Søk i denne bloggen

torsdag, oktober 29, 2009

Representativitet?

Nordmenn er veldig opptatt av at ulike samfunnsområder skal være "representative". Argumentasjonen er som følger: "siden Norges befolkning er sammensatt, bør også dette reflekteres i ulike institusjoner". Jeg er ganske ambivalent til dette og forstår ikke hvorfor representativitet skal være et mål i seg selv. Ett eksempel er Stortinget og regjeringen. De som bestemmer skal representere resten av befolkningen. Dermed er det slik i Norge at hvem som helst (over 18 vel å merke) kan komme seg inn på Stortinget, og senere også i regjeringen. Stoltenberg var f.eks. veldig kjapp med å skryte av regjeringen sin som består av 10 kvinner og 10 menn, og de dekker til og med alle landsdelene i Norge. Okeeeey... hva tenker vi når vi sier "representativt"? Kjønn og geografisk tilhørighet, vil tydeligvis Stoltenberg hevde. Hva med etnisitet? Det er faktisk ingen i regjeringen med minoritetsspråklig bakgrunn. På Stortinget finner du bare én person med minoritetsspråklig bakgrunn! Det er jo helt blendahvitt! For å trekke argumentasjonen om representativiet helt ut: hva med homofile? Handikappede?

Det sier seg sjøl at representativitet ikke er mulig å realisere. Det viktigste synes jeg burde være at de som gjør en jobb, om dette er på Stortinget eller andre steder, er først og fremst kompetente og dyktige i det de skal gjøre. For øvrig gir jeg blanke i om de er menn, kvinner, fra Trondheim eller Kristiansand, hvite eller svarte.

Denne kvasi-argumentasjonen om representativitet har fått rå altfor lenge, og fører faktisk til at vi ender opp med å f.eks. få noen inkompetente representanter på tinget. Det kan vi vel ikke være tjent med. Eller bør det være slik siden det faktisk finnes inkompetente personer blant befolkningen ellers?