Søk i denne bloggen

onsdag, november 17, 2010

Unyansert om engelsk

Engelsk er ikke engelsk. Det er overskriften på Dag Hols artikkel i Aftenposten 8. november. Han mener at engelsk ikke lenger hører England til alene. Det har han helt rett i, og det har vi visst lenge. De siste 10-20 årene har diskusjonen dreid seg om hvem som eier det engelske språket. Engelsk blir betegna som et lingua franca, et globalt språk, et verdensspråk og et internasjonalt språk. Den hyppigst brukte modellen for utviklinga av det engelske språket er Kachrus fra 1995. Den består av tre ekspanderende sirkler. Den innerste sirkelen beskriver steder hvor engelsk er et førstespråk, for eksempel USA og Storbritannia. Den neste, større sirkelen står for steder hvor engelsk er et andrespråk, for eksempel India og Singapore. Den siste og største sirkelen er den som raskest vokser og representerer land hvor engelsk er et fremmedspråk, for eksempel Kina og Norge. Alle de regionale variantene av engelsk gjør at det ikke lenger er enkelt å snakke om hvilke typer muntlig engelsk som finnes der ute. Mens Hol hevder at det er fem hovedretninger av engelsk: ”Queens [sic] English i England, amerikansk, de svartes engelsk i USA, engelsk i Sør-Afrika og bl.a. Australia (?), og engelsk i India/Pakistan”. Jeg vet ikke hvor Hol har dette fra, men de svartes engelsk i USA er en sosiolingvistisk variant av amerikansk engelsk, på lik linje med andre sosiolingvistiske varianter som kjennetegnes av at man tilhører en sosial klasse (Queen’s English brukes av overklassen i England). Og merkelig nok blandes engelsk i Afrika med Australia. Hva med engelsk som et offisielt andrespråk i Sørøst-Asia, for eksempel Singapore og Malaysia? Hva med resten av Afrika, for eksempel Ghana og Nigeria? ”Vi snakker dårlig engelsk sies det”, skriver Hol. Vel, hvem sier det? Undersøkelser og forskning tyder på at vi har lite variert vokabular, leser fagtekster for dårlig og mangler et presist språk. Men vi snakker da mye bedre enn de fleste kontinentaleuropeiske land – på konversasjonsnivå (turistengelsk)!

mandag, november 01, 2010

Blikk søker mørk mann med skjegg

Blindern 22. oktober kl. 09.45. Jeg tar ut penger i minibanken på Fredrikkeplassen, og venter utafor hovedinngangen til Akademika og venter på at de skal åpne kl. 10. Jeg står noen meter fra minibanken hvor jeg tok ut penger. Det kommer en mann som skal ta ut penger og kaster et mistenksomt blikk på meg. Blikket hans får meg til å se meg sjøl i et speilbilde: ung brun mann med helskjegg. Ja, jeg har anlagt helskjegg for øyeblikket, og opplever fort slike situasjoner. Å ha anlagt helskjegg oppleves som et sosialt eksperiment.

Jeg stod og sendte en sms, titta opp igjen på mannen i minibanken og la merke til at han sjekka minibanken grundig før han satte i kortet sitt. Han kunne ikke finne noe mistenkelig, så flere ganger på meg og jeg lata som om jeg så på mobilen min. Han gjorde seg ferdig og begynte å gå. Snudde seg flere ganger og skulle sjekke om jeg gikk til minibanken eller ikke. Om jeg hadde hatt noe kortleser e.l. som jeg skulle ta ut igjen? Skulle tro han var forfulgt av meg.

Dette er bare ett eksempel. Jo mer helskjegget har blitt synlig og mørkere, jo flere mistenkelige blikk. Hadde jeg hatt turban i tillegg, hadde kanskje de mistenkeliggjorte situasjonene blitt enda flere?

Nylig kunne vi lese et innlegg av Julie Wilhelmsen hvor hun kommenterer dagens terrortrussel, som hun mener påvirker våre forestillinger og kommer opp med følgende tankevekkende utsagn: "Hvis du tror du ikke er påvirket, så undersøk dine egne følelser neste gang det står en mørkhudet mann med skjegg foran deg i innsjekkingskøen på Gardermoen." Det tror jeg faktisk kan være en god test for noen og enhver :-)