Søk i denne bloggen

torsdag, august 31, 2006

To whom it may concern

Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen av din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte -

åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose - som er du.


André Bjerke, Med åtte roser

lørdag, august 26, 2006

Ett år er lagt til

... de andre 25 årene!

 

Jeg husker det var skikkelig stas å bli 18. Da åpna en helt ny verden seg. Da ble jeg liksom voksen. Så var det også stas å bli 20. Slutta å være tenåring. Etter det har det ikke vært så spesielt å fylle år.

Så nå gleder jeg meg til å bli 30. Kanskje det blir noe spesielt?

onsdag, august 23, 2006

United 93 - den måtte jo komme!

På søndag var jeg og så United 93 på kino. En rørende film som virkelig tar deg med til den dagen det skjedde, nemlig 9/11. Men i ettertid har jeg veldig ambivalente følelser om denne filmen. Jeg spør meg selv hva tanken bak denne filmen er. Ja, tjene penger selvsagt, men det er noe mer... Ja, hylle og minnes de døde... noe mer?

Ja, det tror jeg. Filmen starter med at du ser den ene av flykaprerne sitter i senga og leser høyt i Koranen dagen før kapringen skal finne sted. Under kapringen hører du dem drepe i Allahs navn. Bak spakene i cockpiten hører du dem be til Allah i faste muslimske bønnerop. Gjennom hele filmen er koblingen islam = ond veldig klar.

 
 
 

Amerikanerne ber Fader Vår når flyet holder på å styrte. Altså finner vi religiøs kobling den veien også, men da selvsagt i positiv forstand. For det er jo de uskyldige sivile som ber.

Nå tror ikke jeg at alle er så dumme at de blir overbevist om at kapringen hadde med islam å gjøre. Islamsk fanatisme kan hende, men ikke islam. Men dessverre finnes det mange ureflekterte folk der ute. Og mange unge også. Jeg er redd denne uheldige koblingen skaper mer fremmedhat og flere stereotypier enn det de måtte ha fra før.

Også synes jeg ærlig talt det er litt småkvalmt at det blir laget en film om de få som døde i USA, når man tar i betraktning alle de folka som har dødd under krigene i Irak og Afghanistan. Den som har makta og pengene får fortelle sin versjon av historien m.a.o. De amerikanerne som døde får sin hyllest. Og vi i Europa går god for det.

Skulle nok bare venta med å se filmen til den kom på DVD, tenker jeg nå!

lørdag, august 19, 2006

Om urinaler

 

Er det egentlig nødvendig med urinaler? Ja, det er jo sparsommelig ift plass - flere kan stå og tisse samtidig - i hvert fall i sånne lange urinaler. Men ulempen med de lange urinalene, der flere står og tisser i samme urinal, er at det kan lukte ganske bæd etter hvert. Sånn er det på Blindern i alle fall.

Vi kan vel i grunnen få gjort fra oss like fort i vanlig do? Ja, vi må ta opp dosetet hvis det ikke allerede er nede, men dét tar jo bare ett sekund.

 

Uansett om det er nr.1 eller nr.2 jentene går på do for, går de i sin egen private luke og kan kose seg uten fremmede rundt seg. Går vi gutter på vanlig do istedenfor urinal, er det så å si ensbetydende med at vi skal gjøre nr.2. Dét er litt kjipern, for går vi egentlig for nr.1, og bruker altså vanlig do og kommer fort ut igjen, kan andre tenke at vi kanskje er for sjenerte eller at det er noe galt "der nede" som ikke vi tør vise frem?

Ofte når jeg bruker urinaler, tenker jeg at det hadde vært sinnssykt praktisk å kunne vaske seg på hendene (ev. fingrene) før man må kneppe igjen buksa! Tenk alle de gangene du knepper igjen buksa først, og får bakterier og ev. urinrester på buksa. Fysj så ekkelt. Så hvorfor ikke ha en liten vask rett over urinalen? Det jeg faktisk pleier å gjøre, er å la være å kneppe igjen buksa før jeg har vaska meg på hendene. Men det ser bare litt dumt ut å gå til vasken før man har kneppa igjen buksa.

 

Når jeg tenker meg om, er det kanskje like greit at urinaler finnes. For det teiteste jeg vet om, er når gutter tisser midt i vannet i vanlig doklosett, slik at det kommer ganske høy tisselyd. Herregud. Hvorfor ikke bare holde slangen bittelittegrann lenger til høyre eller venstre, så man treffer selve klosettet, for å få fullstendig lyddemping?

torsdag, august 10, 2006

Antirasistisk bloggstafett

Iversens blogg blir jeg utfordret til å videreføre "antirasistisk bloggstafett". Iversen kommer selv med et sitat fra den nydeligistiske filmen American History X. Iskwew, som også blir utfordret av Iversen, kommer med sitat fra Marthin Luther King. Jeg skal komme med noen eksempler på rasisme fra mitt eget liv, og håper på den måten å gjøre det klart at rasisme slettes ikke bare rammer utlendinger med "rare" navn, utlendinger som ikke er "integrert" eller for den del utlendinger som er muslimer. Det er mye såkalt hverdagsrasisme der ute. Og ofrene er fra overalt i verden, men flest ikke-europeiske, ja helst ikke-vestlige. Gjennom eksemplene mine ønsker jeg også å understreke at selve myndighetene faktisk kan være like ille som befolkningen for øvrig. Håper mitt bidrag i denne "bloggstafetten" vekker noen antirasistiske sjeler som tør å stå imot og bekjempe hverdagsrasismen, som kanskje er den verste formen for rasisme.

Det første året mitt i Norge, bodde vi i Fauske (et høll uten like, ca. 60 km øst for Bodø). Dette var året jeg møtte mest rasisme her i landet. Jeg gikk på barneskolen, og hver dag ble jeg av mine medelever minnet på at jeg var annerledes. Nei, ikke annerledes som i "han som ikke kan godt norsk" f.eks. Men annerledes som "han som er brun". Jeg ble kalt alt mulig som kan tenkes å være diskriminerende ift. hudfarge. Selvsagt ble ikke ting sagt til meg direkte, men helst i en situasjon der jeg "måtte" overhøre fornærmelsene i andres samtaler. Det stoppet imidlertid ikke med verbal rasisme. Også fysisk rasisme ble utøvd. Guttene i klassen - ja, det var de som var de utøvende rasistene - kunne f.eks. holde seg for nesa hver gang de passerte meg, se bort med vilje, snu når de så meg osv.

Jeg har lyst til å tro at medelevene mine var spesielt uvitende da de bare var 11-12 år gamle. Men hvor fikk de dette hatet fra? Fordi det ikke er mange "brune" i Fauske? Er dét en grunn? Burde ikke det heller være en grunn til at de skulle være nysgjerrige på meg og ønske å bli (bedre) kjent med meg?

Mer subtil uvitenhet - men dog like fordomsfullt og horribelt - har jeg også opplevd blant godt voksne oppegående akademikere, altså den gruppen man minst forventer slik uvitenhet av. Jeg har som kjent jobbet en del på voksenopplæringer der voksne minoritetsspråklige får undervisning i norsk. Utallige ganger har jeg av den "hvite" administrasjonen blitt tatt for å være en av studentene. Én episode jeg husker godt, er en gang jeg hadde glemt nøklene til lærerværelset. Jeg måtte vente til en av lærerne kunne låse opp for meg. Selvfølgelig måtte den første læreren som kom, utbryte "bare lærere har adgang her; kan jeg hjelpe deg med noe?" Min hudfarge er altså avgjørende. Å anta at jeg ikke kan være lærer ut fra hudfargen, er faktisk hårreisende. Hvorfor ikke bare spørre "er du lærer her?"

Den norske statens mørke sider har jeg også fått erfart. For noen år siden tok jeg kontakt med Blodbanken for å fortelle dem at jeg er interessert i å bli blodgiver. Alle og enhver burde bli det, spesielt når det er så mye blodmangel på sykehusene. Damen jeg snakket med, virket svært positiv til saken, og jeg ble oppringt et par dager senere. Da ble jeg stilt mange spørsmål, som hva jeg heter, hvor gammel jeg er, hvor jeg bor, om jeg røyker osv. Ett av spørsmålene var "er du norsk?" Da svarte jeg "jeg er norsk statsborger, men opprinnelig er jeg fra Iran". Om jeg har bodd i andre land? Ja, Pakistan. Da ble det et par sekunders stillhet... også sa hun damen "dessverre kan du ikke bli blodgiver siden du har bodd i Pakistan over lengre tid". Wtf?!? Trodde hun kødda, men neida. Hun forklarte at regelverket er slik, og at fauna og flora i Pakistan er så forskjellig enn her at de har gjort hele sonen forbudt. Samme gjelder for Afrika sør for Sahara, India og Sørøst-Asia. Sosialantropologen Long Litt Woon skrev nylig en kronikk om nettopp dette, der hun avslutter med å si "Litt forenklet fører dagens regler til at innvandrere kan få blod fra etnisk norske, men ikke omvendt. Kan man bli mer integrert enn en innvandrer med norsk blod? Tja. Nokså raskt oppdager innvandreren at det er det som er utenpå som teller. Ikke det som er inni." Dette svært rasistiske regelverket gjelder selvsagt ikke i immigrant-land som f.eks. USA og Canada. Eller andre steder meg bekjent. Blod er blod. Og alle som gir blod, blir testet. Jeg følte meg virkelig trakassert etter denne hendelsen, og har bestemt meg for å aldri bli blodgiver i Norge, om jeg så skulle få "lov" (regelverket er sterkt kritisert og er tenkt endret).

En siste hendelse er fra sommeren i fjor. Flere har allerede hørt om denne, men jeg gjentar den for det. Et par venner og jeg var på VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen. Etter konserten, sånn halv to på natta, kjører jeg ned til venstre fra Akersgata bak Stortinget. Nedover Karl Johans gate, som helt fram til noen få dager tidligere var en helt vanlig vei. Men så hadde plutselig Trafikketaten tenkt å gjøre den delen av Karl Johan forbudt for kjøretøyer, og sette opp et par ganske så usynlige "innkjøring forbudt"-skilt. I god tro kjører jeg der jeg ofte hadde kjørt før, og der mange andre biler foran meg og bak meg også kjørte. Hele bilrekken ble imidlertid stoppet av politiet nederst i gata. Der skulle alle bøtelegges med 4200 kr (latterlig sum!). Og her kommer det interessante som skjedde: jeg ble bedt om å vise legitimasjon (som alle andre), men ble deretter bedt om å komme ut av bilen - politimannen skulle nemlig dobbelsjekke min identitet med vennene mine!!! Ingen andre førere måtte ut av bilen sin, bare jeg. Fra den dagen mistet jeg all respekt for det norske tyttebær-politiet.

Jeg gir stafettpinnen videre til Marthe og Tor Gunnar :)

tirsdag, august 08, 2006

Jeg liker ikke dere

- som er unge/uerfarne kundebehandlere! Dere har ikke peiling, men later som om dere har det. Dere nøler og er usikre på ting. F.eks. ringte jeg Posten forleden dag for å spørre om adresseendringsrutiner. En ung dame tar telefonen. For det første introduserer hun ikke seg selv. Jeg stilte til sammen tre spørsmål. Hun svarte på det første, men siden spørsmål to avhang av svaret på det første, la hun merke til at hun hadde svart feil på det første. Hun gikk altså i sin egen felle. På det tredje lata hun som om hun visste svaret, men det viste seg at hun ikke hadde peiling på hva hun snakka om. Jeg ble så oppgitt at jeg bare spurte om å få snakke med en som kan svare på ting. Først da ble jeg satt over til en rutinert og voksen kundebehandler, som selvsagt svarte på alt kjapt og informativt.

Jeg liker heller ikke dere som er selgere/ververe o.l. og som bevisst søker opp folk på gata. Dere er rett og slett plagsomme. Dette ble jeg mint på i dag, da jeg ble forsøkt stoppa av en mobiloperatørselger. Jeg stoppa ikke, men gikk i saktere tempo og svarte ham fortløpende. Samtalen gikk som følger:

Selger: "Hei! Hvilken mobiloperatør bruker du?"
Jeg: "Telenor! Og jeg er en trofast kunde."
Selger: "Trofast? Vet du hvor mye du betaler?"
Jeg: "I hvert fall mer enn det du kan tilby!"
Selger *smiler*: "Ja, jeg kan halvere regningen din."
Jeg: "Nei takk, det har jeg ingen behov for. Jeg har mye penger og dessuten er jeg som sagt en trofast kunde."
*Selgeren smiler, men ser matt ut og har ikke mer å si*

tirsdag, august 01, 2006

Jeg bare spør

Hvorfor er egentlig himmelen blå? Og ikke rød eller gul f.eks.?

I dag så jeg en annonse på T-banen: "Oslo Sporveier søker nye T-baneførere, gjerne kvinner." Hvorfor gjerne kvinner? Har passasjerene noe kontakt med T-baneføreren? Har det noe som helst å si om føreren er en mann eller en kvinne?

Hva skjer med all dritten, toalettpapiret, kondomene og diverse ting som blir spylt ned i dass? Kan det stemme at det vannet blir rensa og er det samme vannet som vi drikker fra springen? Hvor og hvordan skjer dette ev.?

ÜberLærer!

I går jobbet jeg 12 timer! 12 undervisningstimer vel å merke. Jeg har aldri undervist så mye før på en dag. Sånn sett er det ganske sprøtt. Også når du tenker at 100% undervisningsstilling er 21 timer i uka :D Det kjentes i hvert fall på kroppen; dét er helt sikkert. Å undervise er tre ganger så slitsomt som å f.eks. jobbe på et kontor. Minst.

Men: 3500 kr brutto på én dag gjør vel ikke noe? ;)