Søk i denne bloggen

fredag, november 20, 2009

Noe var da bedre før

Når noen sier "alt var så mye bedre før", så er jeg selvsagt ikke enig. Men utsagnet, med visse modifikasjoner, har jeg sans for. Jeg kan gå med på at noe var bedre før. Men hva?

Før så gikk man pent kledd. Hvis du går riktig lenge tilbake... vel, riktig lenge for noen av oss... så var det helt vanlig å "pynte seg" (som vi ville sagt i dag). Kvinner kunne gå med flotte kjoler. Menn med hatt. Og dress. Ja, det var heller regelen enn unntaket. Så har folk kledd seg mer og mer slaskete med tida. Aldri før har så mange jenter gått med olabukser f.eks. Hva skjedde med skjørt liksom? Skal det ikke være noe forskjell på klesstilen mellom menn og kvinner lenger? Nei, klesstil var garantert bedre før.

Før så hadde man mer respekt for hverandre. For f.eks. lærere, eldre, foreldre. Man sa fru og frøken. De og Dem. Alle de høflighetsfrasene er så godt som borte. Linjene er viska bort. Noen vil påstå at vi er "nærmere" hverandre. Det betviler jeg sterkt. Det er rett og slett mindre høflighet og respekt i dag enn det var før.

Før så traff man hverandre mer. Den tida da verken telefon, pc eller tv fantes, så var det flere initiativ til å treffe hverandre. Skulle du si noe til noen, måtte det gjøres personlig. Enten møtes eller sende et brev. Ting måtte planlegges mer og lenger i forveien. Avtalene måtte da ha mer betydning og vanskeligere kanselleres/velges bort. De mellommenneskelige relasjonene tror jeg definitivt var bedre før.

Før hadde bøker, aviser, tidsskrifter osv. en helt annen og fyldigere betydning enn i dag. Det var ikke bare å søke på Google hvis du lurte på noe, og sjekke den første lenka du fikk opp (ukritisk). Du gikk til kildene. Papirutgaver som du holdt i hendene. Folk leste mer aviser og bøker. Og satte pris på dem. Man kjente til klassikerne. Man kunne det som kalles allmennkunnskap. Samfunnet i dag "flyter" - all informasjon flyter - er overalt og ingen steder - og du kan ikke forvente at en 18-åring vet når Norges grunnlov ble skrevet.

Sånn sett synes jeg det var bedre før.

torsdag, november 19, 2009

Om å sette barn til verden

I gårsdagens Aftenposten kunne man lese at den største klimatrusselen er befolkningsveksten. Verdens befolkning har nå passert 6,8 milliarder. I 2050 vil den passere 9 milliarder. Toppsjefen i FNs befolkningsprogram sier at "folk er årsaken til klimaproblemene, og folk rammes av klimaproblemene". Hun sier videre at kampen mot befolkningsveksten antakeligvis er det mest effektive og samtidig billigste klimatiltaket.

Fra tid til annen hører vi at noen er bekymra for at vi ikke føder nok barn. Det blir jo ren sprøyt hvis man har et globalt perspektiv på dette. Det er klart at vi lever i et eksepsjonelt godt land, langt vekke fra de fleste problemer, men kampen mot befolkningsvekst som et godt klimatiltak sees i et større perspektiv. Kanskje kan vi oppsummere det ved å si at dersom du velger å ikke få et barn, gjør du mer for verdens klima enn å bytte ut bilen med sykkel, kjøpe deg klimakvoter og bli vegetarianer.

mandag, november 09, 2009

Råd til norsk skole?

Karl-Eirik Kval kommer med tolv råd til norsk skole i Aftenposten 29. oktober. Han påstår at rådene vil, om de tas i bruk, gjøre norsk skole mye bedre for de aller fleste elevene. Flere av rådene er altfor generaliserende og tar ikke hensyn til at elevmassen ofte består av ulike typer elever med ulik kulturell og sosial bakgrunn, og som bruker ulike læringsstrategier. Er det noe forskning har vist, er det jo nettopp dette. Innlegget til Kval bærer preg av at han har tørket støv av et innlegg som var ment å publiseres på 90-tallet. I tillegg til å være svart/hvitt, synes jeg også at noen av rådene hans er selvmotsigende. Nedenfor skal jeg gå nærmere inn på noen av dem.

Punkt en i rekken av råd fra Kval er ”Avskaff ansvar for egen læring”. Hvor i Kunnskapsløftet (LK06) er det Kval finner grunnlag for at ansvar for egen læring skal praktiseres i dag som på 90-tallet? Jeg har søkt etter ordet ”ansvar” i LK06 – prinsipper for opplæringen, og finner følgende formuleringer om elevers ansvar: ”… tar ansvar for egne handlinger” og ”Samarbeidet mellom skole og hjem vil endre karakter … etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling”. Daværende kunnskapsminister Solhjell gikk faktisk ut i mediene og tok et kraftig oppgjør med ”ansvar for egen læring” (for eksempel i VG 04.12.2007).

Kvals punkt ti er ”Mer elevevaluering av lærere”. Jeg er for så vidt enig i det, men er ikke det selvmotsigende når samme rådgiver mener at norsk ungdom ofte er uansvarlige og irrasjonelle? Og når han vil elevmedvirkning til livs? Hvordan kan elever vurdere lærerne sine hvis vi ikke tillater dem å vurdere seg selv (egenvurdering)? Er ikke innsikt i egne styrker og svakheter viktig for å kunne vurdere andre?

”Stopp alt prosjektarbeid” er Kvals råd nummer fire. For det første er det ingen som sier at man skal drive med prosjektarbeid (LK06 er preget av metodefrihet). For det andre blir det altfor lettvint og ikke mulig å ta seriøst rådet om at all prosjektarbeid skal legges på is med den begrunnelsen at det finnes eksempler på dårlig drevet prosjektarbeid. Dette vil jo være det samme som å nedlegge all tavleundervisning, fordi det finnes noen dårlige eksempler. Eller legge ned gruppearbeid av samme grunn. Faktum er at det finnes mange lærere som kan masse om prosjektarbeid og driver veldig bra prosjektarbeid på sine skoler.

Punkt elleve i Kvals innlegg er ”Underveisvurderingen må bli obligatorisk”, samtidig som han roser Utdanningsdirektoratet for å ha gjort underveisvurderingen obligatorisk (!). Videre skriver Kval at skolene må pålegges å sørge for å kontrollere at lærerne faktisk gjør denne underveisvurderingen. Siden Kval har fått med seg at underveisvurdering er blitt forskriftsfestet, bør han også ha lest kapittel 3, § 3-16 i vurderingsforskriften som trådte i kraft 1. august i år, der det står følgende: ”Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15”. Mer kontroll enn dette kan vel neppe pålegges lærerne. I den forbindelse er det interessant at Kval i råd nummer tolv skriver at ”altfor mye av lærernes tid går i dag med til møter og dokumentasjon” og han ønsker ”mer effektiv bruk av læreres tid”.