Søk i denne bloggen

torsdag, mai 13, 2010

Klette på Klit

Forrige uke var jeg på en meget interessant lærerutdanningskonferanse i Danmark (nærmere bestemt oppholdt jeg meg på et sted som het Skallerup Klit). Det var noen inviterte "key speakers" (felles forelesninger), også var det mange workshops å velge mellom. Fra Norge var professor Kirsti Klette invitert. Hun holdt et foredrag om undervisningsmetoder. Forskere har gått bak tallene i PISA og prøvd å se hvordan det er vi underviser i norsk, naturfag og matematikk. Undersøkelsen heter PISA+, noe jeg selvsagt kjente til fra før. Hovedfunnene som Klette la fram for oss, er at det er mer variasjon i undervisningsmetoder i norsk i forhold til matematikk og naturfag. Dette var overraskende med tanke på at naturfag er et fag basert på øvelser (lab f.eks.). Det ble benytta mer gruppearbeid i norskfaget enn de to andre fagene. Det ble derimot brukt mye tid til individuelt arbeid i matematikk og naturfag, og da jobba elevene for det meste med arbeidsplaner. Samtalene elevene hadde i klassen er også blitt analysert. Det viser seg at noe av samtalene dreier seg om faget (hvor elevene bruker fagbegreper), mens en del (jeg tror det var 1/3) dreier seg om praktiske forhold (hva er det vi skal gjøre? f.eks.). Klette sa at vi ikke har noe forskning som sier at én undervisningsmetode er bedre enn en annen, men det vi vet fra forskningen er at variasjon i undervisningsmetoder er alfa og omega for læringsutbyttet til elevene. Det er jo et tankekors sånn sett at variasjonen er så liten i norske naturfag- og matematikktimer. Jeg spurte om analysene er korrelert med lærernes fagkompetanse, noe som hadde vært interessant. Der sa Klette at det vi vet er at fagkompetanse alene ikke bidrar til en "bedre lærer", men fagkompetanse + fagdidaktisk kompetanse. Skal du velge mellom en lærer som har master i biologi, men ingen fagdidaktisk kompetanse, og en annen som ikke har master, men har fagdidaktisk kompetanse, så er det lurere å velge sistnevnte. Det er jo et meget interessant poeng. Det er ikke rart at fagdidaktikk er blitt viktigere og viktigere med årene, og vi så både i NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanninga og de nye rammeplanene for lærerutdanninga at fagdidaktikk er i fokus.

En workshop jeg har lyst å trekke fram het "Studiekvalitet i lærerutdanninga". Det er ved Høgskolen i Sør-Trøndelag at de har spurt 251 lærerstudenter om deres studievaner og andre forhold som kan ha betydning for hvor mye innsats de vier studiene. 70 % av studentene viste seg å være heltidsstudenter og 30 % deltidsstudenter, men det interessante er at begge gruppene jobber nesten like mye ved siden av studiene, noe som gjør at det går altfor få timer i uka til selvstudium (40 % bruker mindre enn 8 timer i uka). Det viser seg også at nesten halvparten av dem har ikke-relevant arbeid ved siden av. Hovedkonklusjonen er altså at heltidsstudenten er "ut". Det kan ha mange forklaringer, bl.a. høye bokostnader som tvinger studenter å jobbe så mye. Det kan jo tenkes at vi bør tilby langt flere deltidsstudier? Kanskje dét er en måte å møte virkeligheten på?

Ingen kommentarer: