Søk i denne bloggen

mandag, september 13, 2010

Bølgene blå

Vi ser en trend innenfor politikken at blå, ja svært mørkeblå bølger, treffer samtlige land rundt omkring i Europa. Bare for å ha sagt det: jeg har ingenting imot blå partier! Kunne sjøl stemt Høyre, for eksempel. Det jeg derimot har noe imot, er en spredning av tankegangen "vi" og "de"/"dem" - at noen hudfarger automatisk kvalifiserer til "vestlig" og dermed "gode verdier" - at noen regioner/etnisiteter blir stempla som "problematiske". Slik tankegang er dessverre i sterk fremmarsj i Europa, også i Norge, selv om det er et av svært få land med en rød-grønn regjering.

Slik generaliserende, kategoriserende, stigmatiserende og svart-hvitt tenkning kalles gjerne høyrepopulistisk på sitt beste og rasistisk på sitt verste. Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna i våre naboland. Sarrazin og hans meningsfeller i Tyskland (kanskje det landet som burde ha lært best fra sin historie?). I Norge stemmer hver femte nordmann på et parti som til stadighet ønsker å splitte folkegrupper ut fra etnisitet og faktisk påstår at den norske kulturen holder på å forvitre (uten å definere hva norsk kultur er, vel å merke). Dersom dette partiet, som nordmenn var flaue over å stemme på for bare 10-15 år siden, får bestemme innvandringspolitikken i landet, vil noen folkegruppers adgang til det norske riket bli mer begrensa enn andre folkegruppers. I programplanen skriver partiet rett ut at det gjelder folk fra områder utafor EØS!

Den dagen hvor en stor del av befolkninga tar sine beslutninger, for eksempel beslutninga om å slutte seg til et politisk parti, basert på medmenneskers hudfarge, trodde jeg faktisk ikke jeg skulle se i min levetid. Ikke bare noen få tiår etter det mørkeste kapitlet i verdenshistorien. Tydeligvis kunne flere trengt et grunnkurs i historie. Vi vet tross alt at kunnskap fører til mer refleksjon. Og det som ofte er særmerket for disse mørkeblå bølgene er jo nettopp fravær av refleksjon, logisk argumentasjon og fornuft (jf. Aftenposten-artikkelen til Tybring Gjedde og co som dessverre fikk for mye oppmerksomhet, men som en 14-åring like gjerne kunne ha skrevet).

onsdag, september 01, 2010

Three decades!!!






Yeah, finally - the day I hadn't been looking forward to. Well, it's always nice to throw a party and be together with my best friends, BUT I can't exactly say that it feels good to become older. Even though I have acknowledged that I have no choice, it still is too depressing. Why couldn't we live our lives as if we were 25, both physically and psychologically? We have no saying what so ever when it comes to being born and getting older.

Anyways, we had great fun celebrating my b-day. Right now I'm looking forward to the tandem jump from 13000 feet that was given to me as a present :-) When I jump, sometime between May and August next year, I'll see how it feels to be 30!