Søk i denne bloggen

tirsdag, april 06, 2010

Disse helligdagene...

Nå er påska over. Og hver gang vi har høytider og fri fra jobb og skole, tenker jeg hvor paradoksalt det egentlig er. Eller er det det? Cirka 85 % av Norges befolkning er medlem av statskirka. I Grunnloven står det at den evangelisk-lutherske religionen er statsreligionen. Hvert eneste år er jul, pinse og påske religiøse dager som markeres av staten. Men på det personlige planet er det heller minoriteten som går regelmessig i kirka, ser på seg sjøl som kristne (eller religiøse i det hele tatt), har en religiøs markering av høytidene osv. I Den europeiske samfunnsundersøkelsen i 2002 kom det fram at Norge var blant de minst religiøse landene i Europa. Da ble folk spurt om hvor viktig religion er i deres liv, på en skala fra 0 til 10. Det er altså ikke til å legge skjul på at det er en markant diskrapens mellom stat og folk når det gjelder religiøsitet. Og dette i et av verdens mest demokratiske land?

1 kommentar:

Arne sa...

Uff, hvem kan ha gitt deg ideer om slike innlegg?

Det rare med nordmenn er at de sier de ikke er religiøse, men bruker kirken til viktige markeringer som dåp, konfirmasjon(delvis), bryllup og begravelse.... og de ønsker det. Selv om de er negative til å gå i kirken ellers....

Finnes det en religiøsitet langt inne som de ikke ønsker å vise? Jeg tror det finnes en religiøsitet i alle mennesker, men den kommer til uttrykk på forskjellige måter...

Men jeg vet ikke svaret...