Søk i denne bloggen

torsdag, november 19, 2009

Om å sette barn til verden

I gårsdagens Aftenposten kunne man lese at den største klimatrusselen er befolkningsveksten. Verdens befolkning har nå passert 6,8 milliarder. I 2050 vil den passere 9 milliarder. Toppsjefen i FNs befolkningsprogram sier at "folk er årsaken til klimaproblemene, og folk rammes av klimaproblemene". Hun sier videre at kampen mot befolkningsveksten antakeligvis er det mest effektive og samtidig billigste klimatiltaket.

Fra tid til annen hører vi at noen er bekymra for at vi ikke føder nok barn. Det blir jo ren sprøyt hvis man har et globalt perspektiv på dette. Det er klart at vi lever i et eksepsjonelt godt land, langt vekke fra de fleste problemer, men kampen mot befolkningsvekst som et godt klimatiltak sees i et større perspektiv. Kanskje kan vi oppsummere det ved å si at dersom du velger å ikke få et barn, gjør du mer for verdens klima enn å bytte ut bilen med sykkel, kjøpe deg klimakvoter og bli vegetarianer.

1 kommentar:

Bobby Burner sa...

Det er ingen menneskerett å føde så mange barn man selv vil til verden. belastningen er likevel fellesansvar.

I en verden hvor på den ene siden av en grense får folk økonomiske incentiver til å lage flere barn, mens på den andre siden av samme grensen er overbefolkning et problem må det en global regulering av menneskedyrets behov for videreføring av egne gener til.

Eneste løsning er regulering på internationalt nivå. Etter min mening skal hver av oss ha mulighet til å sette KUN ett barn i verden. Individets behov og ønske for flere barn må vike for felleskapets behov for dyrkbar jord, ren luft, rent vann og mulighet for bærekraftig utvikling.

Påskeøyas tidlig historie er et godt eksempel på menneskenes selvdestruktive evner, som vi må lære noe av!