Søk i denne bloggen

onsdag, mai 23, 2007

Er det mulig å være så blåst???

Så nettopp på Holmgang der kjønnsnøytralt ekteskap/adopsjon ble diskutert. Ser ut som om dette kan bli lovfesta i løpet av 2007.

De som var i panelet og som var imot dette, ble overkjørt med saklige argumenter. Det var nydelig å se. Det var ikke mye de hadde å stille opp med. Det de gjentok hele tida var "argumenter" som "dette bryter en historisk tradisjon" (noe som faktisk er feil og svært etnosentrisk), "dette bryter en kulturell tradisjon" (samme kategori som forrige argument), "dette fører til en oppløsning av ekteskapet" (latterlig å gå i skyttergraven på den måten), "dette er ikke til barnets beste" (ikke dokumentert; tvert imot!), "dette har ikke skjedd noe sted i verden ennå" (helt feil; bare i Europa er det blitt lovfesta i Nederland, Belgia og Spania).

Når det gjelder argumentene om at dette bryter med en tradisjon, så er det sakligste argumentet etter mitt syn å trekke fram andre eksempler fra historien. Verden utvikler seg (heldigvis) og det gjør vi også som mennesker. At kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett i 1913 (15 år senere enn menn), førte ikke til noe annet enn likestilling basert på at menn og kvinner er like mye verd og derfor bør ha like muligheter. Valgordningen ble ikke "oppløst" av den grunn. Det finnes mange andre eksempler på at vi har utvikla oss til å inkludere flere og flere grupper i samfunnet, nettopp basert på likeverd. Det samme gjelder et kjønnsnøytralt ekteskap og muligheten til å bli vurdert som adoptivforeldre.

Jeg skal ikke ta for meg alle for-argumentene. Det har jeg gjort tidligere i tidligere innlegg, og synes egentlig hele diskusjonen til syvende og sist handler om en ting, nemlig det Jon Gelius sa på Holmgang: "størst av alt er kjærligheten" (1 Kor 13,13). Dét er det viktigste, og kirken bør selvsagt støtte staten i et ev. nytt lovverk.

9 kommentarer:

HansA;) sa...

Veldig bra innlegg.

Tor Gunnar sa...

Jeg har forståelse for at man i et sekularisert og verdirelativistisk samfunn, som Norge i sterkere grad utvikler seg til å bli, vanskelig kan holde fast ved verdier funnet i de store verdensreligionene.

Men hvorfor kan ikke ekteskap være reservert samliv mellom mann og kvinne, og så kan man heller kalle samliv mellom to av samme kjønn for noe annet, eksempelvis partnerskap? Dersom partene i et partnerskap har de samme juridiske forpliktelsene og rettighetene som gjelder for tradisjonelle ekteskap, så kan jeg ikke helt forstå at ikke dette er nok. Er det noe jeg har oversett her? Må nemlig innrømme at jeg ikke har deltatt særlig aktivit i denne debatten, og at jeg dermed ikke kjenner alle sider av saken...

Angående adopsjon:
Men hva med barns rettigheter? Hvorfor snakker vi ikke om barns rettigheter når det gjelder foreldre? Selv har jeg vokst opp med både en mor og en far. De har begge lært meg ulike ting fordi de er ulike. Å tro at det for meg, som gutt, hadde vært uvesentlig å vokse opp med eller uten min far (en farsfigur altså), er intet mindre en reinspikka tøys! Min far har vært av uerstattelig verdi! To mødre ville slett ikke kompensert for en manglende far.
Jeg mener slett ikke at aleneforeldre gjør en dårlig jobb, men jeg er overbevist om at en familie med både far og mor er den beste rammen for oppdragelsen av barn. Så hvorfor vil vi gi barna våre noe annet enn det beste? Hvorfor er homofiles rettigheter viktigere enn barns rettigheter?

"Jon Gelius sa på Holmgang: "størst av alt er kjærligheten" (1 Kor 13,13)."
Jeg er selvsagt helt enig i bibelens ord. Men jeg finner det derimot problematisk hvordan Gelius anvender sitatet. Sann kjærlighet sier ikke alltid JA. Å si NEI til kjønnsnøytral ekteskapslov og homofiles ønske om rett til adopsjon, kan også være uttrykk for kjærlighet.

Samfunnet, slik vi kjenner det, har aldri opplevd følgene av en eventuell kjønnsnøytral ekteskapslov. I Norge har vi aldri hatt en slik lov. Derfor er det i høyeste grad legitimt å stille spørsmålstegn ved hva en slik lov kan føre til. Kanskje blir følgene dramatiske, kanskje vil de knapt merkes - tiden vil eventuelt vise!

Lektor Burner sa...

Takk hansa;)

T.G.: jeg tror ikke dette har noe med sekularisering eller verdirelativisme å gjøre. Heller at verden utvikler seg, og at Skriften bør tolkes i lys av denne utviklingen. Iran er jo et godt eksempel på hvordan det kan gå hvis man konsekvent holder fast på verdier funnet i en stor verdensreligion. Hvordan har homofile det der? Hvordan har kvinner det der? Er det verdier verdt å holde på?

"Å si NEI til kjønnsnøytral ekteskapslov og homofiles ønske om rett til adopsjon, kan også være uttrykk for kjærlighet." - dette utsagnet faller rett og slett på sin egen urimelighet.

Når det gjelder adopsjon: vel, vi bør ikke gi barna våre annet enn det beste. Det er jo ikke snakk om det heller. Det er snakk om å gi homofile MULIGHETEN til å bli vurdert som adoptivforeldre. Som du sier sjøl, enslige forsørgere kan jo ta seg av barn. Så dette går ikke ut på at barnet MÅ ha en mor og en far, men rett og slett at homofile stiller annenrangs.

Jeg tviler ikke ett sekund på at det finnes fantastiske homofile partnere som kan være minst like gode foreldre for et barn som alle andre som i dag kan bli vurdert som adoptivforeldre. De som kjenner homofile vet at et mannlig homofilt par f.eks. har MANGE kvinner i sin omgangskrets, så det blir ikke mangel på kvinnelig rollemodell hvis det er det om å gjøre.

Spørsmålet blir om det er bedre at et barn vokser opp uten foreldre enn at et oppegående, ressurssterk og sosialt par som er homofile får lov til å BLI VURDERT som foreldre for dette barnet. Ingen tvil om hva som er barnets beste her.

Tor Gunnar sa...

""Å si NEI til kjønnsnøytral ekteskapslov og homofiles ønske om rett til adopsjon, kan også være uttrykk for kjærlighet." - dette utsagnet faller rett og slett på sin egen urimelighet."
- hvorfor er dette urimelig? Mener du at kjærligheten alltid sier JA til alt?

Lektor Burner sa...

Ikke JA til alt, men til alt som er inkluderende.

HansA;) sa...

Helt enig med deg, Tony.

Selvsagt er det bra at barn vokser opp med rollemodeller av begge kjønn. Men for det første er det ikke noen som utøver en kjønnsrolle på nøyaktig samme måte. Det er ikke slik at alle menn er menn og alle kvinner er kvinner på samme måte. For det andre møter alle barn mange andre rollemodeller enn BARE foreldrene.

Homo-Frank sa...

Veldig bra skrivi, Tony; eg har ikkje noko å føye til; gotta love you;-)

EIlert sa...

Har nå hele tiden ment at programmet i seg selv er idiotisk, med Stenstrøm som programleder.

Hei forresten!

Luna sa...

Hør, hør!