Søk i denne bloggen

tirsdag, desember 09, 2008

Finanskrise, du liksom

Du ser nesten ikke en nyhetssending uten at du får høre de dystre utsiktene i finansverdenen. "Finanskrise" er allerede blitt et etablert ord i det norske språket. Banker har gått konkurs. Bilindustrier vil gå konkurs. Til og med land har gått konkurs. Børsen har falt og falt.

Men faktisk så er dette ikke en krise for alle! For eksempel ikke for meg! Jeg merker ikke denne "krisen" i det hele tatt. Nettopp fordi jeg ikke har boliglån. Og da er heller denne "finanskrisen" en "finansopptur" for meg. For samtidig som alt det dystre som skjer, så faller jo også boligprisene. Av en eller annen grunn virker det som om dét også bare er dumt. Meglerfirmaer går konkurs. De får ikke solgt boliger! Huff og huff.

Hurra, sier jeg! Håper boligprisene faller ytterligere. Og det ser jo ut som om de kommer til å gjøre det i minst ett år til. Det siste halvåret har det bare gått en vei. Og prognosene viser samme tendensen framover. Fantastisk, sier jeg!

mandag, november 24, 2008

Tips or no tips

For noen dager siden var jeg og noen venner på TGI Friday. Kelneren var (sjølsagt) svensk. Når hun kommer for å motta betaling, virka det som om det var sjølsagt at man skulle gi tips. Og jeg er prinsipielt imot tipsing i Norge - ikke for å være gjerrig - for jeg tipser gladelig i andre land der det er et krav at man må tipse, f.eks. Spania og Frankrike, der du må tipse 10-15 % av summen. I Norge er det jo ikke noe slikt krav. Noen tipser, andre ikke. Og at kelnere i Norge får godt betalt (i forhold til andre land) er jo innlysende, ellers hadde ikke så mange svensker kommet hit for å jobbe i barer og på restauranter. Ja, de tjener godt, også i forhold til antall år på skolebenken!!! Hjelpepleiere og sykepleiere tjener i så måte mye dårligere. Hvorfor ikke gi tips til dem da? De er jo også serviceyrker.

Så kjære alle sammen: slutt å gi tips! Det er jo ingen logikk i det.

søndag, november 16, 2008

Livets faser

Jeg liker som kjent ikke å bli eldre. Alder er faktisk noe jeg tenker ofte på. For eksempel tenker jeg at når jeg er 35-40, er jeg mest sannsynlig halvveis i livets løp. Det er en ganske foruroligende tanke. Eller at jeg er 30 om to år! Det er også ganske ille.

Men når er det vi er barn? Ungdom? Voksen? Gammel?

Personlig, har jeg følgende filosofi:

0-15: barn
15-20: ungdom
20-30: ung
30-40: voksen
40-50: middelaldrende
50-67: eldre
67+ : gammel

torsdag, november 06, 2008

Det vurderende øye

Jeg hadde syntes det hadde vært fint om:

- Noen kom opp med en oppfinnelse eller en løsning på hva man gjør med den aller siste biten av en ost når resten av den er høvla bort. Når det er så lite igjen av en gulost/brunost at det ikke er mulig å bruke ostehøvelen på den, så blir det til at man kaster det lille som er igjen eller bruker den i tacos eller pizza. Hadde vært veldig praktisk om det gikk an å høvle opp siste delen også?

- Alle fikk lønn ut fra antall års utdannelse og antall års ansiennitet.

- Man ikke tenkte på at et yrke burde reflektere mangfoldet i samfunnet. F.eks. er dette begrunnelsen på at vi har en del inkompetente statsråder. Hvem som helst burde ikke kunne bli statsråd. Du må være kompetent på det området du skal jobbe på; skulle ikke det bare mangle egentlig?

- Alle betrakta hverandre som individer, helt uavhengig av utseende, kjønn, etnisitet eller legning.

- NRK hadde slutta å tvinge alle å betale lisenspenger. Hva hvis jeg ikke vil se på NRK? Trenger de penger for å overleve, så får de kjøre reklame, akkurat som alle andre kanaler.

- Det hadde kommet forbud mot snusing i Politiet.

- Alle nyansatte lærere fikk jobbe 60-80 % det første året, men med 100 % lønn. Resten av tida skulle gått til mentoring av en erfaren lærer.

- Det alltid hadde vært en lege i hver ambulanse under utrykning.

- Vi hadde slutta å være så utrolig politisk korrekte i dette landet. Det er blitt så konformt. På grensen til kjedelig.

- Media hadde variert litt i bruken av "eksperter". Det har gått inflasjon i gjenbruk av visse skikkelser: innvandring? Abid Raja. USA? Ole Moen. Historie? Geir Lundestad. Astronomi? Knut Jørgen Ødegård. Islam? Unni Wikan. Norsk språk? Arne Torp/Helene Uri. Samfunnsmedisin? Per Fuggeli. Også er det faste folk når det gjelder økonomi, barnevern, politi... you name it. Ingenting galt med alle disse folkene som representerer sitt område, MEN det finnes andre, like kvalifiserte folk på de samme områdene som dessverre aldri kommer til. Media har en lei tendens til å spørre/invitere de samme folkene. Det grenser også til det kjedelige etter hvert. Her tror jeg forandring absolutt fryder.

- Alle hadde en VISS grunnleggende kunnskap om og deltakelse i samfunnet. F.eks. er det urovekkende at det finnes folk som ikke vet hva deres statsminister heter. Og at det finnes folk som ikke deltar i samfunnet i det hele tatt - verken ved å ytre seg offentlig, stemme ved valg eller i verste fall ikke ytre sine meninger/holdninger blant andre innafor nærmeste sosiale krets.

- Det hadde blitt slutt på passiv røyking. At alle som ønsker å røyke, får gjøre det, men ikke la det gå utover de som ikke ønsker det. Her burde det ha kommet en oppfinnelse/løsning som ville gagne begge parter.

- De få landene som fortsatt har venstresidekjøring, legger om til høyre.

tirsdag, november 04, 2008

Presidentvalg i USA?

Jeg har de siste dagene undra meg over hvorfor nordmenn gir uttrykk for at de er så opptatt av det amerikanske presidentvalget. Personlig må jeg innrømme at jeg er drittlei både Obama og McCain. Vi har hørt navnene i ett års tid nå. Og de siste dagene nå før valget begynner hver eneste nyhetssending med en sak om det amerikanske presidentvalget. Det blir valgnatt på tv i natt. Obama-tilhengere og McCain-tilhengere er samla på Grand Hotell.

Hallo? Hva skjer? En skulle tro det skulle være valg i Norge når det er valg i USA. Nå er det jo ikke mange månedene igjen til vårt eget stortingsvalg. Ikke et kvekk ennå!

Kjære nordmenn, husk på at dere ikke bor i USA, men i Norge. Kanskje det hadde gagna oss som bor i dette landet dersom vi hadde brydd oss like mye om valg av norske politikere? Ærlig talt, hva har mest å si for deg og meg - norsk politikk eller amerikansk politikk? Du som er hardbarka fan av demokratene i USA: har livet ditt forverra seg som en direkte årsak til at Bush har regjert i 8 år i USA?

Jeg velger å tro at de nordmennene som gir uttrykk for at de bryr seg veldig om hvem som blir valgt i USA, gjerne gjør det for å vise andre hvilken side av politikken han/hun tilhører. Det er kanskje derfor det er en ukritisk Obama-bølge i Norge? Hvis det er dette som er tilfellet, hvorfor ikke da støtte andre partier i USA? Det finnes da flere enn to partier å velge mellom. Og ingen av de to store - demokratene og republikanerne - ligner noe på norsk venstreside-politikk. Tvert imot.

Og du gjetter riktig: jeg skal IKKE under noen omstendigheter sitte oppe hele natta og følge med. Jeg går heller og legger meg med vårt neste norske stortingsvalg i tankene. Dessuten er det bare å skru på tv-en på morgenen og se hvem som har vunnet ;)

fredag, oktober 24, 2008

Det mest misbrukte uttrykket i det norske språket

... må være uttrykket "i forhold til". Det er jeg sikker på. Alle bruker det i hytt og pine. Til og med på nyhetene kan du høre uttrykket brukt i feil sammenheng. Ifølge ordboka skal det være en proporsjon - et samsvar - f.eks. som i "resultatene stod ikke i forhold til innsatsen".

Dessverre bruker ALTFOR mange dette uttrykket når de skulle ha brukt uttrykk som "når det gjelder" eller "i forbindelse med". F.eks. som i "Har du tenkt på dette i forhold til avtalen vår i morgen?" eller "Jeg har tenkt å skrive noe i forhold til dette diktet".

tirsdag, september 30, 2008

Film nr. 1000

Siden 21. desember 2002 har jeg skrevet ned filmer jeg ser. Og nå har jeg passert 1000 filmer. Film nr. 1000 ble den nyeste Woody Allen-filmen Cassandra's Dream (2007).

fredag, september 12, 2008

Forskningsdagene 2008

Da har høyskolen jeg jobber på gjort klart programmet for Forskningsdagene 2008. I år kommer jeg til å bidra dersom jeg blir "bestilt" :) Se følgende nettsider for mer info. om de to foredragene jeg er satt på: Småord med stor betydning? og Grammatikk - et fyord eller?

torsdag, september 11, 2008

US of A

Siden vi ikke er utsletta (ennå), så får jeg fortsette å blogge :)

Den store nyheten, som kan bli offisiell nå, er at vi reiser til USA neste sommer!!! Det blir helt fantastisk. Min bursdagsgave til Camilla da hun ble 30 år den 6. september var hele fire flybilletter. Ruten blir slik: fly Oslo-New York - opphold en uke i NY - buss til Washington D.C. - opphold 3-4 dager i hovedstaden, bl.a. 4. juli! - fly Washington D.C.-Orlando - opphold en uke i Florida - fly Jacksonville-New York-Oslo. Til sammen tre uker. Oh yeah, vi gleder oss :) Det blir mellomlanding i London til og fra New York, slik at til sammen blir det seks take-off og seks landing. Nyyyydelig - jeg elsker jo som kjent å fly.

mandag, september 08, 2008

Blir vi utsletta?

Dersom jordkloden skulle eksplodere på onsdag (eller i tida etter), slik som noen forskere hevder skal skje pga prosjektet med å gjenskape "Big Bang", så har jeg dette å si: Takk for meg. Det har vært en fryd å blogge. Skulle gjerne gjort det lenger, men tida strakk ikke til pga menneskets nysgjerrighet til å ville finne ut av mer enn det vi har godt av å vite.
Og om ikke vi blir utsletta i nærmeste framtid, har jeg ikke annet å si enn at Jeg er kjempeglad for at jeg får leve videre.

mandag, august 25, 2008

Deilige ord

Jeg har tidligere skrevet om mine favorittord på bloggen. Nå er det slik at den lista endrer seg noe med tida (naturligvis). Her følger en liste over seks sinnssykt deilige ord på engelsk. Merk deg at det ikke er snakk om fagtermer (f.eks. onomatopoeia), for da kunne lista vært mye lenger (men også smalere bruksområde).

1. Ephemera (døgnflue)
2. Avalanche (snøskred)
3. Metabolism (forbrenning)
4. Concussion (hjernerystelse)
5. Ventriloquist (buktaler)
6. Epiphany (åpenbaring)

mandag, august 04, 2008

Nesten en måned siden sist. Det har vært en fantastisk sommerferie. Har fått gjort mye. Det var tross alt første sommerferien jeg ikke jobbet i det hele tatt :)

Etter at vi kom hjem fra utenlandsturen, har det blitt flere utflukter. Var på hyttetur i Telemark, nærmere bestemt Tuddal. På vei hjem klatret vi Gaustadtoppen, 1883 m.o.h. Det var nydelig utsikt der! Så ble det en tur til Strømstad - hyttetur det også. Der fikk jeg prøvd vannski. Det var vanvittig moro :) Fiska også en del makrell.

Bortsett fra et par osloturer, tok jeg meg en tur til sørlandet også, Arendal og Kr.sand, for å treffe folk jeg ikke har sett på en stund. Koselig :)

Dette er min første dag igjen på jobb. Ikke akkurat all verdens å gjøre. Eller jo, det er jo masse å gjøre, men siden det ikke er noen andre til stede her, synker arbeidsmoralen. Anyways, jeg kan fortelle om et par bøker jeg nylig fikk lest. I sommer har jeg lest to skjønnlitterære og to sakprosabøker, henholdsvis Less Than Zero (første romanen til Bret Easton Ellis), Brand (skal se den på teater i oktober) og Pen søker trygg: Hvordan kvinner undertrykker menn, Tilslørt/Avslørst: Et oppgjør med norsk naivisme.

Pen søker trygg er skrevet av sosiologen Preben Møller. Den ble gitt ut i fjor, da det var så mye snakk om undertrykking/diskriminering av menn i samfunnet, og da også det såkalte mannspanelet ble nedsatt. Jeg synes boka var ok, men det ble kanskje litt mye synsing (i og med at forfatteren har skrevet en masteroppgave med samme tittel!). Det virka ikke som om forfatteren har gjort en grundig nok jobb når det gjelder metoder og framgangsmåte i forskningen sin. Det står egentlig ikke noe om det i boka (bare at det var en kvalitativ undersøkelse), men det meste av det han skriver er basert på samtaler med venner og andre bekjente. Og det ble veldig mye om det samme, nemlig at menn må jobbe mer enn kvinner, kvinner søker trygge menn/trygghet - og slik sett kan det være minst like ille for menn å leve opp til trygghetsidealet som det er for kvinner å leve opp til skjønnhetsidealet.

Den andre boka var enda mer interessant. Dessverre, holdt jeg på å si, for jeg har jo som kjent ikke mye til overs for forfatteren, Hege Storhaug. Det er dog behandlingen av/perspektivet rundt det presserende temaet som omhandler hijab/niqab/burka-bæring i Vesten som jeg er enig med henne i. Boka er informativ, velfundert og godt skrevet. Storhaug inkluderer mange stemmer i boka, både på for- og imot-listen, samtidig som hun klarer å få fram hennes egen mening klart og tydelig. Det er også interessant å lese om de klesplaggenes historie og hvor sant/usant det egentlig er at islam påbyr hijab. Hijab daterer seg nemlig tilbake til 1300 år f.kr. og i Koranen står det ingen steder at kvinner må bære slør. Det som står, kan bli tolket på mange måter ("kvinnen skal kle seg sømmelig").

Og interessant nok, er det av Koranen, Toraen og Bibelen (NT), kun i den sistnevnte, altså Det Nye Testamentet, at man finner et eksplisitt påbud for kvinner å bære slør (eller noe annet for å dekke til håret), sågar under bønn: Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. (1.kor, 11: 3-6)

søndag, juli 06, 2008

Spania + Frankrike = Sant

Da er en 17-dagers reise til Spania og Frankrike over. Vi tok flyet til Madrid og var der i fem dager. Der bodde vi veldig sentralt, sågar i en skikkelig gay-street. En av dagene brukte vi på badeland i Madrid (Aguapolis). Det var deilig å kjøle seg ned og ikke minst prøve ulike vannaktiviteter. Vi hadde også tenkt oss ut i Madrid, men så at gatene var tomme i elleve-tiden på en lørdag kveld. Så kom vi i prat med en svensk fyr som visst bodde der. Han sa at ut på byen-kulturen der begynner først kl.to-tre på natta! Og holder på til seks-sju. Hæææ! De begynner altså når vi stenger her i Norge. Anyways, den var ny for meg, for jeg har jo seff festa i Barcelona før, og der var det party hele kvelden og natta. Ellers bivånet jeg kvartfinalekampen mot Italia på Plaza de Colon i Madrid. Dét var litt av en opplevelse :)






Etter Madrid leide vi bil og kjørte til Valencia. Der var vi i fire dager. På hotellet var det en nydelig utendørsbasseng. Det ble noen late dager. Ellers gikk en av dagene til å reise til Torrevieja i bryllupet til søstra mi. På veien dit var vi innom Benidorm. Benidorm var, i likhet med Torrevieja, et hyper turiststed! Du ser bare turister, strand og butikkskilter på engelsk (og spansk under). Latterligistisk!












Etter Valencia var vi en kjapp tur innom Barcelona før vi kjørte videre til Sør-Frankrike. Der oppholdt vi oss resten av tida før vi kjørte hele veien til Madrid igjen og tok flyet til Norge. I Frankrike var vi i Montpellier, Palavas (strand), Carnon (strand) og La Grande-Motte (strand). Vi var også i Nîmes (tre kvarters kjøring fra Montpellier mot Marseille) og Sommière (et lite koselig sted mellom Montpellier og Nîmes).
















Det ble noen interessante observasjoner de dagene vi var på tur. For eksempel ble forskjellene mellom Spania/spanjolene og Frankrike/franskmenn mye tydeligere når man reiser begge stedene på samme reise. Kortfattet kan jeg komme med noen eksempler i det følgende:

- Vannet du får kjøpt i Spania er som regel mye bedre enn i Frankrike.
- Fartsgrensen i Frankrike er høyere enn i Spania.
- Spanjolene babler i vei på spansk uansett hvilket språk du spør på (jeg prøvde engelsk, norsk og persisk) og som oftest tror folk de vet hvor ting ligger selv om de faktisk ikke vet det. Franskmenn prøver i større grad å forstå hva du sier, og svarer gjerne på engelsk (seff med masse fransk aksent).

Når det gjelder bilkjøring, fortsetter franskmenn å blinke til venstre når de kjører forbi helt til de skal inn igjen foran deg. Dette så jeg også i vinterferien da vi var der. Ellers kan jeg nevne at jeg kjørte i 175 km/t (bilen ville ikke gå fortere - en citröen C3 :)). Det var en fryd! Og jeg kan også nevne at jeg kjørte til sammen 3150 km i Spania og Frankrike!

Engelskkunnskapene, eller rettere sagt mangel på engelskkunnskaper hos spesielt spanjolene, er fortsatt et mysterium for meg. De kan ikke et kvekk engelsk! Ikke kan de si "right", "left", "chicken", "water". Ikke kan de skjønne heller. Det som er mystisk med dette, er at de jo studerer engelsk fra 5.klasse eller noe! Jeg studerte fransk i tre år på ungdomsskole og vgs, og jeg kan forstå litt og gjøre meg forstått om enkle hverdagslige ting. Det er jammen meg helt utrolig at de kan sååå lite/ingenting engelsk! I Frankrike er det jo ikke så veldig mye bedre. Der var vi på turistinformasjonen, stedet man skulle tro de kunne godt engelsk, men vedkommende klarte utrolig nok å misforstå fem av fem spørsmål. På hotellet ringte jeg resepsjonen for å fortelle dem at vaskedama ikke hadde skifta håndklær. Da resepsjonisten tok telefonen, utspilte samtalen seg slik:

Tony: Hello! I'm calling from room 315.
Resepsjonisten: It's impossible!
Tony: Hello? I'm calling you from room 315.
Resepsjonisten: It's impossible!
Tony: What's impossible? Is this the reception?
Resepsjonisten: Reception, yes!
Tony: So, I'm calling you from room 315. I live at room 315. J'habite à chambre 315.
Resepsjonisten: It's not possible! If you want room 315, you have to stand up!
Tony: What?! You don't understand, do you?
Resepsjonisten: No!

Jaja, så ille kan det gå :)

Av matretter, så likte jeg spesielt godt kanin (Frankrike), grillet hjerte, paella, tapas (Spania), couscous (marokkansk i Frankrike). Ølen i Spania (Mahou) er også nydelig. Den minner meg om Aass.

Og været? Jo, blå himmel og i gjennomsnitt 30 grader hver eneste dag unntatt siste dagen da vi skulle hjem :) Passa veldig bra!

Hvis du vil se enda flere bilder fra turen, er det bare å logge seg på feisbok :)

Og helt til slutt: hvorfor i huleste heter "eplekake" "tarte tatin" på fransk når "eple" er "pomme"?

mandag, juni 02, 2008

Titler

Jeg er en av dem som synes det er artig med titler. I akademia florerer det med deilige titler. Jeg husker da jeg begynte på universitetet og gikk i de lange og mørke korridorene og tittet på hva slags tittel som stod på dørene til folk. Jeg husker også at jeg var nysgjerrig på hva de forskjellige titlene betød; universitetslektor hørtes for meg ut som en "bedre" tittel enn førsteamanuensis. Men i dag vet jeg bedre. Og i det følgende skisserer jeg de akademiske titlene i høyere utdanning fra lavest til høyest:

Timelærer (person som ikke har hovedfag eller master)
Amanuensis (en tittel som er på vei ut, men den er blitt brukt om personer som har
kompetanse tilsvarende hovedfag eller master)
Høgskolelektor/Universitetslektor/Forsker III (person som har hovedfag eller master; forsker III er brukt svært sjeldent da man helst tilsetter folk med doktorgrad eller tilsvarende i forskerstillinger)
Stipendiat (person som jobber med en doktorgradsavhandling)
Førstelektor/Forsker II (erfaringsbasert doktorgrad, dvs. vedkommende har brukt tid på prosjekter og/eller publikasjoner som tilsvarer arbeid med en doktorgradsavhandling)
Førsteamanuensis/Forsker II/Post.doc. (person som har avlagt doktorgradsavhandling; forsker II/post.doc.-stilling er en ren forskerstilling og kan vare alt fra noen måneder til flere år)
Dosent/Professor/Forsker I (dosent er opprykket førstelektorer får og professor er opprykket førsteamanuensiser får; opprykket fås etter et visst antall publikasjoner)

mandag, mai 26, 2008

Omtale i Ringeriks Blad

Følgende reportasje var å lese i Ringeriks Blad: Europeisk samling på HiBu.

Det er kanskje mulig å finne en skjeggete mann på bildet, men jeg angrer selvsagt på at jeg ikke stod framme der jeg egentlig skulle stå, nemlig sammen med mine norske kolleger. Vi hadde det så godt sammen med de som var på besøk at jeg tror jeg glemte det! Men men... dette er altså det ETEPS-prosjektet jeg har skrevet om tidligere på bloggen. Denne gangen kom altså de fem andre landene til Norge.

mandag, mai 19, 2008

17.mai

Da er enda en 17.mai over. Det var deilig å ikke dra til byen, fryse (kaldeste 17.mai på 50 år på østlandet!), bli våt, tråkka på tærne, høre barna skrike etter mer is og pølser. Og ikke minst slippe å se eks-narko-alenemoren fra Kr.sand stå og vinke og late som om hun er kongelig. Jeg holdt meg hjemme, i varmen og i deilig sofa, og så på tv hvordan feiringen foregikk i ulike deler av landet. Veldig greit!

Selv om jeg ikke deltok i feiringen, er det likevel mye interessant å reflektere over. F.eks. var det så mye diskusjon om man skulle tillate andre lands flagg blant alle de norske flaggene. Det viste seg imidlertid at det var ekstremt få, eller ingen, som vifta med andre lands flagg. Det var også interessant å se bilder og videoer av nordmenn som feirer nasjonaldagen sin i utlandet. Fram med flagget og bunaden liksom. Men hadde en innvandrergruppe gjort det samme i Norge, hadde det antagelig blitt ramaskrik. Jeg har til gode å se alle de forskjellige nasjonalitetene komme seg ut i Karl Johan i sine nasjonaldrakter og veive med sitt lands flagg - helst like mange dager i året som det er ulike nasjonaliteter i Norge. Da tror jeg Frp ville rykket enda mer oppover på partibarometerne.

17.mai-kvelden var vi hos et vennepar i Oslo. Der spiste vi nydelig iransk mat, drakk og sang Singstar. Det må jeg si var en ny, og god, opplevelse. Jeg vurderer sterkt å skaffe meg Singstar nå. Jeg liker å synge, men suger noe sinnssykt, så jeg tror spillet er midt i blinken for meg.

fredag, mai 09, 2008

Digital revolusjon i språket

Du tenker kanskje at Internett, IKT og PC må skrives med store bokstaver. Men disse begrepene har faktisk gått over til å bli allmennord. Dermed er det stor sjanse for at du finner skrivemåtene internett, ikt og pc i faglitteraturen og i andre fora. Dette er jo selvsagt et signal om at det har gått like fort for disse digitale begrepene å bli allmennord som det det har gjort med den digitale revolusjonen i samfunnet for øvrig (det tok 13 år for tv-en og 38 år for radioen å få 50 millioner brukere, mens til sammenligning tok det kun fem år før internett fikk like mange brukere!!).

onsdag, april 30, 2008

Botfilosofi


Hvis du har hel-monterbare vindusviskere på bilen, både foran og bak, og tar dem av hver gang du parkerer, kan du aldri få bot da?

torsdag, april 24, 2008

Innvandrerkjendiser

Hvor mange innvandrerkjendiser er det alle kjenner til? Som alle har hørt navnet på? Som liksom er "rikskjendiser"?

Jeg har telt.

Og da kommer jeg fram til fem stykker. De er alle pakistanere. Jeg lurer på hvorfor. Greit, de er den største ikke-vestlige innvandrergruppen. Men vietnamesere da? De er ganske store de også. Og er det størrelsen som teller? :)

Vel, her er de jeg kommer på: Noman Mubashir, Afshan Rafiq, "Tommy Sharif", Abid Raja og Zahid Ali.

Har jeg glemt noen?

mandag, april 14, 2008

Persisk på norsk

Det er en ting som slår meg. Og det slår meg hardt! Det er når iranere i Norge skriver persisk/farsi på chat. De skriver f.eks. "salam Ali, che khabar?", som betyr noe sånt som "hei Ali, hva skjer'a". Problemet her er at det slettes ikke uttales "salam Ali, che khabar", men heller "sælam Æli, che khæbær?". På persisk brukes egentlig Æ-lyden veldig mye. Og hva er bedre enn at vi har Æ- og Å-lyd i norsk - og på tastaturet? Det forundrer meg veldig at ikke iranere bruker de flotte lydene til å skrive akkurat slik vi uttaler ordene.

Jeg går selvsagt foran som et godt eksempel og skriver konsekvent akkurat som man ville uttalt ordene.

Det irriterer meg også når nyhetsopplesere f.eks. sier "Ali". Sånn sett er det nok bedre å hete "Ali" i USA, for der blir navnet uttalt "Æli", slik som det skal.

mandag, april 07, 2008

Inflasjon i kamuflerende, vage eller intetsigende titler

Jeg blir så irritert når jeg hører titler som "salgsassistent" eller "teamleder". Hva er det for noe tull??? Andre slike billige titler er "kommunikasjonsrådgiver", "innkjøpskoordinator", "kundeservicemedarbeider", "personalsekretær", "personalkonsulent" .... hææ??!! Så mye tull! Hvor ble det av den gode gamle "kontorjobben"? Hvorfor så fiffige titler? Bare så andre kanskje skal tro at det er en bedre jobb enn det det egentlig er? Jeg synes man skal kalle en spade for en spade.

Og unnskyld meg, men hva er "seniorkonsulent"?

Og i skoleverket er det ikke blitt noe bedre. Inspektør? Nei, det skal det ikke hete lenger. "Avdelingsleder". "Utviklingsleder" er enda verre/vagere/teitere. Og folk har begynt å kalle seg IKT-pedagog og andre typer "pedagoger". What the ....?? Pedagog er forbeholdt de som har master/hovedfag i pedagogikk. Den tittelen er kanskje den mest misbrukte i skoleverket.

søndag, april 06, 2008

Integrert, jeg?


Forrige helg var jeg på hyttetur på Beitostølen med noen kolleger. Kjempekoselig :) Vi har en fantastisk fin firmahytte der oppe, som også kan leies privat. Vel, hva gjorde jeg dagen før vi skulle til Beitostølen? Jo, tanken var opprinnelig at jeg skulle leie slalåmski og få prøvd nedover for en gangs skyld. Langrenn har jeg gått før (men ikke flere enn 4-5 ganger). Plutselig gikk det opp for meg at "nå må du ha egne ski". Så sånn ble det. Kjøpte meg mine første ski - Madshus ultrasonic - og fikk 40 % rabatt.

Ski uten ordentlige skiklær? Nei, jeg sier det som en kollega av meg: "det skal ikke stå på utstyret". Så i forgårs kjøpte jeg meg Bjørn Dæhlie-klær - også med 40 % avslag. Nå gleder jeg meg veldig til å stå på ski igjen om et par helger! Men en ting gjenstår før jeg skal på fjellet igjen: sånn dings på biltaket så jeg kan frakte ski!!

Det koster en del å bli ordentlig nordmann, men det er jo så sinnssykt gøy å gå på ski og da :)

lørdag, mars 22, 2008

Å gjøre forskjell på folk

Det er jo ingen hemmelighet at vi i Norge ikke liker å gjøre forskjell på folk. Kanskje er Norge det mest egalitaristiske samfunnet i verden? Alle skal behandles likt. Hvordan blir så denne tankegangen praktisert? Jeg synes det er flere paradokser ved dette og i det følgende skal jeg elaborere hva jeg mener.

Ta skolen for eksempel. I enhetsskolen skal alle gå på samme skole, i samme klasse. Alle elever, uansett evner og ferdigheter. På 70- og 80-tallet var det fy å ta enkelte elever ut av klassen for å gi dem spesialundervisning. På 90-tallet dukka diskusjonen opp igjen, og man begynte også å spørre seg om de evnerike elevene fikk nok utfordringer. Nå på 2000-tallet er det faktisk blitt veldig vanlig å gi nivådifferensiert undervisning, både til de svakeste og til de sterkeste. Hva har vi å lære av dette? Jo, at enhetsskolen var en god tanke, men svært utopisk. Det har ikke latt seg gjennomføre med 30 ulike elever i samme klasse. Vi har innsett at alle elever ikke kan bli behandla likt, nettopp fordi de er ulike! Fortsatt er det ikke helt stuerent med spesialskoler eller skoler for de evnerike (nettopp pga idealet om enhetsskolen som vi ennå ikke er helt kvitt), men kan tenkes det også kommer om 10-20 år?

Et annet paradoks ved tankegangen om å ikke gjøre forskjell på folk finner vi i arbeidslivet. Heter du Muhammed til etternavn, helst kombinert med Ali til fornavn, kan du nesten glemme å få søknaden din behandla på samme grunnlag som Ola Hansen.

Et annet eksempel er godkjenning av utdanning tatt i utlandet. Det er ikke få ganger jeg har truffet mennesker som har tatt sin utdanning i et annet land og ikke fått hele eller deler av den godkjent i Norge. Mitt nyeste eksempel er en kollega av meg som ikke fikk bachelor-graden sin i engelsk (tatt i USA!) godkjent her. Noen ganger virker det som om vi tror vi har helt overlegen utdanning her i Norge og dermed ser ned på andre land. For andre veien, å få norsk utdanning godkjent i utlandet, byr som oftest ikke på problemer.

Blodbanken er jo et kapittel for seg (noe jeg har skrevet om tidligere). Men som kjent kunne man ikke (inntil i fjor eller noe) gi blod (av ren godhjertethet) dersom man kom fra visse svartlista land! Dette opplevde jeg som noe av det sykeste og mest vilkårlige, så selv om loven er blitt endra nå, har jeg bestemt meg for aldri å gi blod i Norge (furting resten av livet).

Det finnes så mange andre eksempler som jeg ikke får skrevet om her. Men i bunn og grunn tror jeg det er lurt å innse for det første at det ikke alltid er noe poeng å behandle ulike mennesker likt (som i skolen) og for det andre at vi liker å tro at vi ikke gjør forskjell på folk i Norge, mens det i realiteten oftest gjelder Ola Hansen i kontrast til Kari Olsen, og gjerne ikke der vi virkelig skulle behandla folk likt.

mandag, mars 10, 2008

"Så heldig du er!"

Har du opplevd at folk sier du er heldig når du f.eks. har fått deg ny jobb? Eller dratt til Syden? "Heldig"? Jeg blir så provosert når folk sier det. Nei, jeg er ikke heldig. Jeg hadde vært heldig hvis jeg hadde vunnet den nye jobben i et lotteri. Eller vunnet en reise for to.

Er det typisk norsk å si "du er heldig" når man egentlig mener "du er flink/dyktig [som har fått deg ny jobb/til å prioritere reising] osv"?

tirsdag, februar 26, 2008

Paris og Normandie

I vinterferien reiste vi til Frankrike. Seks hele dager i Paris og to hele dager i Normandie. Jeg hadde vært i Paris før, men ikke Normandie. Som kjent er jeg frankofil :) Mest av alt liker jeg språket, og bare de få dagene vi var der, fikk jeg friska opp en del fransk. Jeg liker også veldig godt kulturen. Når det gjelder mat, som jeg er så glad i, fortalte Camilla meg at de spiser "tripes" (kuinnvoller) i Normandie. Dette så jeg selvsagt fram til!

Forrige gang jeg var i Paris, reiste jeg med familien. Og det var et kortere opphold enn denne gangen. Derfor føler jeg at jeg har sett mye mer av Paris nå :) Første kvelden gikk vi bare litt rundt på Montmartre (der vi bodde) og spiste tre-retters på en nydelig restaurant (som vi gikk tilbake til ved to senere anledninger). "Country paté" til forrett, stekt and m/honningsaus til hovedrett og sorbét i vodka til dessert. Nam!


Pigalle: her var det ikke mangel på sexbutikker, strippeklubber o.l.

De fem neste dagene gikk til å utforske Paris. Selvsagt den sentrale delen (Eiffeltårnet, Champs-Elysées), men også mer av Montmartre, Luxembourg-parken, Tour Montparnasse (høyeste kontorbygningen i Frankrike - 59 etasjer/207 m.o.h.), Belleville, Latinerkvarteret, Père Lachaise-gravplassen (der bl.a. Oscar Wilde er begrava) m.m. Så hadde vi hviledag en dag, før vi leide bil og kjørte til Normandie. Der besøkte vi invasjonsstrendene (Arromanches, Utah, Omaha), var i Caen (bodde der) og i Saint-Lô (en av de byene som ble hardest ramma under andre verdenskrig).

Shoppa lite i Frankrike. Ble et par brune finsko, en tekanne (til å lage myntete i) og best av alt: romaner! Bøker er så billige der :)


L'Opera oui oui... vi prøvde å kjøpe billetter til en forestilling, men det var dessverre utsolgt.


Meget fornøyde - og ikke minst var vi meget heldige med været! De tre dagene vi utforska Paris, var det helt blå himmel og 10-13 grader (på kveldstid var det imidlertid ganske kaldt!). Ellers var det overskya resten av oppholdet, men heldigvis ingen regn.


Er det ikke nydelig? :)


Oh yeah!




Franskmenn er veldig stolte av franske produkter, ikke minst citröen, her utstilte racermodeller.


På denne kaféen ble Amélie filma (inne var det en stor plakat av Audrey Tautou).


Hjeeeeeeeeeeeeelp!


Nydelige Sacre-Coeur. Var deilig å sitte på trappene og lytte til live musikk.


Tour Montparnasse


Luxembourg-parken


A walk in the park...


Oscar Wildes grav (døde 46 år gammel)


Og her er beviset...


Edith Piaf (døde 48 år gammel)


Sist, men ikke minst, Jim Morrisons grav (ble 28 år gammel). Vi ble litt overraska over hvor "vanlig" og usynlig graven hans var.


Tenke tenke...


Champs-Elysées er bare helt fantastisk om kvelden!


På vei til Caen.


Vi tok en liten omvei på vei til Caen, for å se mer av det landlige Frankrike. På bildet ser du Honfleur, en liten koselig by ved kysten. Vi spiste blåskjell til lønsj her.


Synes det skiltet var ganske artig (utafor en kafé).


Ellers besøkte vi også to andre steder på vei til Caen: Deauville og Trouville.


Dusj ved stranda dedisert til John! Kan det bli bedre? :) I Deauville, der bildet er tatt, er det internasjonal filmfestival hvert år.


Caen




Jaja, sånn kan det gå...


Mange store og feite snegler til forrett.


Og selvsagt kuinnvoller til hovedrett - NAM NAM!!!


Så var det andre dagen i Normandie, siste dagen i Frankrike. Her ser du Arromanches-stranda.




Omaha beach. Man blir veldig overvelda av denne store gravplassen og det arbeidet som er lagt i byggingen, sikkerhet og vedlikehold. Måtte faktisk gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn!


Her ligger visst ni tusen soldater. Det er merkverdig at det bare er USA som har gjort så mye ut av dette, og at det bare ligger amerikanske soldater her (og faktisk 14 andre steder rundt om i verden!). Hvorfor ikke også begrave de andre allierte landenes soldater? Et amerikansk lik er "mer verdt" enn et britisk, kanadisk eller fransk?


Saint-Lô. Det var litt déjà vu for Camilla, som har bodd her i ett år.




Hmmmm, hvor fort går egentlig denne bilen?


Fort nok?

Og til slutt to morobilder, sågar fra Paris. Legg merke til at det også er brukt riktig artikkel :D