Søk i denne bloggen

onsdag, februar 27, 2013

Å lære av Team Bachstad




Team Bachstad er et reiseprogram på Nrk1. Denne våren er turen lagt til India. Programlederne Øystein Bache og Rune Gokstad er riktignok komikere og krydrer programmet med masse god humor. Sånn blir det underholdning av. Programmet er populært, og det er flott, for jeg tenker at seerne lærer mye om «den andre» og kulturforskjeller, i tillegg til å bli underholdt.

Når du reiser rundt i India, lurer du fort på hvorfor folk virker så fornøyde, blide og vennlige, tross fattigdom og elendige levekår. I en episode av Team Bachstad blir programlederne spurt om hva de liker med stedet de har besøkt. De svarer at «det er mye bråk her, men folk er snille». Programlederne stiller samme spørsmål tilbake til inderen, og hun svarer «there is a lot of poverty here, but people are happy… they are happy with what they have». Kjernen i saken er at jo mer ting du har, jo mer sannsynlig er det at du vil ha mer.

Jeg var på reise i India i 2009. Det var som å komme til en annen planet. Så mange folk (og dyr), trafikk, forurensning. Så mye elendighet, grenseløs fattigdom og menneskelig nød. Likevel så mange smil, så mye gjestfrihet og vennlighet. Det samme kan du se på Team Bachstad.

Det er ikke det at India er utestengt fra resten av verden, slik som Nord-Korea. Folk er smertelig klar over hvor fattige de er i forhold til oss her i nord. Men de går ikke rundt og ergrer seg over det. Tvert imot ønsker de å dele med gjestene. Å få mat fra en familie som ikke eier nåla i veggen, kan føles kriminelt når du kommer fra rike Norge. Dette er medaljens bakside. Rikdommen i Norge og den velstanden den har ført med seg har sine ulemper. Sannsynligheten er større for økt egoisme. Nordmenn er ikke akkurat verdenskjent for å være gjestfrie overfor fremmede. Her er du «den andre» såfremt du ikke kjenner noen.

Soya, en av deltakerne i programmet Leo & U-landslaget, uttalte i høst: «Jeg kommer aldri til å bli norsk. Vi er utlendinger. Alle ser jo det». Når du ikke er gjest lenger, men norsk statsborger, må du likevel jobbe hardt for å ikke være «den andre» her til lands. Ikke bare på individnivå, for eksempel i arbeidsmarkedet hvor det beviselig foregår diskriminering basert på hvilket navn du har, men også på samfunnsnivå, hvor for eksempel religionsfrihet oppleves fjernt for noen (spesielt for muslimer i Vesten etter 11. september 2001).

I en og samme gate i India kan du se en moské, et tempel og en synagoge. Du ser folk som utøver sine religioner, også gjennom symbolske artefakter som turbaner og annen klesdrakt. India er verdens største demokrati og et pluralistisk samfunn i videste forstand. I den sammenheng blir det smålig når «den andres» religiøse symboler blir kraftig debattert i Norge. Eller når debattene om innvandring og integrering i dag likner uforglemmelig på dem vi var vitne til for 20 år siden.

Vi har jo erfart at når du fysisk vitner om «den andre», vil du bli behandlet som det til og med når du har en ministerpost, slik som Hadia Tajik! Nå kan Tybring-Gjedde si hva han vil, men aldri har en hvit kulturminister måttet svare på spørsmålet «hva er kultur?» fra Stortingets talerstol (og riktig er det, siden kulturministeren ikke har noen verdens ting med å definere begrepet kultur for oss).

Serien Team Bachstad i India kan lære oss en god del om hvordan det er å bo i helt andre forhold enn her hjemme. Hvordan fattigdom oppleves og hvilke perspektiver folk tar som ikke velter seg i rikdom, hvordan lykke og toleranse henger sammen med rikdom og fattigdom er noen av disse tingene.

Publisert i Drammens Tidende 27. februar 2013

fredag, februar 15, 2013

Ambisjoner for skolen




Om knappe sju måneder er det stortingsvalg. Skole og utdanning vil være en av valgkampsakene. Din stemme vil avgjøre hva slags skole barna og barnebarna dine går til. Enkelt sagt kan det stå mellom en omfattende privatisering eller en fortsatt satsning på fellesskapsskolen; det kan stå mellom en styrking av en teoritung skole eller et fortsatt arbeid med å gjøre skolen mer relevant for ungdommen. Arbeiderpartiet skal vedta nytt stortingsvalgprogram for 2013 på sitt landsmøte til våren og programkomiteen har gitt sin innstilling. Vi har store ambisjoner, og for å få realisert dem er vi helt avhengige av tillit. Den tilliten baseres på hva vi har fått til hittil.

Noe av det vi har fått til: Regjeringen har gjort mye for grunnskole, videregående og høyere utdanning. Noe av årsaken til at Finland kåres til verdens beste skole er at spesialpedagogiske tiltak settes inn tidlig i skolegangen. Vi har styrket tidlig innsats. Videre har vi sørget for mer fysisk aktivitet i skolen ved å innføre to timer fysisk aktivitet for 5.-7. trinn. Gjennom Manifest mot mobbing (MOT) har vi sørget for årlige antimobbe-kampanjer. «Bedre læringsmiljø»-satsning vår har bidratt til bedre klasseledelse for å utvikle og opprettholde gode læringsmiljøer. Norske elever har nå en fremgang som er blant det beste resultatet i Europa. Ser man til Sverige, Høyres utstillingsvindu, så går resultatene nedover.

Ny GIV dreier seg om å bekjempe frafall i videregående. Praksisbrevet ble innført i 2007. Den har sørget for større gjennomføring og mer relevant utdanning. I fjor innførte vi praktiske valgfag i ungdomsskolen. I 2009 fikk vi gjennom vurderingsforskriften. Den forplikter lærerne til å gi elevene gode tilbakemeldinger, vurdere dem underveis og lære dem å vurdere seg selv. Vi har også sørget for gratis lærebøker i videregående skole.

Vi har stått for tidenes videreutdanning av lærere. Rapporteringer viser at de lærerne som har benyttet seg av tilbudet er fornøyde. De har fått nedsatt leseplikt / dekket studiekostnader. Rundt 400 rektorer årlig har siden 2010 gått rektorskolen. Vi innførte en ny grunnskolelærerutdanning fra 2010, hvor lærere spesialiserer seg enten for å undervise på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. I den nye utdanningen kan studentene velge fag mer fritt ut fra interesser.

Hva er ambisjonene videre? Ap mener at vi er på rett vei og vil fortsette de viktige satsningene. Vi mener de beste resultatene kan oppnås i fellesskapsskolen, med forutsigbare og trygge rammer. Derfor sier vi nei til kommersielle privatskoler.

Høyresiden angriper ofte Ap for å ikke ha nok ambisjoner for de flinkeste elevene. Dette er feil. Vi sørger for at de dyktigste elevene får mulighet til å ta fag på høyere trinn. Både elever som trenger ekstra utfordringer og elever som sliter skal oppleve at skolen gir dem det de har behov for. Ap vil sikre tidlig innsats gjennom å etablere et «lese-skrive-regne-løfte» som gjør at elever som har grunnleggende ferdigheter under kritisk grense automatisk skal få ekstra intensivopplæring.

Økt fysisk aktivitet er helt avgjørende for at elever får mer ut av skolehverdagen. Målet er daglig fysisk aktivitet for alle elever, slik som Helsedirektoratet anbefaler. Skolen har blitt teoretisert de siste årene, som gjør at den for mange elever kan framstå som virkelighetsfjern. Derfor vil vi styrke de praktisk-estetiske fagene i ungdomsskolen. Realfagssatsningen ønsker vi å fortsette med. Ap vil innføre to nye timer i matematikk på ungdomstrinnet. Videre vil vi ha én videregående skole per fylke som utvikler seg spesielt på realfagene.

Vi må ha gode lærere for å sikre god kvalitet i skolen. Ap ønsker å forlenge utdanningen til fem år og vi foretrekker opptaksintervjuer, slik som er vanlig i England, og ønsker å innføre prøveordninger med det for å se hvordan det vil fungere i Norge. Vi vil tilby forkurs til de studentene som har dårligere karakter enn 4 i matematikk eller norsk. Ap vil øke antallet etter- og videreutdanningsplasser og gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufaglærte som har arbeidet i skolen i mange år. Vi vil avbyråkratisere skoledagen og styrke det totale læringsmiljøet gjennom å ansette flere yrkesgrupper som kan samarbeide med lærerne.

Foreldre skal være trygge på at elevene blir tatt vare på i skolen, og at skolemiljøet skal legge til rette for læring. Vi vil gjennomføre nulltoleranse mot mobbing ved å ansvarliggjøre voksenpersoner, styrke kunnskapen om regelverk og klageadgang blant elever og foreldre, etablere kommunale beredskapsteam og innføre sanksjoner mot skoler som ikke løser mobbesaker.

Internasjonale undersøkelser viser at norske elever har blitt bedre til å lese og regne. Ap lover å fortsette det gode arbeidet med å forbedre skole og utdanning. Det handler om Norges fremtid som kunnskapsnasjon.

Publisert i Drammens Tidende 15. februar 2013. Skrevet sammen med Masud Gharahkhani, medlem i Aps programkomité.