Søk i denne bloggen

torsdag, mai 23, 2013

Fakta, Sandberg?


Nestleder i Frp, Per Sandberg, svarer på mitt innlegg i Dagsavisen ved å karakterisere det jeg skriver som «fordummende, usant og feil». I tillegg karakteriserer han meg for å «ha liten evne til å forstå hva dette handler om». Da er det i så fall mange som har liten evne, siden det ikke bare er jeg som har kritisert ham for hans uttalelse. Overskriften på innlegget hans er «Hold deg til fakta, Burner». Her skal jeg gjenta fakta.

Sakens kjerne er Sandbergs uttalelse til TV2 29. april, hvor han påstår at politiloven er «brukt tidligere når det har vært fare for at det skal komme grupper til Norge hvor det kan oppstå kriminalitet i kjølvannet av det». Av dette utleder han at romfolk kan nektes adgang til Norge.

Jeg sammenlignet dette med jødeparagrafen. Da ble en gruppe mennesker nektet adgang til riket i kraft av å tilhøre gruppen jøder. Nå snakker Sandberg om romer som kan nektes adgang til riket i kraft av å tilhøre gruppen rom.

Der hvor Sandberg tråkker i salaten, er det preventive aspektet «hvor det kan oppstå kriminalitet». Altså skal vi kunne vite på forhånd, før romfolk setter sin fot i Norge, om de i kraft av å tilhøre en viss folkegruppe gjør dem kriminelle.

Dette er gruppetenkning og stigmatisering på sitt verste. Sandberg og Frp vet godt at Norge aldri vil kunne nekte romfolk (eller andre folkeslag) adgang til riket på basis av at det «kan» oppstå kriminalitet.

Publisert i Dagsavisen 23. mai 2013

tirsdag, mai 21, 2013

En vurdering av konsulentrapporten




Kandidatene har levert en rapport som skal «kartlegge og analysere tilstanden ved Fjell skole». Rapporten mangler et klart fokus. Hva er det ved tilstanden som ønskes kartlagt og analysert? Det sies at en stor andel av elevene «presterer under kritisk grense på nasjonale prøver». Kandidatene viser manglende forståelse av bakgrunnsdata for slike prøver. At en skole med en høy andel minoritetsspråklige elever som ikke fratas på prøver, skårer dårligere enn gjennomsnittet i landet, burde ikke overraske noen. Kandidatene burde diskutere dette. Hensikten med de nasjonale prøvene er ikke å sammenligne en skole med andre skoler. Hensikten er å bruke dataene til kvalitetsutvikling i opplæringen.

Under metodedelen skriver kandidatene at de blant annet bruker intervju. Det sies ingenting mer om metoden annet enn at 42 personer på ulike avdelinger ved skolen har blitt intervjuet. Er de tatt opp, slik at de er etterprøvbare? Er de transkribert? Hvordan er de analysert? Har informantene fått lese intervjuene i ettertid, slik at de kunne godkjenne dem (kjenne seg igjen)? Hvorfor er ikke intervjuguiden lagt ved, slik at leseren kan se hva slags spørsmål kandidatene har stilt? I konklusjonen kommer kandidatene med noen anbefalinger, som blant annet skal være basert på observasjoner, men observasjoner er ikke brukt som metode i det hele tatt.

Kandidatene bruker gjennomgående ladede uttrykk som ikke defineres, og som får rapporten til å framstå som subjektiv med en klar agenda. Eksempler på dette er «pionerperiode», «idealisme», «sterke kulturbærere», «flerkulturell egenart». Videre benytter kandidatene seg av uttrykk som «det virker som om». Dette strider mot det synet kandidatene forfekter i innledningen: «et eksternt og objektivt syn». Det samme gjelder måten datamaterialet presenteres på, med uttrykk som «påfallende mange».

Kandidatene har mange konklusjoner i rapporten, men det er vanskelig å se hva de er basert på. «Høy grad av autonomi» tolkes negativt. «Lite utviklet kollektiv læringskultur» kan ikke sies å være unik for denne skolen, men blir presentert som det av kandidatene. PISA har vist at Norge er i en spesiell situasjon, i og med at det er større forskjeller mellom klasser på en skole enn mellom skoler. Kollektiv læringskultur er altså noe som kan problematiseres i Skole-Norge generelt. Dette blir ikke problematisert av kandidatene. Nesten samtlige anbefalinger i konklusjonen er generelle, og kunne vært sagt om hvilken som helst skole, med unntak av punkt en og to som gjelder avsetting av rektor og erstatning av vedkommende med assisterende rektor.

I sin klage på vurderingen, fremsatt i en kronikk i Drammens Tidende 11. mai, skriver kandidatene at man ikke kan kvantifisere kvalitative data. Det er ikke riktig. Alle kvalitative data vil måtte kvantifiseres for å bli håndterlig, og alle kvantitative data må håndteres med kvalitativ skjønn for å kunne tolkes. Med en gang man bruker uttrykk som «flertallet» og «mange», har det skjedd en kvantifisering av kvalitative data. Det er en stor mangel ved rapporten at det ikke oppgis hvor mange «flertallet» og «mange» er. Dette blir enda alvorligere når informantene i ettertid sier at de ikke kjenner seg igjen i presentasjonen.

Rapporten i sin helhet sier lite om det kandidatene har satt seg som mål, nemlig å kartlegge og analysere tilstanden ved en skole. For å få forståelse av en kultur, må kandidatene oppholde seg lengre på skolen og benytte seg av observasjoner i tillegg til intervjuer. Hensikten med rapporten må ha et tydeligere fokus. Metoden må bli mer transparent, slik at leseren forstår hvordan kandidatene har gått fram i innsamling og analyse av data. Analysene og tolkningene må presenteres på en ryddig måte: hva er kandidatenes tolkning, hva er informantenes utsagn, hvor stor andel mener hva, hva slags «motbevis» finner kandidatene for «flertallets» utsagn. Ikke minst bør kandidatene vurdere etikken i å mene så mye om en hel skole på et så tynt grunnlag og basert stort sett på subjektive betraktninger.

Det kreves ikke av en slik rapport at teori skal brukes og referanser legges ved, men det minste kravet for å kunne bestå er å være tydelig på hva som gjøres, hvordan det gjøres og hva konklusjonene bygger på.

Publisert i Drammens Tidende 21. mai 2013

onsdag, mai 15, 2013

Om flagging nasjonaldagen




Snart er det 17. mai, og tradisjonen tro har vi i forkant hatt debatten om norsk flagg. I år startet den ved at noen elever fra en skole i Ålesund ønsket å ha små papirflagg med norsk flagg på den ene siden og opprinnelseslandets flagg på den andre siden. I tillegg til store norske flagg selvfølgelig. Det som etterfulgte dette på sosiale medier var i en proporsjon som skulle tilsi at Norge hadde blitt lagt under Danmark igjen (eller blitt medlem av EU!). Og plutselig ble vi kjent med navnet Aina Stenersen fra Frp, som mente hennes 17. mai-feiring ville bli ødelagt av andre impulser enn det norske flagg. Men hva handlet dette egentlig om?

Et flagg er symbolet på en nasjon. På grunnlovsdagen i Norge skal vi vise at vi er stolte over dette landet, over å bo her, over selvstendigheten og over de verdiene vi står for. Mange av de demokratiske verdiene vi er så stolte over, fikk vi ikke grunnlovsfestet før flere år etter selvstendighet. Men på 17. mai kommer vi sammen for å feire Grunnloven slik den framstår i dag, i tillegg til selvstendighet.

Å feire Norge som nasjon i 2013 betyr naturligvis ikke at det bor bare nordmenn her. Det som utgjør Norge i dag er alle som bor her i dag, med alle de identitetene de bærer med seg. Det ser og hører vi så klart på mange måter: språk, klesdrakt, utseende, mat osv. Det er ikke slik at alle går i bunad, spiser is og pølse, snakker norsk og går i tog. Ikke engang alle feirer. Jeg vet om mange nordmenn som ikke feirer. Altså er vi svært forskjellige, og dette mangfoldet må få lov å uttrykke seg slik det er. Det er tydeligvis ingen som har problemer med det jeg har nevnt ovenfor, men med én gang flagg blir en sak, er det som om det trykkes på et ømt punkt hos enkelte.

Einstein sa en gang «Nationalism is an infantile disease. It is the measles of mankind». Og på en måte har han rett. Nasjonalisme som ideologi har blitt kritisert nettopp fordi den antar at en nasjon består av én folkegruppe. I Norge har det jo aldri vært slik, f.eks. kan urbefolkningen, samene, regnes som en nasjon innenfor nasjonen. Og det interessante med denne flaggsaken er at det viser seg hvert eneste år at folk går med norske flagg. De færreste har egentlig interesse av å flagge med andre nasjoners flagg, selv om de måtte snakke andre språk eller gå i andre typer klær enn nasjonaldrakten. Så egentlig er det en ikke-sak, men pussig nok blir det heftige debatter.

Jeg tror en av grunnene til det er den økende nasjonalismen i Europa (som igjen har sin årsak i bl.a. finanskrisen). Når det kommer en slik kommentar fra en skole i Ålesund som vi opplevde, tross dens ubetydelighet, aktiviseres noen sterke følelser om at «jeg mister noe». Dette ligner på en identitetskrise. Har du din identitet godt plantet i Norge og er stolt av verdier som demokrati, menneskerettigheter, mangfold og rettsstat, har du ingenting å frykte. Hvis du derimot opplever at du holder på å miste din identitet, uansett hvor irrasjonelt det måtte være, vil du reagere med sinne og forferdelse over at noen barn skal bære små todelte papirflagg med den ene siden dedisert til sitt opprinnelsesland.

Publisert i Drammens Tidende 15. mai 2013

mandag, mai 13, 2013

Frelsesarmeen og tiggerne



Samme dag som ordføreren i Drammen sto fram i Drammens Tidende og krevde tiggerforbud, var vi så heldige å få være med korpsleder i Frelsesarmeen i Drammen, Dan Storck, og Arnstein Sundbø, til deres kolleger i Oslo. Vi besøkte ”Fyrtårnet”, der Frelsesarmeen i Oslo siden 2010 har hatt tilbud om mat, do og dusj til hovedstadens tiggere. Lokalet var fullt. Menneskene var blide. For en stakket stund kunne de senke skuldrene, vaske seg, få rent undertøy, spise, bli behandlet med respekt, kjenne på den verdigheten alle mennesker fortjener.

Besøket gjorde inntrykk på oss. Vi møtte lutfattige mennesker. Vi hørte sterke historier. «Nicolai» fra Romania hadde greid å skrape sammen til noen epletrær, som han plantet hjemme i landsbyen. Eplene skulle forsørge familien. Da trærne sto i blomst, kom noen en natt og skar dem ned. Fem års slit var lagt i ruiner. Politiet ville ikke hjelpe. Erstatning kunne han se langt etter. Som siste utvei reiste han og hans kone til Norge. Fem barn er igjen i Romania. Helst vil de jobbe. Av og til er han heldig og får strøjobber, men som regel er flaskesamling og tigging eneste mulighet. De har en 23 år gammel bil, kjøpt hjemme for 500 kroner. Der sover de. Takket være Frelsesarmeen får de mat og mulighet til å dusje en gang i uka. Når gradestokken kryper under ti minus, får de en madrass å sove på.

Tross en ansvarsfraskrivende byrådsleder, framstår likevel Oslo som en anstendig by. Takk til Frelsesarmeen i Drammen, som vil bidra til det samme i byen vår.

Vi kan ikke forby fattigdom og sult. «Nicolai» sier at forbud vil føre til mer desperasjon. Kriminaliteten vil kanskje øke? Mennesker gjør alt for å overleve. Når noen av Europas fattigste drar til verdens rikeste land i en tid da kontinentet ellers er rammet av finanskrise, må vi vise humanitet. Mennesker skal ikke behøve å stinke av skitt, gjøre fra seg ute, sulte eller fryse i hjel. De viktigste tiltakene må settes inn der folk er. EU vil bruke 17 milliarder euro på rombefolkningen i Europa. Regjeringen vil bruke 300 millioner kroner fram til 2016 på målrettede tiltak i Sentral- og Øst-Europa. Men det fritar oss ikke for ansvar her hjemme. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig.

Regjeringen har derfor bevilget ti millioner kroner til kommuner og frivillige organisasjoner som vil etablere humanitære tiltak for tiggere, som helsehjelp, dusj- og toalettfasiliteter mv. Pengene kan også brukes til rådgivere med relevant språk- og kulturkunnskap. Frelsesarmeen i Oslo har hatt stor nytte av å hente en frelsesoffiser fra sin søsterorganisasjon i Romania. Han snakker med tiggerne og holder andakt på deres eget språk. Mange romfolk er dypt religiøse og setter stor pris på dette tilbudet.

I tillegg til nødhjelp vil regjeringen la kommunene regulere tigging og anbefaler å innføre meldeplikt. Det siste har politiet i Drammen gode erfaringer med. Vi er alle enige om at kriminelle tilreisende skal utvises, men vi kan ikke sette likhetstegn mellom tiggere og tyver, slik mange gjør. Vi nordmenn er ikke et kriminelt folkeslag selv om noen stjeler. Det er heller ikke rumenere og romfolk.

Ordføreren i Drammen vil, som sin partifelle i Oslo, forby tigging. Det vitner om et menneskesyn vi tar sterk avstand fra. Som parti bekjenner Høyre seg til kristne verdier og nestekjærlighet. I Ap bruker vi ordet solidaritet, men det betyr det samme. Vår oppfordring til Høyre i Drammen er: Lær av Aps ordfører i Trondheim. Hun tilbyr tiggerne livsnødvendig nattely og hygiene. 23. april stemte H og Frp ned et forslag fra de andre partiene om at Drammen skulle vurdere det samme.

Drammens ordfører akter ikke å søke på regjeringens midler. Det er synd, men ikke kritisk, så lenge vi har frivillige, som Frelsesarmeen, som står støtt på sitt kristne verdigrunnlag, og både kan og vil. Takk for at vi fikk være med dere på Oslobesøk. Takk for at dere stiller opp på de fattiges side, uavhengig av hvor de kommer fra!

Skrevet sammen med stortingsrepresentant Lise Christoffersen, og publisert i Drammens Tidende 13. mai 2013.

Rom, flagg og grensekontroll




April har vært en hard måned å komme seg gjennom. Som nettdebattant og over middels samfunnsengasjert kjenner jeg det stikker et sted dypt inni meg. Ikke av hat eller forakt, men mer av oppgitthet og nedstemthet.

Det har vært tre debatter som på et vis henger sammen, og som har tatt en god del plass i offentligheten. Alle debattene er egentlig gjengangere. Det ser ut som om vi aldri blir ferdig med dem. For all del, det er ingenting galt med å debattere, men man kan jo stille seg spørsmålet hva slags røtter disse debattene har og om Norge som nasjon lider av en slags identitetskrise selv etter snart 200 år med selvstendighet.

«Romsaken» har blitt en hodepine for politikerne. Saken er så vanskelig at de fleste stikker hodet i sanden. Sannheten er at det ikke skjer noen verdens ting om man velger den strategien. Vanskelige saker må løses, selv om det kan være upopulært. Hvorfor er dette blitt en sak i det hele tatt? Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at utenlandske tiggere er årsaken. Så lenge tiggerne var norske rusmisbrukere og norske bostedsløse, så var det fryd og gammen. Så kommer det hundrevis av utenlandske tiggere som følge av Schengen-samarbeidet, og helvetet bryter løs. Den negative nasjonalismen vekkes til live.

Dehumaniseringen begynner. Det blir stuerent å si «de kommer jo med buss», «jeg så de hadde bil til og med», «de har mobiltelefon». Ergo er det ikke nødvendig å tigge hvis du kommer med billigste skyssmiddel til Norge, sitter i en bil eller har en mobiltelefon. Dehumaniseringen tar av. Noen kaller tiggerne for brunsnegler og hva verre er. Plutselig ropes det om å gjeninnføre Løsgjengerloven som ble avskaffet i 2006. Ja, for grunnen til at den ble avskaffet var først og fremst at hvite norske rusmisbrukere ikke skulle stigmatiseres lenger, og kunne be om en slant hvis de ville. Ikke at utlendinger skulle gjøre det samme. Det er få som sier det høyt at de vil ha forbud mot bare utenlandske tiggere, men de kunne jo like gjerne sagt det.

Du tenker kanskje det bare er folk på nettet som sier slike stygge ting om utenlandske tiggere som det jeg beskriver her? Vel, da må jeg skuffe deg. I kjølvannet av tiggerdebatten, gikk nestleder i Frp, Per Sandberg, ut i mediene og sa at han mente romfolk kunne nektes adgang til Norges rike. Hvorfor er det så problematisk å mene det? Les igjen det jeg skrev. Nekte en folkegruppe adgang til Norges rike! Altså en gjeninnføring av jødeparagrafen som ble avskaffet i 1851, men denne gangen for en annen folkegruppe. Unødvendig å si kanskje, men du kan ikke se på folk om de er rom eller ikke, ei står det i passet deres. Han presterer å si dette om den mest diskriminerte minoriteten i Europa per dags dato.

«Grensekontroll»-saken var et utspill fra Senterungdommen. De ønsker å gjeninnføre grensekontroll som en konsekvens av at «den norske rikdommen har gjort oss attraktive for utenlandske kriminelle». Ja, da kunne vi også like gjerne melde oss ut av Schengen, ble det sagt.

Og «flaggsaken» startet ved at noen elever fra en skole i Ålesund ønsket å ha små papirflagg med norsk flagg på den ene siden og opprinnelseslandets flagg på den andre siden. I tillegg til store norske flagg selvfølgelig. Det som etterfulgte dette på sosiale medier var i en proporsjon som skulle tilsi at Norge hadde blitt lagt under Danmark igjen. Frp-politiker Aina Stenersen sa på Dagsnytt atten at vi ikke må blande 17. mai med demokrati og ytringsfrihet!

Europa er i krise og fremmedhatet har økt. Skal vi bare sitte og se på at det samme skjer i Norge? Har ikke folkevalgte et ansvar? Grensekontroll, forbud mot tigging som en følge av utenlandske tiggere, nekte romfolk adgang til riket kun basert på deres etnisitet (i fjor ville Siv Jensen deportere dem), forbud mot andre flagg enn norske på 17. mai? Retorikken ligner mye på 30-tallets Europa. Kanskje er det på tide å tørke støv av Einsteins velvalgte ord: «Nationalism is an infantile disease. It is the measles of mankind».

Det var en tid jeg var stolt av å bo i Norge. Jeg er faktisk ikke sikker lenger.

Publisert i Dagsavisen 13. mai 2013