Søk i denne bloggen

tirsdag, januar 22, 2008

Bedre skole

Det har vært så mange artikler og debatter i det siste som omhandler hvordan vi i Norge kan forbedre elevenes kompetanse. Noen mener det er politikernes skyld at det har gått galt, andre mener det er skoleledere, lærerne, foreldre, ja kanskje elevene. Uansett hvem som har skylda, er nok det mest konstruktive å konsentrere seg om hva som bør gjøres framover. For det første må jeg si at jeg ikke tror at situasjonen er så dyster som mange vil ha det til. Her får jeg bare referere til innlegget mitt "Ha flere tanker i hodet samtidig". Men likevel er det ikke noe tvil om at norske elever bør bli flinkere faglig sett. Jeg tror på det følgende, i rangert rekkefølge:

1) Innføre ordentlige opptakskrav på lærerutdanninga, dvs. minst 4 i snitt fra vgs for å komme inn.

2) Innføre 5-årig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Gjeninnføre 7-årig universitetsutdanning for alle lektorer (all debatten for tida dreier seg om grunnskolelærere, men bare vent: når 7-årig lektorutdanning er blitt korta ned til 5 år, så vil det også slå ut om noen år).

3) Øke grunnlønna til lærere med hundre tusen. Øke lønnsforskjellene mellom erstatningslærere, adjunkter, adjunkter m/opprykk, lektorer og lektorer m/opprykk. Utdanning skal lønne seg!

4) Ha et klart krav om lektorkompetanse for vgs-lærere.

5) Ha et klart krav, også i Oslo, om pedagogisk kompetanse for alle lærere.

6) Gjøre det enkelt for skoleledere å gi sparken til elendige lærere. Ledelsen har påhør (observerer læreren i aksjon) og dersom undervisningen ikke er tilfredsstillende, får han/hun sparken.

Av de nevnte tiltakene, ønsker regjeringen å gjennomføre halvparten av tiltak 2: 5-årig masterutdanning for grunnskolelærere. Regjeringen har ellers satsa på etter- og videreutdanning, som jeg absolutt er for.

Tiltak jeg ikke har tro på i det hele tatt: resultatlønn (hvordan skal man vurdere læreren?) og flere timer i skolen (forskning viser at dette ikke hjelper). Sistnevnte har regjeringen dessverre gått inn for.

8 kommentarer:

Nittedølen sa...

Og for dere som ikke vet hva en erstatningslærer er, så blir begrepet definert i hiten "Forelska i læreren": "Læreren vår er 20 år. Han har kraftig kropp og halvlangt hår".

You can call me lærer'n;) and baby you can call me Al! sa...

Haha, Ola! Elles kan det jo vera ein tanke å tenkje på korleis ein skal få fleire til å velja lærarutdanning fyrst, for det hjelper jo ikkje med høgare krav når ingen lenger kjem inn slik det er no, hehe:P Det må vera viktig å ta betre vare på dei lærarane som alt er i skulen, med omplassering, vidareutdanning/pause o.l. Dette blir litt teoretisk med tanke på den store lærarmangelen som byggjer seg opp og vil eksplodere dei neste ti åra. Elles er eg jo seff samd!

Al sa...

...call me Al! hehe

Høgskolelektor Burner sa...

Tror du ikke en anstendig grunnlønn og flinke studenter (som følge av høyere opptakskrav) vil få opp statusen for yrket, og dermed også få flere til å ville bli lærere?

Det var et retorisk spørsmål.

Nittedølen sa...

Jeg vil gjenta meg selv: det går bare én liter på en litersflaske, som jeg pleier å si!

Anonym sa...

1. Opptakskrav er en god tanke, fordi vi til en viss grad forsikrer oss om at studenter har en faglig kometanse før studiestart. Jeg har allikevel tre innvendinger: Karakterer er overfladiske og gir ikke alltid et godt innblikk i studentens faktiske kompetanse. Et annet problem er at vi bidrar til et elite-samfunn, noe vi prøver å motkjempe gjennom skolevesenet. Det siste er at studenter har flere år på å utvikle seg. Mange studenter vokser mye, modnes, og kan ende opp som fantastiske lærere til tross for tilsynelatende manglende potensial. Mitt forslag er heller strengere krav til aktive studenter og større mulighet til å få studenter med dårlige holdninger ut av høgskolen, samtidig som vi er nødt til å hjelpe studentene så mye som mulig.

2. Her har du et godt forslag. Mange har nytte av lengre utdanning og mer tid til å utvikle seg som lærer.

3. Høyere lønn kan jeg godt tenke meg, men pedagogisk sett blir det en ytre motivasjon som kanskje ikke appellerer til de lærerne som vi har størst ønske om å rekruttere til våre skoler. Så var det igjen dette med klasseforskjellene. Alle som jobber i skolen gjør en viktig jobb; vil vi da øke forskjellen mellom kolleger?

4 og 5: Disse forslagene har jeg ingen innvendinger mot, jeg er rett og slett helt enig!

6. Uskikkede lærere bør det bli lettere å enten veilede til å slutte, eller gi sparken. Det bør imidlertid ikke bli "lett". Nå er det mange hensyn å ta, men vi må ha et apparat der ingenting er alt for lettvint, da det kan misbrukes av dårlige ledere.

Høgskolelektor Burner sa...

Er det Marthe som er "anonym"?

Jeg har lyst til å spørre deg følgende: har det ført til et vi har fått et elitesamfunn siden det er skikkelige opptakskrav på studier som medisin og odontologi?

Ellers er jeg selvsagt enig i at alle i skolen gjør en viktig jobb. Men noen gjør klart en bedre jobb enn andre. Skal man ikke få noe igjen hvis man gjør en ekstra innsats? Kan ikke se at det fører til "klasseforskjeller". Kanskje andre frynsegoder kunne blitt brukt som gulrot? Det viktigste synes jeg er å oppmuntre de som allerede gjør en ekstra innsats og også gi et signal om at "det lønner seg være ekstra flink/kreativ e.l." til de som gjør mindre enn andre. Vi er generelt så altfor redde til å belønne de flinke, for de blir det "klasseforskjeller". Jeg tror imidlertid det bare er sunt.

Olav sa...

Realfagslektorer har aldri hatt 7-årig utdannelse. Nå er den femårig, og det er mer enn nok for å undervise i videregående. Det er bedre å vurdere lektorenes faglige kompetanse ved å se på karakterene. Dårligere enn B i snitt i et fag (ikke et emne) bør bety "ingen undervisningskompetanse i faget".