Søk i denne bloggen

torsdag, april 04, 2013

Demokrati i utdanning




Den 13. mars arrangerte fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Buskerud internasjonal konferanse om demokrati og diversitet i utdanning. Det kom 130 mennesker fra 20 ulike land. Rektor åpnet konferansen med å nevne 22. juli, og at vi som en akademisk institusjon ønsker å verne om de verdiene som ble angrepet den dagen. Det er verdier som demokrati, retten til å organisere seg, frihet, ytringsfrihet og likeverd.

Utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å forebygge ved å tilby kunnskap om slike verdier. Rasistisk og fascistisk tenkning bygger nemlig ikke på kunnskap, men tvert imot på manglende og selektiv kunnskap.

Stortingsrepresentant Laila Gustavsen nevnte også 22. juli på konferansen. Hun sa at vi har et ansvar for å reagere når de verdiene vi ønsker å verne om blir angrepet gjennom ord. Ord er makt, og den makten må ikke undervurderes.

Jeg har tidligere skrevet om nettdebatter og vårt felles ansvar for å delta der og bruke den makten ordet gir oss. Av mine venner kan jeg høre «hvorfor gidder du?», men jeg er overbevist om at dersom vi etterstreber saklige debatter, må vi ikke bare avvise debatter med å si at de er usaklige. Vi må delta i dem. Det gjelder ikke bare på nettet, men også i venneflokken eller ved kjøkkenbordet.

Migrasjon henger også sammen med de verdiene nevnt ovenfor. Migrasjon er ikke noe man er «for» eller «imot», slik som det noen ganger blir presentert som i mediene. Det er ikke som monarkiet som man kan ha en folkeavstemning over. Som en følge av globaliseringen har verden blitt mye mindre, selv om befolkningen har økt betraktelig. Folk flytter lettere, fortere og er blitt mer avhengige av hverandre.

Den diversiteten migrasjonen har ført med seg, holder Norge oppe og vedlike. Men den forplikter også. Den fordrer at samfunnet legger til rette og verdsetter ulikheter, især minoritetene tatt i betraktning. Vi vet smertelig nok at slik ikke er tilfellet i dag, selv om Norge har kommet langt på mange måter. Skolen er den fellesarenaen hvor alle barn kan inkluderes og har dermed en viktig og spesiell rolle å spille.

Professor Audrey Osler brukte Fpu-lederen som forlot en fotballpub fordi det var mange utlendinger der som et eksempel på konferansen. Hun sa at lærere kan velge å snakke om slike oppslag i mediene, eller la være. Å ikke snakke om det, får ikke problemet til å forsvinne.

Disse er politiske problemer, men debattene hører hjemme i den fellesarenaen skolen er. Et annet eksempel som ble nevnt på konferansen var myten om at immigrantbarn senker nivået på skolene. Jeg hører gjerne dette i forbindelse med leseferdigheter, siden lesing testes opp og ned og i mente av diverse standardiserte prøver.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at immigrantbarn ikke skårer så høyt som nordmenn når det gjelder lesing i norsk. Hvis man innså dette, og samtidig anerkjente den ressursen immigrantbarn tar med seg inn i norske skoler, ville myten vært stukket hull på. Språk åpner dører, og flerspråklighet åpner enda flere dører.

«We need to educate people to become flexible», sier professor James Banks. Med det mener han at skolen må utdanne mennesker til å effektivt krysse kulturelle, regionale, nasjonale og globale grenser.

Jeg tenker at en annen nøkkel i tillegg til utdanning er reising. Det kan godt hende at svært utdannede mennesker likevel forblir lite «fleksible». Så i kombinasjon med utdanning må man også faktisk krysse de grensene, både i sitt eget lokalmiljø men også utenfor, både i sitt eget land men også utenfor. Å bli fleksibel innebærer altså en læringsprosess. Og som kjent er læringsprosesser krevende.

Likevel holder det ikke å vite; man må også handle. Ta andre verdenskrig som eksempel. Der visste folk, men det holdt ikke. Det tjuende århundrets verste forbrytelser ble begått likevel. Så det må mer enn «å vite». Vi må bry oss, og vi må handle. Utdanning kan hjelpe oss med det første, å vite. Dernest må du og jeg, familie og venner, selv ta ansvaret med å bry oss og handle. Det gjelder både å delta i debatter, si fra der hvor urett begås, jobbe for rettferdighet og likeverd.

Publisert i Drammens Tidende, 4. april 2013

Ingen kommentarer: