Søk i denne bloggen

torsdag, oktober 29, 2009

Representativitet?

Nordmenn er veldig opptatt av at ulike samfunnsområder skal være "representative". Argumentasjonen er som følger: "siden Norges befolkning er sammensatt, bør også dette reflekteres i ulike institusjoner". Jeg er ganske ambivalent til dette og forstår ikke hvorfor representativitet skal være et mål i seg selv. Ett eksempel er Stortinget og regjeringen. De som bestemmer skal representere resten av befolkningen. Dermed er det slik i Norge at hvem som helst (over 18 vel å merke) kan komme seg inn på Stortinget, og senere også i regjeringen. Stoltenberg var f.eks. veldig kjapp med å skryte av regjeringen sin som består av 10 kvinner og 10 menn, og de dekker til og med alle landsdelene i Norge. Okeeeey... hva tenker vi når vi sier "representativt"? Kjønn og geografisk tilhørighet, vil tydeligvis Stoltenberg hevde. Hva med etnisitet? Det er faktisk ingen i regjeringen med minoritetsspråklig bakgrunn. På Stortinget finner du bare én person med minoritetsspråklig bakgrunn! Det er jo helt blendahvitt! For å trekke argumentasjonen om representativiet helt ut: hva med homofile? Handikappede?

Det sier seg sjøl at representativitet ikke er mulig å realisere. Det viktigste synes jeg burde være at de som gjør en jobb, om dette er på Stortinget eller andre steder, er først og fremst kompetente og dyktige i det de skal gjøre. For øvrig gir jeg blanke i om de er menn, kvinner, fra Trondheim eller Kristiansand, hvite eller svarte.

Denne kvasi-argumentasjonen om representativitet har fått rå altfor lenge, og fører faktisk til at vi ender opp med å f.eks. få noen inkompetente representanter på tinget. Det kan vi vel ikke være tjent med. Eller bør det være slik siden det faktisk finnes inkompetente personer blant befolkningen ellers?

4 kommentarer:

Bobby Burner sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bobby Burner sa...

vel, vel!

det er viktig å ha med to særnorske samfunnstrekk i dette.

den ene er jo politisk puritanisme. det er et mål å være politisk korrekt i norge. den andre samfunnstrekk er by & land konflikten som er en del av sjelen til hvert individ og nasjonen. konflikten er drivkraft og kilde til mange andre konflikter med store samfunnsøkonomiske kostnader.

og nå tilbake til valg av regjeringsmedlemmer. når det sies at regjeringen er representativ, så menes det i hovedsak at det finnes nok motvekt mot kosmopolitte og urbane krefter; at det finnes nok representanter på stortinget eller regjeringen som vil jobbe for å flytte en eller annen statlig organ til såkalt distrikts-norge og diskutere hvor mange ulv skal være i norge. om man skulle spørre mannen i gata hvordan de forstår regjeringens utsagn om at den er representativ ville de fleste nevne dette med distrikts-norge og kjønnsbalansen.

det er nemlig politisk ukorrekte å gå inn for at bønder ikke skal få lønnen sin over statsbudsjettet, statlige organer skal være i hovedstaten og at folk i storbyer skal vaksineres først mot svineinfluensa, og at kommuner med 5-600 innbyggere ikke skal få lov å bruke betegnelsen "kommune".

nordmenn er så schizofrene på by & land konflikten at statsministeren er nødt til å trygge folket om at konflikten skal opprettholdes via å ha en såkalt representativ regjering.

dette er en dysfuksjonell familie :-) mye ugjort ift nasjon-bygging, hvor blendahvitt ikke er hovedreglen.

Sissil sa...

Det er fristende å være enig i at representativitet ikke er et mål i seg selv, at vi bør bare velge de best kvalifiserte.

Men da er vi tilbake til at hvite, middelaldrende menn styrer verden. De som plukker ut folk til ledende stillinger, velger oftest de som er like seg selv. Ikke fordi de nødvendigvis er mannssjåvinister, rasister el.l. (selv om dette kan være tilfelle), men fordi det rett og slett er menneskelig å søke smarbeid med andre som ligner på en selv. Representativitet bør være et ideal, selv om Stoltenbergs skryt av en representativ regjering er lett å latterliggjøre.

Du kan være så velkvalifisert du bare vil, men hvis du ikke har opplevet hverdagen til en som sitter i rullestol, er sjansen betydelig mindre for at du fremmer handicappedes sak (annet enn i festtaler), for å ta et eksempel.

Så hvis du mener at like rettigheter for alle er et ideal, ja, så kommer du neppe utenom prinsippet om representativitet.

Anonym sa...

ma sjekke:)