Søk i denne bloggen

søndag, april 02, 2006

Norskfaget, del 1 av 3

Som framtidig norsklærer er jeg naturligvis opptatt av utfordringer norskfaget står overfor. Det er flere av utfordringene som særlig er satt i fokus i forbindelse med PISA-undersøkelsene og overgangen til nye læreplaner (K06). Dette gjelder bl.a. den flerkulturelle skolen (Oslo-skolen) og innholdet i norskfaget (f.eks. litterære kanon). En annen utfordring, som har vært tilstede i den norske skole over lang tid, men som nå igjen får oppmerksomhet, er nynorsken. Disse tre utfordringene vil jeg kommentere i tre innlegg.

Man kan selvsagt diskutere i hvilken grad Norge er et flerkulturelt samfunn, med tanke på at kun 8% av befolkningen har en minoritetskultur (hvorav kun 6% ikke-vestlige). Til sammenligning består f.eks. USA av 25% minoritetsgrupper. Og spesielt kritisk er jeg til Norge som et flerkulturelt samfunn når vi ikke snakker om Oslo, for de aller fleste minoritetsgruppene er bosatt i Oslo. Men nok om det!

I norskfaget har det vært hete debatter om man skal operere med én felles læreplan i norsk eller fortsette med en egen læreplan for de med norsk som andrespråk. Jeg skal ikke gå inn på argumentene her, men det skal sies at Oslo har satt i gang prosjektet med én læreplan. Personlig mener jeg én felles læreplan er veldig uheldig. Idéen strider mot "tilpasset opplæring". I tillegg er det dumt å skjære alle minoritetsgrupper over én kam. Og jeg setter et stort spørsmålstegn ved lærernes kompetanse når det gjelder norsk i et andrespråksperspektiv (en positiv ting er likevel at det er satt i gang en storstilt kompetanseheving på dette området). Sist, men ikke minst, synes jeg denne generaliseringen av minoritetsspråklige har en politisk side ved seg. Den viser manglende forståelse og respekt for noe annet enn "det norske", det å bli "norsk" så fort som mulig og svært manglende forståelse for elever som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk. Ordet "segregering" er blitt brukt på egen læreplan og eget opplegg for slike elever, hvor jeg ville brukt ordet "integrering", men dessverre er det et faktum at norsk integreringspolitikk like gjerne kunne vært kalt assimileringspolitikk.

7 kommentarer:

Leif-Atle Heen sa...

Ååååå...

Hadde vi bare bodd i Finland! Den beste skolen i verden!

Anonym sa...

Go Finland :)

Sven sa...

Du Tony, siden du har krykker så kan du jo ... hehehe

Frank, the didactic queer sa...

"Og jeg STILLER et stort spørsmålstegn ved lærernes kompetanse når det gjelder norsk (...)."

Hehe, elles er eg særs samd:)

Lektor Burner sa...

Hei Sven! Har du lært deg å gå igjen? :)

Iversen sa...

frank: Er vel like korrekt å si "setter" som "stiller". Man kan vel til og med slippe greit unna med "plasserer".

frank sa...

Halla, Ivers, eg meinte at han må skrive "sette spørsmålstegn" i staden, men det heiter å stille spørsmål... Men dette er ikkje viktig for meg, eg berre erta Tony litt. Eit levande språk endrar seg jo heile tida, så eg vil ikkje framstå som språkpoliti:P Språkreglar er kunstige av natur...