Søk i denne bloggen

fredag, april 12, 2013

Nivådeling




Nå har også debatten om nivådeling i skolen kommet til Drammen. I Oslo så man gjerne til Kastellet skole, som selv ikke ville kalle det nivådeling, men mestringsgrupper. Nå kan man diskutere begreper opp og ned og i mente til man blir grønn, men poenget forblir det samme: elever deles inn ut fra hva de får til. Jeg uttalte meg til Drammens Tidende i går og sa at jeg er skeptisk til nivådeling, både fra et faglig og fra et ideologisk perspektiv.

Fra et faglig perspektiv skal du leite lenge før du finner noen som mener at nivådeling har noe for seg. Dette fordi internasjonal forskning er entydig på at nivådeling fører til at de sterke elevene blir noe sterkere, mens de svake blir betydelig svakere. John Hattie, den nå velkjente metastudie-forskeren, baserte sine konklusjoner på 500 studier, og kom fram til det samme. Han estimerte effekten til å være 0.12, som anses å være ubetydelig, med tanke på at terskelen han har satt seg for at det skal være en effekt å se til i det hele tatt er 0.4. Det skal riktignok sies at vi har altfor lite forskning gjort i norske klasserom som kan si noe fornuftig om nivådeling i norsk kontekst. Dette forbeholdet bør vi ta, siden det ikke alltid er riktig å generalisere fra internasjonale forskningskontekster til norske.

Når det er sagt, vil jeg hevde at fellesskolen er den klart største styrken norsk skole har i forhold til mange andre land. Fellesskolen bygger på ideen om at vi skal ha alle typer elever i en og samme klasse. Forskning støtter ideen om at ulike barn lærer best sammen. Man lærer av og med hverandre, og læringsverdien blir større når klassen er mangfoldig enn enfoldig, både intellektuelt, kulturelt og språklig. Nivådeling, definert som gruppeinndeling av elever ut fra hva de får til over lengre tid (uker) er egentlig ikke lov i Norge. I Opplæringslova §8-2 står det at "Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør." Dette er tatt med nettopp fordi fellesskolen er så viktig for norsk skoletenkning og for læring i fellesskap.

Derfor er et oppsiktsvekkende at leder av komité for oppvekst og utdanning i Drammen, Elisabeth Lindberg (H), sier i dagens Drammens Tidende at skolene får dele klassene akkurat som de vil. Det er jo faktisk mot Opplæringslova. I verste fall er det en oppskrift på en splitta skole. Vi risikerer at de svake gruppene blir bestående av gutter, minoritetsspråklige og elever av foreldre med lav utdanning. De skolene som allerede har et flertall av flinke elever vil ønske seg en vedvarende nivåinndeling, mens skoler som ligger i lave sosioøkonomiske områder ikke vil det. Slik vil de flinke bli noe flinkere, de svake mye svakere. Nivådeling er såledeles ikke bare et faglig, men også et politisk spørsmål.

Norsk skole slik den er organisert i dag pålegger den enkelte lærer å tilpasse sin undervisning til elevene. Den kompetente læreren klarer fint å tilpasse sin undervisning til de ulike elevnivåene. Det er krevende ja, men fullt mulig, og gjøres hver eneste dag rundt omkring i norske klasserom. Sånn sett kan vi kanskje hevde at norske lærere er gode til å tilpasse sin undervisning til ulike typer elever, i forhold til land hvor nivådeling er systematisk gjennomført.

Å tilpasse undervisninga og danne fleksible elevgrupper er altså ikke noe kontroversielt. Problemet er når gruppene blir statiske og elever blir "tilhørende" noen grupper ut fra deres nivå. Det er verken hensiktsmessig for enkelteleven eller for elevgruppen. Man lærer best av og med hverandre i mangfoldige grupper. Når jeg spør en elev som går på Kastellet skole om hva vedkommende synes om nivådeling, sier hun "jeg synes ikke det er noe bra... vi har sånn stein, saks og papir - grupper, og de som går i stein-gruppa kalles steindumme". Det er illustrerende for hvor uheldig en slik nivåtenkning kan slå ut.

En revidert versjon publisert i Drammens Tidende 16. april 2013

Ingen kommentarer: