Søk i denne bloggen

tirsdag, september 05, 2006

Du skal ikke tro du er noe!

"Jeg er en av dem som beklager at spesialskoler er lagt ned", sa pedagogikklæreren vår en dag. Vel, jeg føyer meg i rekken. Sant nok at utdanningssystemet i Norge er veldig bra, men er det noe som har føkka opp gjennom åra så må det være "likhetstanken". Det er jo helt latterlig med tanke på hvor forskjellige vi mennesker er. Noen har talent for noe spesielt, andre ikke. Noen er superflinke, andre ikke. Noen har dysleksi, andre ikke. Noen har adferdsproblemer, andre ikke. Noen er minoritetsspråklige, andre ikke. Noen har AD/HD, andre ikke. Og så videre.

Likhetstanken - at alle skal gå i samme skole/klasse - har uten tvil ikke funka. Dagens lærer skal ta seg av alle mulige elevtyper. De dårligste og de flinkeste går i samme klasse. Man snakker om tilpassa opplæring, et utvanna og innholdsløst uttrykk som i praksis viser seg å være noe helt annet enn i teorien.

Dette mener jeg (og mange andre) går utover undervisningen. Takke seg til gode gamle spesialskoler! Det gjør at elever som trenger særskilt opplæring kan få det fra dag én. Og læreren kan konsentrere seg mer om den vanlige undervisningen, og de fleste kan få mer utbytte av den.

Hvorfor er det tabu i Norge å være flink? Hvorfor tas ikke de vare på? Hvorfor skal man ikke kunne hoppe over klasser hvis man er superflink? Hvorfor får ikke de som har spesielle faglige talenter spesielle tilbud/kurs/oppfølging? Er tanken at alle skal være middelmådige?

Den norske skolen har et par ting å lære: det er lov å være flink - og det er lov å vise det! Og: det er ikke bare de svakeste som trenger oppfølging, men også de sterkeste!

18 kommentarer:

HansA;) sa...

Har du lest Jonas av Jens Bjørneboe?

Frank sa...

Har du lest om den proksimale utviklingssonen og Vygotski, hehe?

Hjorthen sa...

Spesialskolene hadde kanskje sin funksjon, for de som ble igjen i den normale klassen. De fungerte kanskje ikke fullt så godt for dem som faktisk måtte gå der?

HansA;) sa...

Tony, jeg er skeptisk til innlegget ditt av to årsaker.

For det første dreier skolen seg om så mye mer enn konkrete, målbare kunnskaper og ferdigheter. Sosialisering, solidaritet, empati og etikk (blant mye annet) er minst like viktige "skolefag" som belgiske byer i Belgia og pluttifikasjonstabellen. Det er også vesentlig at barn med ulik bakgrunn har tilsvarende tilgang til sosial og kulturell kapital for å kunne fungere godt på lik linje i samfunnet.

For det andre er jeg bekymret for den sorten rangering av mennesker. Det minner litt for mye om et menneskesyn der noen mennesker har høyere verdi mens andre har lavere verdi - et menneskesyn jeg er grunnleggende kritisk til.

Lektor Burner sa...

hansa;): Ennå ikke lest Jonas, men jeg vet jo hva den handler om :) For å si det sånn: fordi om du har lest Oliver Twist, trenger ikke du å være imot barnehjem! Det er godt du er kritisk til innlegget. Det å ha spesialskoler, å gi god oppfølging også til de flinkeste o.l. synes jeg er ingen motsats til det å ha lære bort sosialisering og alt det andre du nevner. Og det med menneskesyn er jo interessant at du nevner. Det er i hvert det jeg synes er/har vært det store problemet i Norge: man er redd for å si at noen er sterkere/svakere enn andre når det faktisk er tilfellet. Denne tankegangen er så innarbeida i de norske hodene. Det er ikke snakk om verdi - selvsagt er vi alle like mye verdt! F.eks. er jeg mye flinkere i grammatikk enn deg; har jeg høyere verdi som menneske?

Frank: Ja, den har jeg seff lest om, men hva vil du fram til? :)

Hjorthen: Godt poeng! Det er jo det romaner som Gift og Jonas tar for seg. Men med dagens kunnskapssyn, læringssyn, menneskesyn, teknologi osv. er det ingen grunn til at ikke de skulle fungere som de skal. Det fungerer jo optimalt i andre land.

HansA;) sa...

For det første, hva mener du egentlig med at separate skoler fungerer utmerket i andre land? Hva er det den kvaliteten blir målt i?

Selvsagt er det ingen som bevisst hevder at en person som er god i grammatikk er mer verdifull enn en som ikke er det. Men jeg mener det er fare for å sende ut signaler med negative dersom de som er dårlige i grammatikk må gå på en spesiell skole, en som alle vet er for de dårlige elevene. Norge er i sammenligning med de fleste land et veldig lite klassedelt samfunn. I de fleste vestlige, moderne samfunn blir sosiale klasser til som resultat av mange andre faktorer enn bare økonomiske ressurser. Slike ressurser fordeles i stor grad gjennom skolesystemet. Hvilken skole man har mulighet til å gå på spiller med andre ord stor rolle i den sammenhengen. Hva slags følelse av egenverdi hver enkelt opplever er også en vesentlig faktor i dannelsen av sosiale klasser, og dermed mulighetene videre i livet.

Dessuten synes jeg du sikter på feil mål når du referer til Janteloven. Nå mener jeg selvsagt at miljø er mer viktig enn arv når det gjelder ferdigheter. Å forsøke å gi alle skoleelever et mest mulig likt grunnlag i livet er noe annet enn å si at de som er flinke egentlig ikke er flinke eller at de ikke burde være det. (I og for seg kan jeg si meg enig med redaktøren i Dagbladet når hun har litt ”tro” på Janteloven: jeg synes det er viktigere å fokusere på at vi er flinke sammen enn at vi er flinke hver for oss.)

Forresten er jeg ikke fullstendig imot ideen om ulike skoler for elever med ulike behov og ulike egenskaper. Jeg mener bare at det er uhyre viktig å ha kontroll på hva man gjør og hvorfor. Hva slags skolesystem landet legger opp til har følger både for hvert enkelt individ og for samfunnet som helhet.

HansA;) sa...

Ps. Jeg mente selvsagt "signaler med negative følger".

Lektor Burner sa...

Er ikke det siste avsnittet ditt en selvmotsigelse? På den ene siden sier du at du oppfatter spesialskoler som en rangering av mennesker, mens på den andre siden er du ikke helt imot ideen?

Misforstå meg rett: jeg har aldri sagt at en som er dårlig i grammatikk skal gå på en annen skole! Jeg mener heller at de få begavede barna som finnes rundt omkring i landet, må bli oppdaga og fulgt opp slik at de kan utnytte sitt potensial.

Når det gjelder spesialskole, er det et flott alternativ for elever med spesielle behov. Forskning viser at elever med utviklingshemninger ofte er ensomme i den vanlige skolen. Bare to av ti føler seg integrert. (Aftenposten, 2.4.06). I Sverige har de beholdt spesialskolene. 6 elever per lærer. Du har "ressursskolor", "DAMP/ADHD-grupper", "Aspergergrupper" og "Samverkansklasser". Elevene blir delt i grupper etter funksjonsnivår, faglig kompetanse og sosial oppførsel. For hver enkelt elev blir det lagt en skreddersydd plan i samarbeid mellom lærer, psykolog og foreldre. Assistenter og pedagoger er tilgjengelige hvis behov. Når det gjelder aspergerelever, sier en svensk psykolog: "Den moderne skole er en katastrofe for alle elever med denne diagnosen." Kort fortalt blir altså disse elevene tatt på alvor, mens de i Norge blir satt i den vanlige klassen der 1) det går utover undervisningen for de andre, og 2) deres behov blir oversett ved at de ikke får diagnostisering og skreddersydde opplegg. Heldigvis er "integreringstanken" mer en utopi på papiret; majoriteten av elever med spesielle behov får spesiell opplæring. Det er bare blitt mer byråkratisk og mindre lokalisert enn tidligere.

Du sier man bør forsøke å gi alle et mest mulig likt grunnlag. Jeg synes det er feil å gi alle likt grunnlag, når alle faktisk er forskjellige. Man burde fokusere mer på individet og dets behov. Spesialskoler er i tråd med dette, og i tråd med det som i pedagogikken kalles tilpassa opplæring.

Et par interessante artikler:

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1767439.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1259738.ece

Anbefaler ellers boka "Den vanskelige integreringen" av Jan Tøssebro. Omtale her: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=84711

HansA;) sa...

Jeg synes ikke at det er en selvmotsigelse å være skeptisk til et forslag men samtidig være åpen for gode argumenter.

Dessuten lurer jeg på om vi har diskutert forskjellige ting. Det er jo innlysende at aspergerelever og elever med ADHD har behov for spesiell tilrettelegging. Dette er jo eksepsjonelle tilfeller. Da jeg leste det første innlegget ditt tolket jeg det som om du ville ha langt flere grupper mennesker på spesialskoler, og mye mer rigide oppdelinger av elever på bakgrunn av målbare ferdigheter. Jeg synes også tilpasninger for den enkelte elev er utmerket, men jeg har vanskelig for å tro at veldig mange elever i en vanlig klasse er så utrolig forskjellige fra hverandre.

Når det gjelder å gi elever et mest mulig lik felles grunnlag, tror jeg det er et ideologisk spørsmål. Nettopp fordi folk er så forskjellige er det visse felles multiplum man bør ha for at samfunnet skal kunne fungere best mulig som fellesskap. Som sagt mener jeg faktisk at miljø har mer å si enn arv. Derfor tror jeg også at en del forskjeller mellom elever er resultat av nettopp miljø. Man kan som kjent ikke velge foreldrene sine. Derfor synes jeg at skolen må ha et ansvar for alle barn i det minste får muligheten til å tilegne seg visse grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er felles for alle.

Lektor Burner sa...

Ja, da håper jeg forrige kommentaren min klargjorde litt da :)

"... jeg har vanskelig for å tro at veldig mange elever i en vanlig klasse er så utrolig forskjellige fra hverandre." - si aldri det til en lærer ;)

HansA;) sa...

Selvfølgelig mener jeg at alle elevne i en klasse selvstendige individer med unike personligheter. Men jeg blir overraska hvis det stemmer at av i overkant av tjue elever er det omtrent femten som har en unik og oppsiktsvekkende diagnose på linje med aspergers.

brutus sa...

de er herved min venn

Marthe sa...

asperger, trodde det sto asparges..
synes det var litt stygt sagt.

Frank sa...

Tony, da, les Vygotski om igjee, hehe; skjønte du ikke at jeg sikta til at svakere elever kan lære av sterkere elever og omvendt?

Ellers trenger du ikke å opprette egne skoler for å oppnå denne tilpassa opplæringa for den enkelte. Man kan gjennomføre alt dette innafor samme skole også, med grupper på ulike arbeidsnivåer og med muligheter for å avansere fra det ene til det andre eller tredje nivået. Her ligger det også at man kan være på ett nivå i ett fag, og et annet nivå i et annet... Dette sikrer også i større grad sosialisering (og andre gode argumenter Hansa kommer med her) og at man unngår så tydelig taperstempel, som spesialskolene dessverre fikk, og som dermed ramma dem som gikk der dobbelt.

Med andre ord trenger vi mer av den differensieringa Tony beskriver, men ikke egne skoler for ei spesiell gruppe.

Lektor Burner sa...

Skriv navnet til russeren riktig du: "Vygotsky" :)

Ebbesen sa...

Skal alle bli like middelmådige da??

frank sa...

Jeg forbeholder meg retten til sjøl å velge hvordan et navn skrevet med kyrilliske bokstaver skal transkriberes på norsk, hehe:P

Fint å se at Guden ellers intet har å fortolle, og er enig med meg for en gangs skyld:D

Frank, the didactic queen sa...

Man BLIR ikke middelmådig; det ligger i genene dine, Ebbesen!

DEN skjønte du ikke:P