Søk i denne bloggen

lørdag, april 29, 2006

King of the road




Endelig kommer dette noe overraskende innlegget som jeg har villet publisere i 2 uker. Uka før påske kjøpte jeg meg ny bil (se bildene)!!! Litt impulsivt, samtidig godt planlagt. Til og med timene før kjøpet fant sted, ante jeg ikke at jeg virkelig skulle kjøpe en så deilig bil. Jeg ville bare se på biler, som jeg har gjort ved flere anledninger de siste årene. Så endte det altså med at jeg ble overbevist om at jeg bare måtte slå til. Jeg har egentlig savnet å ha bil helt siden siste bilen jeg hadde i 2000. Endelig er drømmen oppfylt med å kjøpe en ordentlig bil! :) Den fra 2000 var en gammal VW Golf (1983), som jeg bare hadde i et halvt år. Denne nye bilen er en Audi A3 Ambition (2002), som jeg regner med å ha i flere år framover.

Grunnen til at jeg ikke har publisert dette innlegget før nå, er fordi jeg ville overraske de fleste med kjøpet :) Selvsagt først og fremst Anna. Så i 2 uker har jeg måttet holde dette hemmelig, da jeg først fikk bilen i forgårs! Og gjett om Anna ble overraska! Hun kunne faktisk ikke tro det før hun fikk se vognkortet :D

Litt mer om babyen min, Sheila: 102 HK, 1,6 L motor, 42000 km; noen nevneverdige deiligheter er ESP (Electronic Stability Program), Automatisk klima/AC, "sportsunderstell", "sportsseter", setevarmer, lærratt, el. vinduer (alle 4), el. speil, radio/CD, aluminiumsfelger på alle 9 dekkene (1 dekk er reservehjul), midtarmlene, fj.sentrallås, startsperre + + Den er kjøpt hos forhandler og 6 måneder garanti følger med.

Sheila er veldig strøken og sprek. Den er selvsagt herlig å kjøre :) Blir godt å ha 3 måneder lang sommerferie fra 12.mai med Sheila. Og ikke minst å bruke den til og fra praksis 8 uker til høsten.

Jeg har valgt Sheila fremfor 3000 DVDer på Platekompaniet eller 6607 halvlitere på Kjeller'n. Og jeg betalte SELVFØLGELIG cash... jeg er da bare en fattig student ;)

lørdag, april 22, 2006

Mobilkultur

 

Jeg husker jeg ventet lenge før jeg skaffet meg min første mobiltelefon. Ja, så lenge som mulig. Helt til jeg skjønte at personsøker er "ut" og alle vennene mine hadde skaffet seg mobiltelefon. Siden da har jeg hatt 4 mobiltelefoner, inkludert den nåværende (som er lik den på bildet). Også har jeg alltid hatt samme telefonnummer; skulle da bare mangle. Og selvfølgelig alltid hatt Telenor som operatør; viktig å være trofast.

De som kjenner meg, vet at jeg er en flittig bruker av mobben. Og ofte får jeg kommentaren "sykt så fort du skriver meldinger!" Det er nok noe i det også. Jeg bruker begge tomlene når jeg skriver, og jeg bruker ordboka, og jeg kan skrive uten å se. Utvilsomt er det SMS-funksjonen jeg bruker aller mest.

Det som er sprøtt å tenke på i dag, er at jeg brukte cirka 3000 kroner i måneden på mobiltelefon høsten 2000. Da hadde jeg abonnement. Etter det gikk jeg over til kontantkort, og har siden klart å begrense meg til cirka 600 kroner i måneden.

Jeg elsker mobiltelefon! Helt genialt kommunikasjonsmiddel... som i tillegg minner meg på avtaler og ærender, vekker meg hver morgen og viser meg klokka når jeg vil. Jeg klarer meg ikke uten den.

Ordet mobilkultur er nå et etablert ord i språket vårt. Har man mobiltelefon, så bør man jammen meg også ha mobilkultur. Ellers blir det mange frustrerte, bl.a. meg. Ingenting er verre enn mangel på mobilkultur; det er jo som å kjøre bil uten å følge de implisitte trafikkreglene (f.eks. at du ikke skal kjøre under fartsgrensa!).

For meg er det følgende kjernen i det å ha mobilkultur:
* Alltid ha med seg mobiltelefonen overalt. Unntak er hvis det er upraktisk å ha den med seg, f.eks. på fotballtrening eller i dusjen.
* Skru av lyden på steder du burde gjøre det, f.eks. forelesninger, kino, møter; MEN ha på vibrasjon, slik at du med en gang kan sjekke hvem som kontakter deg.
* Helst ha den på 24 timer i døgnet.
* Ta telefonen så fort som råd når noen ringer.
* Får du en SMS med direkte spørsmål, må du svare. Helst med en eneste gang.
* Aktiver "samtale venter" på telefonen din, slik at du kan ha flere samtaler samtidig. På denne måten kan du se hvem som ringer deg selv om du sitter i en telefon, og da kan du f.eks. si til den andre personen at du sitter i en telefon men ringer tilbake.

mandag, april 17, 2006

# Ellers mellers #

Endelig har masteroppgaven min kommet på UiOs nettsider. Det gjør det mulig for meg å legge ut en lenke slik som her, og de interesserte kan lese et kort sammendrag av oppgaven der og ev. gå inn på pdf.filen lagt ut på den sida og lese hele oppgaven (det siste er vel heller litt utopisk tenkt?).

I morgen begynner det travle livet igjen, med studier og jobb. Har vært deilig med noen fridager, men man blir fort for lat, så det er nok sunt å komme i gang igjen :) Kielturen var grei, men vi merket fort at det ikke var noen på vår alder blant klientellet, for å si det mildt. Høydepunktene var de tre buffetene - 1 lunsj- og 2 middagsbuffeter. Det var så mye usannsynlig deilig mat at jeg tror jeg har lagt på meg 5 kilo. Ellers kjøpte jeg en del godteri, bl.a. skumbananer, sure vingummier, saltpastiller og lakris- og kaffedrops.

       
Dette bilde viser Kiel sett fra båten.





Her ser du et utvalg av de kalde rettene som ble servert. Mye deilig. Ser du nærmere på bildet, ser du én av representantene for "klientellet" nevnt ovenfor.





Enda mer deilighet. Og dette er som sagt bare kaldretter. Av varmretter fikk vi servert det du kan tenke deg av kjøtt-typer tilberedt på ulik vis, bakt potet, grønnsaker osv. Her var det bare å hive innpå, noe vi selvsagt gjorde. På de tre buffetene spiste vi tilsammen i 4,5 timer!





Et lite utvalg av desserten.





Måtte bare ta bilde av en av mine seks forretter :D Jeg digger sjømat, så dette var rene paradiset.





Her ser du Annas møte med krepsen. Eller krepsens møte med Anna. Alt ettersom.

fredag, april 07, 2006

The Easter stands for the door...

Deilig å bli ferdig med første praksisperiode og enda deiligere å ha påskeferie :-D

Skjer'a bagera? Dette semesteret har jeg faktisk hele fire arbeidsgivere, så det er ikke til å unngå å måtte jobbe litt i ferien også. Førstkommende søndag skal jeg jobbe på Chateu Neuf fra 11-19. Tradisjonen tro skal Pakistansk Studentersamfunn holde et arrangement for tusen potensielle studenter (altså VKII-elever). Jeg skal, ikke overraskende, representere Universitetet i Oslo. Der skal jeg ha en presentasjon i hovedsalen, for så å stå stand i flere timer.

 
På mandag kommer fattern på besøk, noe som jo er veldig koselig :) Han blir til tirsdag.

Men det jeg gleder meg mest til, er turen til Kiel fra torsdag til lørdag. Mmmmmm

Etter ferien blir det selvfølgelig studier igjen. På fast-jobb-fronten har jeg sagt ja til å igjen få en egen klasse to kvelder i uka på Folkeuniversitetet.

Jau, dette var høydepunktene for påska. Skal du noe morsomt/merkverdig/spennende i ferien?

Til slutt: Ønsker alle en riktig god og fredelig påske :)

onsdag, april 05, 2006

Norskfaget, del 2 av 3

"Jaaa, det var norskfaget da..." (hvis du ikke skjønte den, så gjør det ingenting).

Nynorsk! Er du norsklærer og ikke omfavner nynorsken med hele ditt hjertet og alle lemmer du måtte ha, så er det som å banne i kjerka! Jeg synes det er viktig å ha en passe kritisk holdning til det man beskjeftiger seg med. I hvert fall som lærer. Myndighetene bestemmer veldig mye av det som skjer i skolen i form av lover og læreplaner. På 90-tallet ble det obligatorisk for læreren å følge læreplanen. Nettopp derfor synes jeg det er ekstra viktig å tenke kritisk, slik at vi ikke bare blir noen brikker i et stort (makt)spill.

Misforstå meg rett (sykt klisjé-uttrykk!). Jeg mener at nynorsk bør være like selvfølgelig, ja helst mer selvfølgelig, enn bokmål i skolen. Egentlig skammer jeg meg over at jeg behersker bokmål mye bedre enn nynorsk. Men det er ikke min skyld. Jeg gjorde mitt beste i nynorsktimene. I de få timene vi hadde. Ikke har jeg fått den inputen jeg har trengt heller. Lærebøkene mine var på bokmål. Så å si alt i media også. Kristiansands- og østlandsdialekten kom på toppen av alt.

Dette er mer eller mindre virkeligheten for de veldig mange nordmennene som ikke møter/bruker nynorsk til daglig. Hadde jeg vært nordmann, hadde jeg følt meg undertrykt. Rett og slett! For hva er mer norsk enn et skriftspråk basert på norske dialekter? Som Aasen sa det selv, etter løsrivningen fra Danmark: "Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke."

 
Vil man ha et ekte norsk skriftspråk, så bør man satse på det. Norge har hatt 150 år på seg nå. Men det ser dessverre ikke lyst ut. Og noe bør, og vil gjøres i løpet av de neste årene. Nynorsk i skolen må bestemme seg. I det mest ekstreme tilfellet blir den avskaffet. Eller den blir gjort frivillig (slik som det nå er blitt på åtte skoler i Oslo). Eller eksamensordninga og karakterordninga blir gjort helt annerledes. Dersom ikke det blir satsa ordentlig på nynorsk, så mener jeg det er dette siste alternativet som er gunstigst i første omgang; hvorfor skal man stille helt urealistiske krav til elevene ved å ha egen karakter i nynorsk i andre og tredje klasse på vgs? Noen få timer med nynorsk og ufattelig lite input (både på skolen og ellers) er vel urimelig vurderingsgrunnlag? Skal enkelte elevers snittkarakter og muligheten for videre studier kunne avgjøres av en slik urettferdig karakter?

Hva mener jeg med å "satse ordentlig på nynorsk"? Bl.a. å ha som mål at halvparten av elevenes lærebøker er på nynorsk; generelt få nynorsken inn i klasserommet på implisitte og naturlige måter; legge av egne timer til nynorsk gjennom hele året, sånn som samfunnslære f.eks.; og samme satsningen bør man få i samfunnet ellers. Først da kan vi med god samvittighet stille krav til elevene. Først da kan de føle de blir vurdert på et rimelig grunnlag og for noe de ser nytten av.

mandag, april 03, 2006

Money, money, money...

 
Da har selvangivelsen kommet i posten. Like spennende hvert år. Men jeg må innrømme at jeg ennå ikke helt har skjønt opplegget. Som forventet inntektsgrunnlag har jeg 60 000 hvert år, men tjener alltid over det, slik at man skulle tro jeg får baksmell. But no! Jeg har pleid å få flere tusen igjen hvert år, og det er jeg veldig fornøyd med :) Det kan være en grunn til at jeg ikke har brukt tid på å sette meg ordentlig inn i regnemåten. (Må også legge til at jeg bruker tabellkort.)

Jeg har faktisk aldri fått baksmell. I forfjor fikk jeg 5000 igjen på skatten. I fjor 10 000. I år, selv om jeg tjente 90 000 spenn i fjor, får jeg igjen 10 500 kroner :-D Deeeeilig!

Takk, kjære skatteetaten. Og kondolanser meddeles til de som måtte ha fått baksmell.

søndag, april 02, 2006

Norskfaget, del 1 av 3

Som framtidig norsklærer er jeg naturligvis opptatt av utfordringer norskfaget står overfor. Det er flere av utfordringene som særlig er satt i fokus i forbindelse med PISA-undersøkelsene og overgangen til nye læreplaner (K06). Dette gjelder bl.a. den flerkulturelle skolen (Oslo-skolen) og innholdet i norskfaget (f.eks. litterære kanon). En annen utfordring, som har vært tilstede i den norske skole over lang tid, men som nå igjen får oppmerksomhet, er nynorsken. Disse tre utfordringene vil jeg kommentere i tre innlegg.

Man kan selvsagt diskutere i hvilken grad Norge er et flerkulturelt samfunn, med tanke på at kun 8% av befolkningen har en minoritetskultur (hvorav kun 6% ikke-vestlige). Til sammenligning består f.eks. USA av 25% minoritetsgrupper. Og spesielt kritisk er jeg til Norge som et flerkulturelt samfunn når vi ikke snakker om Oslo, for de aller fleste minoritetsgruppene er bosatt i Oslo. Men nok om det!

I norskfaget har det vært hete debatter om man skal operere med én felles læreplan i norsk eller fortsette med en egen læreplan for de med norsk som andrespråk. Jeg skal ikke gå inn på argumentene her, men det skal sies at Oslo har satt i gang prosjektet med én læreplan. Personlig mener jeg én felles læreplan er veldig uheldig. Idéen strider mot "tilpasset opplæring". I tillegg er det dumt å skjære alle minoritetsgrupper over én kam. Og jeg setter et stort spørsmålstegn ved lærernes kompetanse når det gjelder norsk i et andrespråksperspektiv (en positiv ting er likevel at det er satt i gang en storstilt kompetanseheving på dette området). Sist, men ikke minst, synes jeg denne generaliseringen av minoritetsspråklige har en politisk side ved seg. Den viser manglende forståelse og respekt for noe annet enn "det norske", det å bli "norsk" så fort som mulig og svært manglende forståelse for elever som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk. Ordet "segregering" er blitt brukt på egen læreplan og eget opplegg for slike elever, hvor jeg ville brukt ordet "integrering", men dessverre er det et faktum at norsk integreringspolitikk like gjerne kunne vært kalt assimileringspolitikk.

lørdag, april 01, 2006

Cogito, ergo sum

 
Jeg hadde egentlig tenkt å komme med en skikkelig aprilsspøk, men så tenkte jeg at det ville vært så forutsigbart å lese et noe utrolig innlegg publisert den 1. april, så jeg lot være; men så tenkte jeg på en metaspøk, nemlig å spøke om å spøke, og det er det jeg har gjort nå! Aprilsnarr! Hahaha! :-D