Søk i denne bloggen

mandag, april 16, 2007

Forelska i lææææææærer'n, ÅÅÅ ÅÅÅ ÅÅÅ

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Burner, Tony [mailto:Tony.Burner@bjertnes.vgs.no]
Sendt: on 28.03.2007 22:19
Til: Johnar Johnsen
Kopi:
Emne: Inspirasjon

Året er 1996. Klasse 1D. Rom 155. Jeg får tilbake min anaylse av Torborg Nedreaases novelle "Kruttrøyk". Karakteren lyser opp foran meg: 2+. Jeg kjenner tårene trille. Det er friminutt nå, men jeg ser veldig uklart og tåkete. Jeg sitter på plassen min og gråter.

Året er 2007. Jeg ser tilbake på sju års studier på Universitetet i Oslo. 19 års skolegang er over. Jeg er lektor med opprykk, med fagene engelsk, norsk og historie. Norsk - det får meg til å tenke på Johnar Johnsen, min klassestyrer i tre år. En streng og rettferdig lærer. En som var klar over alt som foregikk i klasserommet til enhver tid. En lærer med "øyne i nakken". En dyktig norsklærer som lærte meg syntaks, dialekter, språkhistorie og i det hele tatt å bli glad i og reflektere over mangfoldet som finnes av tekster. Johnar Johnsen. Alltid en penn i skjortelomma. Alltid ro og orden når han kom inn i klasserommet. Faktisk de eneste timene da vi var på "vårt beste" og var lutter øre. Johnars dype og mandige stemme er det ingen som glemmer. Direkte og saklig i sin væremåte.

Kjære Johnar!

Jeg tenker ofte på hvor herlig det hadde vært å komme tilbake til Kristiansand og jobbe på den skolen jeg sjøl gikk på. Men nå ser det ut som om jeg blir boende her i Oslo. Jeg er et bymenneske. Og Oslo er det nærmeste man kommer en by i Norge. Det flerkulturelle Norge har sin kjerne her i Oslo og jeg synes det er fantastisk å bare kunne spise på en tamilsk restaurant når man måtte ha lyst. Eller thai, for den saks skyld.

Jeg ble utplassert på Bjertnes vgs i Nittedal da jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning i fjor. Og i januar i år ble jeg ansatt der. Nå har jeg søkt på andre skoler i Oslo, så vi får se hvor jeg ender opp. Jeg synes det er så givende å være lærer. Å få lov til å jobbe med unge mennesker, være med og forme dem og se deres utvikling, undervise i de fagene man har studert og ikke minst oppleve en spennende og uforutsigbar hverdag.

Av de jeg gikk sammen med i 1D-3D, har jeg holdt kontakten med Hilde Vestøl, Ingrid Sundøy, Hanne Andersen, Elisabeth Svangstu og Tor Gunnar Bakke. Ellers har jeg opp gjennom årene tilfeldigvis møtt Aje Singh Rihel, Erlend Haukeland, Nedim (vanskelig etternavn!), Øystein Sørensen og Susanne Dertz. Tanken om en "reunion" har slått oss, så du skal ikke se bort fra et innbydelsesbrev om et år eller to.

Tusen takk for de tre årene på "Katta", Johnar. Du har utvilsomt vært til stor inspirasjon for meg i valg av yrke og ikke minst i hvordan en god lærer skal være. Rett og slett et forbilde.

Ha en strålende påske!

Med vennlig hilsen,
Tony Burner

4 kommentarer:

Eilert sa...

så bra!
sende e-mail til læreren sin etter SÅ mange år!

Anna sa...

:-D

ole sa...

Jeg synes Johnar Johnsen var ganske så jævlig, han fremstod som en elitist av dimensjoner. Det var aldri snakk om å få noen skikkelig konstruktiv tilbakemelding, du fikk bare beskjed om at dette var "greit nok", som han alltid sier, og that's it. Heidi Funderud derimot, det var rå dame!

ingrid.sundoy@gmail.com sa...

Hei Tony.
Nå har jeg endelig fått meg et forstørrelsesprogram og en syntetisk tale som fungerer på internet, da kom jeg meg inn på bloggen din. Jeg fant ut at jeg ville legge inn kommentar her for å si at din beskrivelse av Johnar var veldig bra. Jeg er veldig enig. Forskjellen er bare at han klarte riktignok ikke å påvirke meg til å bli lektor:)