Søk i denne bloggen

mandag, april 26, 2010

15 minutes of fame



I morgen er det Camillas tur til å bli E-kjendis. Hun er nemlig deltaker på Vil du bli millionær - Hot Seat-versjonen. Følg med på tv2 kl. 19 ;)

søndag, april 18, 2010

Blame Iceland?


Man hører til stadighet om Islands store finanskrise, som hadde innvirkning på andre lands økonomi, og nå altså askeskyer fra vulkanutbrudd som fører til at hvert fjerde fly i Europa står på bakken. Men på en måte gjør jo Island Europa og verden en (ufrivillig) tjeneste! Tenk hvor mye forurensning fra fly vi slipper disse dager! I 2008 kom det fram at rundt 10 % av Norges totale CO2-utslipp er fra fly. Det som skjer i Norge og Europa nå, med stengning av luftrommet, er jo Islands største bidrag til miljøet. Det er vel snakk om mange miljøkvoter, som andre industrialiserte land driver og kjøper seg.

Alt er altså ikke bare trist og leit når det kommer til askeskyene :-)

lørdag, april 17, 2010

Mitt nye idol

... heter Einar Steffenak! Først vil jeg bare henvende meg direkte til deg, og si at hvis du - by any chance - skulle komme over dette innlegget, så ta gjerne kontakt! Har prøvd å finne kontaktinfo. på deg, men forgjeves. Selv om jeg har fått med meg at du jobber på Stange videregående skole. Jeg ville rett og slett sende deg en heders-e-post og takke for gode (og modige) avisinnlegg om norsk skole :-)

For noen dager sida, hadde Steffenak følgende innlegg i Aftenposten. Ja, klart han bruker sterke ord osv., men det jeg synes er beundringsverdig er jo nettopp det! Det finnes rett og slett for få lærere som TØR gjøre det han gjør. De snakker om det - åja! Men helst i korridorene og til vennene. Utad skal de være "politisk korrekte". Steffenak oppfordrer Harald Eia å utfordre de tusener av pedagoger på universiteter og høyskoler (som andre forskere i programmet hans Hjernevask). Uansett åssen man snur og vender på det, HAR faktisk en del lærerutdannere et problem. De har vært for lenge vekke fra praksisfeltet. Klart lærerutdannergruppa er veldig heterogen, og det er vanskelig å generalisere, MEN likevel er det ikke til å stikke under en stol at en del av dem faktisk er blitt "livsfjerne" ved å ikke ha vært ute i feltet på et par-tre tiår. Læreryrket er et praktisk yrke og for å forstå det må man ut i "feltet". Jeg synes alle lærerutdannere burde vært pålagt å være ute i skoleverket et par-tre uker i året, gjerne undervise elever i tillegg til å observere klasseromsundervisning. Det vil jeg kalle et godt tiltak for å tette gapet mellom teori og praksis (her må jeg skyte inn at regjeringa har gitt et feil inntrykk av den kommende lærerutdanninga når de hele tida sier "mer praksis i ny lærerutdanning"; sannheten er at mengden praksis er like mye (eller lite), men nå skal den være spredt utover alle årene, istedenfor bare de to siste årene av utdanninga).

I dette innlegget skriver Steffenak om "den gode lærer". Hans poeng er at den gode lærer ikke er den som ukritisk rir den ene reformen etter den andre, den og den måten å undervise på. Han går ikke rundt og hvisker og tisker, men tør si sine meninger og stå for dem (sånn som Steffenak selv). Akkurat der er jeg veldig enig med ham. Jeg møter nesten ikke lærere som ikke klager på for mange arbeidsoppgaver, for lite tid til det de egentlig skal drive med (nemlig undervisning), for mye byråkrati, for lite lønn osv. Men det forblir med det! Hva med å skrive innlegg om disse tingene? Siden så mange er frustrert over de samme tingene, hvorfor ikke gå sammen og sette ned foten? (sånn som politiet!). Hvorfor i det hele tatt finne seg i å få fire hundre tusen i lønn etter sju års studier, når mange som har studert halvparten så mye får dobbelt så mye i lønn? Det er jo en hån når kunnskapsministeren sier at læreryrket er det viktigste yrket og at kunnskap er nasjonens viktigste ressurs, når man samtidig ikke løfter dette yrket til faktisk å bli attraktivt og få en status som det f.eks. legeyrket har. To viktige grep er å heve lønnen betraktelig (et par hundre tusen for lektorene og tilsvarende økning i prosent av grunnlønna nedover i titlene) OG å øke opptakskravet på lærerutdanninga betraktelig (4.5 i snitt og 4 i norsk, matematikk og engelsk). Steffenak formulerte fire råd til norsk skole i dette innlegget.

I 2001 skrev Steffenak at en satsning på grunnleggende ferdigheter måtte til, og åpning for lokale lønnsforhandlinger, pluss at de med mest kompetanse (lektor m/opprykk) skulle få mest lønnsvekst. På den tida var det nok en del som fnyste av disse forslagene - gjerne de "politisk korrekte". Sannheten er at alle de tre tingene Steffenak nevnte, faktisk er blitt en realitet i dag! I samme innlegg skriver Steffenak at det bare er et sunnhetstegn at det er stor lærermangel, nettopp fordi ungdommen har såpass mye respekt for seg sjøl at de ikke går inn i et yrke som ikke respekterer deres arbeid.

mandag, april 12, 2010

Kulminasjonen av det postmoderne (i vestlig drakt)

Forleden dag leste jeg om ideene bak Kunnskapsløftet, dagens læreplan. Det er interessant å studere hvorfor læreplaner er slik som de er. Dette innlegget skal ikke handle om læreplaner, men det var denne lesinga som fikk meg til å generalisere derfra og til samfunnet for øvrig. Kunnskapsløftet skal være en læreplan som tar høyde for raske forandringer i samfunnet, de ulike elevene og kontekstene. Ofte tenker jeg at de to tiårene jeg husker best, 1990-tallet og 2000-tallet, er prega av kulminasjonen i det postmoderne. For postmodernisme er ikke noe nytt. Store deler av det tjuende århundret kan kalles postmodernisme - i kulturell, litterær og arkitektonisk forstand. Men kulminasjonen i det postmoderne? Har den kulminert? Ja, jeg mener vi nådde høydepunktet på 90-tallet og inn i 2000-tallet. For det postmoderne karakteriseres bl.a. av å være skeptisk og kritisk. Ja, ikke bare til objektive sannheter, men stort sett alt. Dette kombinert med Vestlig individualisme har vært medisinen for denne kulminasjonen av det postmoderne, som jeg tror har blitt spesielt godt dyrka og dermed godt synlig i de mest individualistiske samfunnene i Vesten, f.eks. de skandinaviske.

For all del. Jeg mener ikke at man ikke skal sette spørsmålstegn ved "vedtatte" sannheter - ved det man ser, hører og leser. Men jeg vil hevde at vi har gått altfor langt i å godta og verdsette en slik holdning til omverdenen. Som alt annet er det ikke bra med ekstremversjonen her heller. Hvis du har en dikotomi, hvor den ene enden er slike ekstreme holdninger, er vi vel langt på vei framme ved denne enden. Spesielt i utdanningssystemet, den politiske arena og i diverse debattfora kommer denne type holdninger klart fram. Vi har fått et samfunn hvor det først og fremst er viktigst (og riktigst) å kritisere og være skeptisk, ikke nødvendigvis etter fornuftige resonnementer. Og ikke nødvendigvis etterfulgt av alternativer til det man er kritisk til eller skeptisk til. Det er nesten dagligdags å møte personer som er skeptiske til religion bare fordi det er blitt så akseptert å være det. Skeptiske til det læreren formidler. Til hva myndighetene bestemmer. Til hva forskninga viser... ja, du forstår vel poenget? Man synser i hytt og pine. Alle kan uttale seg om hva som helst og forventer å bli tatt på alvor!

tirsdag, april 06, 2010

Disse helligdagene...

Nå er påska over. Og hver gang vi har høytider og fri fra jobb og skole, tenker jeg hvor paradoksalt det egentlig er. Eller er det det? Cirka 85 % av Norges befolkning er medlem av statskirka. I Grunnloven står det at den evangelisk-lutherske religionen er statsreligionen. Hvert eneste år er jul, pinse og påske religiøse dager som markeres av staten. Men på det personlige planet er det heller minoriteten som går regelmessig i kirka, ser på seg sjøl som kristne (eller religiøse i det hele tatt), har en religiøs markering av høytidene osv. I Den europeiske samfunnsundersøkelsen i 2002 kom det fram at Norge var blant de minst religiøse landene i Europa. Da ble folk spurt om hvor viktig religion er i deres liv, på en skala fra 0 til 10. Det er altså ikke til å legge skjul på at det er en markant diskrapens mellom stat og folk når det gjelder religiøsitet. Og dette i et av verdens mest demokratiske land?