Søk i denne bloggen

mandag, juli 23, 2012

Gufset fra fortida

Romfolkets situasjon har blitt kraftig debattert på nettet i det siste. Dessverre har det vært forstemmende å være deltaker i denne debatten. Den vitner om en fortid som de færreste av oss ønsker å gjenta.

Personlig trodde jeg at vi som nasjon hadde lært noe av 22. juli-rettssaken, men den folkemordsretorikken som nå utspiller seg på nettet gir ubehagelig gjenklang fra massemorderens og hans likesinnedes tenkning. Det er nærmest oss i tid, og noe fjernere i tid er mishandling av andre minoriteter som samer og jøder. Hva karakteriserer folks ytringer og hvorfor har vi ikke lært?

En ting er den velkjente splitt-hersk-teknikken ved å spille på pronomenene «vi/oss» og «de/dem». På denne måten deles saken enkelt og greit i to, og det sies rett ut at disse to delene er vesensforskjellige fra hverandre og kan dermed ikke eksistere sammen. En hel folkegruppe får nedlatende karakteristikker hengende på seg: Late, skitne, illeluktende. De egenskapene man ikke liker, blir gjort etniske – altså er romfolket slik. En annen faktor som karakteriserer de hatefulle ytringene mot romfolket er overdrivelse. Om du leser kommentarene under en artikkel om rumenske tiggere i Drammen eller Oslo, så kan du tro at byene er under invasjon og de som styrer er handlingslamma – altså en type dommedagsprofeti.

Hvilke løsninger foreslår leserne på Drammens Tidendes nettforum? Jo, aggressiv politi som tråkker på «deres» verdighet, utøve vold mot «dem», få slutt på den sosialdemokratiske snillismen, bli kvitt forrædere som støtter sosialdemokratiet, stenge grensene, deportere romfolket ut av landet.

Det er som om vanlige borgere bruker all sin tid og energi på å kanalisere et folkehat. Jeg trodde vi hadde lært. Med «vi» mener jeg også politikere og mediene. Når DT liksom utfører en meningsmåling og spør folk «ønsker du et forbud mot tigging?», er det ikke noe rart at 95 % av de nesten 1000 respondentene svarer ja. Ingen liker vel tigging. Avisen ber sine lesere si sin mening om «tiggerproblemet». Altså er det allerede vedtatt at det er et «problem», og løsninga som skisseres er spørsmålet i «undersøkelsen»: Ønsker du et forbud mot tigging?

Historieprofessor Wolfgang Wippermann har forska på romfolket i over 20 år. Han sier at vi gir romfolket skylden for vår egen rasisme og at holdningene er nedarva over århundrer, slik som antisemittismen. Han mener at vi må anerkjenne dem som minoritet med krav på beskyttelse, både i det enkelte land og av EU. Dette er sakens kjerne.

Hvem disse tiggerne er, hvorfor de er omreisende, grunnene til at Stortinget ønska å avskaffe løsgjengerparagrafen, minoriteters historie og mishandlinga fra majoriteten synes helt fraværende i nettdebattene. Folk flest, inkludert enkelte politikere og medier, kaster seg på denne hatkarusellen som om det var første mann til mølla. Det er ikke bare trist, skammelig og fordomsfullt, men også kunnskapsløst. De som sitter i karusellen nå mens den snurrer for fullt, er faktisk med på å gjenta historien som jeg tror de ville vært lite stolte av dersom de forstod helheten den inngår i.

Publisert i Drammens Tidende 20. juli 2012 (en modifisert versjon ble publisert i Dagsavisen 18. juli 2012)

torsdag, juli 12, 2012

Mannlig omskjæring eller ikke



Denne uka kunne vi lese at helseministeren mener et forbud mot mannlig omskjæring ikke er aktuelt. Det gjør hun klokt i å mene.

Det har vært like frustrerende å følge denne debatten som tigging-debatten, hvor også enkelte der skriker høyt om et forbud. Det har vært frustrerende først og fremst fordi folk lar følelsene sine ta overhånd. Er det noe du ikke liker, så forbyr du det! Det er en farlig vei å gå. Vi må klare å legge følelsene til side og spørre oss hva saken egentlig handler om, selv om vi måtte føle avsky og kjenne at det er vanskelig. Bare så det er klinkende klart, så handler omskjæring-debatten om mannlig omskjæring, slik at «kjønnslemlestelse» og andre bestialske uttrykk bør forbeholdes kvinnelig omskjæring, noe fagmiljøene også presiserer. Et forbud fører sjeldent noe godt med seg av den enkle grunn at aktiviteten som forbys fortsatt vil foregå, men da i skjul. Når det gjelder mannlig omskjæring har den både en kulturell og en religiøs side. Per definisjon er du ikke jøde hvis du er mann og ikke er omskåret. Religions-frihet, som også er nedfelt i menneskerettighetene, er overordna hva du og jeg måtte mislike. Svært mange muslimer følger samme tradisjonen.

Også folk som ikke tilhører noen av disse religionene gjør det – for eksempel blir halvparten av alle guttene i USA omskåret. Noen gjør det av medisinske årsaker eller hygieneårsaker, og atter andre – særlig i afrikanske land – gjør det for å redusere hiv-smitte (noe verdens helseorganisasjon anbefaler). På den andre sida har du Barnekonvensjonen som sier at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Mannlig omskjæring er irreversibel og har derfor stor innvirkning på den enkeltes liv. Det samme kan man vel også si om passiv røyking? Foreldre som røyker hjemme har stor innvirkning på barnets liv, uten at barnet har noe det skulle ha sagt. Og uten at man kan argumentere for passiv røyking med menneskerettighetene!

Det hadde vært feil av Norge, som det eneste landet i hele verden, å forby et ganske harmløst inngrep som betyr så mye for så mange mennesker. La oss ta innover oss at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn med plass til mennesker som lever livet sitt på svært ulike måter.

Publisert i Drammens Tidende 07. juli 2012