabic naranj < Persian narang < Sanskrit naranja]"

"Spinach" fant jeg også i sistnevnte kilde, som ER pålitelig, Iversen:) - der står det "[MF Spinache < OSP espinaca < Arabic isfanakh < Persian]"

Og "lemon": "ML limo < Persian limu/limun]"

Bobby Burner sa...

Interessant å se at det er flere som vil vite mer om Iran. Kan også på det sterkeste anbefale "CAIS-The Circle of Ancient Iranian Studies" som har website: http://www.cais-soas.com/CAIS/frontpage.htm

Lykke til

Bobby Burner sa...

Enda en meget innholdsrik side: http://www.iranchamber.com

Marthe sa...

jeg lurer på hvorfor du skriver: " på denne tiden var perserne kjent som ærlige og redelige". Er de ikke det fortsatt? i såfall når forandret det seg? " perser" refererer vel til befolkningen i Iran fortsatt ?

forøvrig vil jeg vite mer om zarathustrisme.

Lektor Burner sa...

Gode spørsmål, Marthe! :-)

"Ærlige og redelige" synes jeg er interessant som historisk kilde. Spesielt fordi dette er såååå lenge siden! Ellers skal vi jo være forsikige med å forbinde visse personligheter med visse folkegrupper :-)

Ja, perser referer til befolkningen til Iran. (Mens "iraner" er en mer overordnet term, som referer til andre folkegrupper også - i tillegg til persere - sånn som pashtuere, kurdere, baluchere.)

Zarathustrismen er kjempeinteressant! Jeg skrev særoppgave om det på vgs. Alle ønsker skal bli hørt i senere innlegg :-)