Søk i denne bloggen

torsdag, august 10, 2006

Antirasistisk bloggstafett

Iversens blogg blir jeg utfordret til å videreføre "antirasistisk bloggstafett". Iversen kommer selv med et sitat fra den nydeligistiske filmen American History X. Iskwew, som også blir utfordret av Iversen, kommer med sitat fra Marthin Luther King. Jeg skal komme med noen eksempler på rasisme fra mitt eget liv, og håper på den måten å gjøre det klart at rasisme slettes ikke bare rammer utlendinger med "rare" navn, utlendinger som ikke er "integrert" eller for den del utlendinger som er muslimer. Det er mye såkalt hverdagsrasisme der ute. Og ofrene er fra overalt i verden, men flest ikke-europeiske, ja helst ikke-vestlige. Gjennom eksemplene mine ønsker jeg også å understreke at selve myndighetene faktisk kan være like ille som befolkningen for øvrig. Håper mitt bidrag i denne "bloggstafetten" vekker noen antirasistiske sjeler som tør å stå imot og bekjempe hverdagsrasismen, som kanskje er den verste formen for rasisme.

Det første året mitt i Norge, bodde vi i Fauske (et høll uten like, ca. 60 km øst for Bodø). Dette var året jeg møtte mest rasisme her i landet. Jeg gikk på barneskolen, og hver dag ble jeg av mine medelever minnet på at jeg var annerledes. Nei, ikke annerledes som i "han som ikke kan godt norsk" f.eks. Men annerledes som "han som er brun". Jeg ble kalt alt mulig som kan tenkes å være diskriminerende ift. hudfarge. Selvsagt ble ikke ting sagt til meg direkte, men helst i en situasjon der jeg "måtte" overhøre fornærmelsene i andres samtaler. Det stoppet imidlertid ikke med verbal rasisme. Også fysisk rasisme ble utøvd. Guttene i klassen - ja, det var de som var de utøvende rasistene - kunne f.eks. holde seg for nesa hver gang de passerte meg, se bort med vilje, snu når de så meg osv.

Jeg har lyst til å tro at medelevene mine var spesielt uvitende da de bare var 11-12 år gamle. Men hvor fikk de dette hatet fra? Fordi det ikke er mange "brune" i Fauske? Er dét en grunn? Burde ikke det heller være en grunn til at de skulle være nysgjerrige på meg og ønske å bli (bedre) kjent med meg?

Mer subtil uvitenhet - men dog like fordomsfullt og horribelt - har jeg også opplevd blant godt voksne oppegående akademikere, altså den gruppen man minst forventer slik uvitenhet av. Jeg har som kjent jobbet en del på voksenopplæringer der voksne minoritetsspråklige får undervisning i norsk. Utallige ganger har jeg av den "hvite" administrasjonen blitt tatt for å være en av studentene. Én episode jeg husker godt, er en gang jeg hadde glemt nøklene til lærerværelset. Jeg måtte vente til en av lærerne kunne låse opp for meg. Selvfølgelig måtte den første læreren som kom, utbryte "bare lærere har adgang her; kan jeg hjelpe deg med noe?" Min hudfarge er altså avgjørende. Å anta at jeg ikke kan være lærer ut fra hudfargen, er faktisk hårreisende. Hvorfor ikke bare spørre "er du lærer her?"

Den norske statens mørke sider har jeg også fått erfart. For noen år siden tok jeg kontakt med Blodbanken for å fortelle dem at jeg er interessert i å bli blodgiver. Alle og enhver burde bli det, spesielt når det er så mye blodmangel på sykehusene. Damen jeg snakket med, virket svært positiv til saken, og jeg ble oppringt et par dager senere. Da ble jeg stilt mange spørsmål, som hva jeg heter, hvor gammel jeg er, hvor jeg bor, om jeg røyker osv. Ett av spørsmålene var "er du norsk?" Da svarte jeg "jeg er norsk statsborger, men opprinnelig er jeg fra Iran". Om jeg har bodd i andre land? Ja, Pakistan. Da ble det et par sekunders stillhet... også sa hun damen "dessverre kan du ikke bli blodgiver siden du har bodd i Pakistan over lengre tid". Wtf?!? Trodde hun kødda, men neida. Hun forklarte at regelverket er slik, og at fauna og flora i Pakistan er så forskjellig enn her at de har gjort hele sonen forbudt. Samme gjelder for Afrika sør for Sahara, India og Sørøst-Asia. Sosialantropologen Long Litt Woon skrev nylig en kronikk om nettopp dette, der hun avslutter med å si "Litt forenklet fører dagens regler til at innvandrere kan få blod fra etnisk norske, men ikke omvendt. Kan man bli mer integrert enn en innvandrer med norsk blod? Tja. Nokså raskt oppdager innvandreren at det er det som er utenpå som teller. Ikke det som er inni." Dette svært rasistiske regelverket gjelder selvsagt ikke i immigrant-land som f.eks. USA og Canada. Eller andre steder meg bekjent. Blod er blod. Og alle som gir blod, blir testet. Jeg følte meg virkelig trakassert etter denne hendelsen, og har bestemt meg for å aldri bli blodgiver i Norge, om jeg så skulle få "lov" (regelverket er sterkt kritisert og er tenkt endret).

En siste hendelse er fra sommeren i fjor. Flere har allerede hørt om denne, men jeg gjentar den for det. Et par venner og jeg var på VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen. Etter konserten, sånn halv to på natta, kjører jeg ned til venstre fra Akersgata bak Stortinget. Nedover Karl Johans gate, som helt fram til noen få dager tidligere var en helt vanlig vei. Men så hadde plutselig Trafikketaten tenkt å gjøre den delen av Karl Johan forbudt for kjøretøyer, og sette opp et par ganske så usynlige "innkjøring forbudt"-skilt. I god tro kjører jeg der jeg ofte hadde kjørt før, og der mange andre biler foran meg og bak meg også kjørte. Hele bilrekken ble imidlertid stoppet av politiet nederst i gata. Der skulle alle bøtelegges med 4200 kr (latterlig sum!). Og her kommer det interessante som skjedde: jeg ble bedt om å vise legitimasjon (som alle andre), men ble deretter bedt om å komme ut av bilen - politimannen skulle nemlig dobbelsjekke min identitet med vennene mine!!! Ingen andre førere måtte ut av bilen sin, bare jeg. Fra den dagen mistet jeg all respekt for det norske tyttebær-politiet.

Jeg gir stafettpinnen videre til Marthe og Tor Gunnar :)

8 kommentarer:

Tiqui sa...

Veldig positivt at du også tar opp hverdagsrasismen i din etappe i antirasist-stafetten!

Innlegget ditt henger også mye sammen med mitt i samme anledning, og det er viktig at man blir bevisst på hvordan man forholder seg til andre mennesker - uansett hva slags gruppe man måtte definere dem innenfor (lærer/elev, brun/hvit, troverdig/ikke-troverdig), og ikke la seg definere av andre. Det viktigste er tross alt å definere seg selv. Det har jeg lært av Iskwew.

PS: Jeg får heller ikke gi blod siden jeg har bodd en periode i Bolivia.

Iskwew sa...

Dette var en betraktelig bedre etappe enn min.

Denne blodbank-saken skjønner jeg virkelig ikke. Som du sier, alle testes godt og grundig før de gir blod, og at det da skal være helt forbud så lenge du ikke har bodd i Norge hele livet, virker logisk sett ubegripelig.

Og læreren skulle rett og slett bare spurt "Kan jeg hjelpe deg med noe?"

Frank sa...

Bra og viktig skrivi, Tony! Her må vi alle reagere på slikt i kvardagen, og også tenkje over eigne haldningar og handlingar.

Elles kan eg nemne at eg òg blir nekta i gje blod, av di eg er homo. Dei går ut ifrå at alle homoar er promiskuøse og har stor sjanse for å få HIV. Difor skjer dei alle over éin kam, sjølv om mange heterofolk kan vera endå "verre". Nei til generaliseringar; ein lyt handsama folk som individ, punktum.

HansA;) sa...

Dette er jo helt utrolig. Jeg blir sjokkert. Og litt trist på vegne av menneskeheten. Herregud.

Dessuten slår det meg at jeg godt kan ha opptrådt hverdagsrasistisk uten å mene det. Jeg håper ikke det.

Men man vet jo aldri. Uff.

Marthe sa...

jeg tar utfordringen! innlegg kan ventes på bloggen min i nærmeste fremtid.

Lektor Burner sa...

Takk for flotte kommentarer alle sammen :) Jeg blir enda mer sjokkert over Blodbanken, Frank. Eller rettere sagt myndighetene. Huff. Er det mulig!?

Godt du tar utfordringen, Marthe! Gleder meg til å lese.

Anonym sa...

Nei og nei, ble du mobbet på barneskolen av "rasistiske" 11-åringer?! Dakars deg, jeg ble most, bast, brent, utlukket fra sosiale sammenheng etc. fordi jeg var litt tykkere enn andre når jeg var liten. Men jeg vet nå som voksen hvorfor barn gjør slikt, de utvikler konkurranse, popularitets-innstinkter og utforsker grupperinger og makt-forhold og da vil enhver som stikker seg ut bli et fokus-punkt for disse makt-forholdene. Derfor klandrer jeg ikke mine mobbere for noe annet enn at de er av den vanlige uselvstendige og usikre barne-typen.

Så om blodgiving. Har du tenkt på om det kanskje har å gjøre med kapasitetsgrunner, budsjett og fordyrende/kompliserte prosedyrer å teste for alle de sykdommer som ikke finnes her men i de landene du har vært i?? Er du medisiner og vet alle forskjeller til blodtypene? Neida her skal en institusjon beskyldes uten refleksjon..

Politi-profilering;
Du får en sjekk av politiet. Nå var jeg ikke der så jeg vet ikke om dere så ut som en bil full av A-gjeng folk så kanskje ble du profilert. Og pga. en' negativ episode skal du altså alllldri stole på politiet mer. Er du sikker på at du er moden nok til å bli en lærer? Tro kanskje du er mer påvirket av miljøet du er i hvor dere hele tiden ser på dere selv som ofre istedenfor å bruke hodet.

Jeg bare spør..

Samson

Anonym sa...

Oi! Så ikke denne kommentaren før nå! Februar 2007, hehehe.. Men håper du leser den "anonymous".

Ang. blodgreiene: nei, jeg er ikke "medisiner". Men jeg vet såpass at i verdens rikeste land bør ikke det være et pengeproblem i forhold til en så viktig ting som blodgivning - spesielt ikke når det er så mangel på givere som det er her!!!

Og politigreiene: nei, det er ikke bare ett tilfelle. Men et av mange, og her kommer jeg med ett eksempel. Har opplevd flere ganger at snusende aper i uniform tror de er verdensherrer og behandler deg som dritt.

Tony