Søk i denne bloggen

fredag, november 01, 2013

Reisebrev, oktober 2013


Siden sist har jeg naturligvis blitt bedre kjent med familien jeg bor sammen med og kollegene på QUT. Jeg har i tillegg fått meg nye venner som studerer på QUT, både PhD-studenter og MA-studenter, både innenfor utdanning og andre profesjoner. Jeg har også vært på en arrangert tur til Byron Bay.

Cape Byron

Byron Bay

Husker dere familiefaren fra forrige reisebrev? David er advokat og studerer for å bli lærer. Jeg har hatt meget interessante faglige samtaler med ham om utdanning. Han er veldig interessert i hvordan skolesystemet i Norge er. Han har hørt at Norge lykkes godt med å inkludere alle elever fra ulike sosiale lag, noe han sier Australia sliter med. Han sier at det er 30-40 % privatskoler i Australia, og at innenfor den gruppa igjen er det ulik grad av eliteskoler. Noen er ekstremt dyre, og foreldre som har råd til det sender selvfølgelig barna sine dit i håp og tro om at de får en bedre utdanning enn alle andre. Han sier selv at han «dessverre» må innrømme at han gikk på en slik skole. Han sier han har gjort en klassereise, hvor foreldrene hans var «well off», hvor han gikk på den beste og dyreste skolen og ble en suksessfull advokat. Så har han solgt firmaet sitt, skilt seg og er altså snart ferdig utdanna lærer med fagene historie og rettslære. Han forteller at han ser tilbake på sin egen skolegang og dagens klassedelte skolesystem som et ekskluderende system.

Jeg tror David kommer til å bli en helt fantastisk lærer. Først og fremst fordi han kan faget sitt så godt. Du kan nesten ikke ha en bedre lærer i rettslære enn en som er advokat :D I tillegg er han nysgjerrig og reflekterer mye over egen praksis. Vi har lange og gode samtaler om skole, utdanning og undervisning. Jeg gav ham Deweys bok, Democracy and Education. Han kasta seg over den og brukte internett til å finne ut mer om Dewey. Neste gang jeg møtte ham sa han «det Dewey skriver om for over 100 år siden er minst like aktuell i dag». Under middag fortalte han om neste historietimene han skulle ha, hvor Polynesia skal være temaet i et par uker. Det første jeg kom på var Thor Heyerdahl og viktigheten av hans ekspedisjon. Han hadde ikke hørt om mannen, men hadde hørt om Kon-Tiki pga filmen. Men nysgjerrig som han er, søkte han på internett og ble veldig begeistra mens jeg fortalte om ekspedisjonen. Han kom opp med den ene geniale undervisningsideen etter den andre. Han skal introdusere temaet for elevene, og bruke en praktisk inngang til å lære mer om ekspedisjonen ved å la dem bygge en miniatyrflåte av det de finner i naturen. Så kan han kåre den gruppa som har den mest flytedyktige flåten.

Det er dette jeg tror er ingrediensene i det å være god lærer. Ofte nevnes faglig kompetanse, klasseledelse og relasjonskompetanse som de tre viktigste elementene som utgjør en god lærer (jf. Nordahl). Jeg vil legge til nysgjerrighet og utforskertrang. Det glimter i Davids øyne når vi prater om undervisning, elever, formidling. Du kan ha alle de kompetansene som trengs, men hvis nysgjerrigheten har slukna, slukner også de andre kompetansene. Jeg er glad og heldig som kan diskutere med David.

Ellers har jeg blitt kjent med flere QUT-studenter i oktober. Jeg har hatt et par lønsjmøter med to stipendiater fra Vietnam. De skriver om formativ vurdering i høyere utdanning. Det er mange sosiale klubber på QUT og jeg deltok på en av dem for å treffe nye folk. Fra det møtet har det utvikla seg tre nye vennskap. Et med en masterstudent i IT fra Pakistan, et med en PhD-student i IT fra Sri Lanka og et med en PhD-student i byplanlegging fra Indonesia. Gjennom dem igjen har jeg møtt andre, f.eks. Susith fra Sri Lanka. Det er lett å bli kjent med internasjonale studenter, særlig de fra asiatiske land. De har en inkluderende, imøtekommende og relasjonsbyggende kultur. Vi har allerede vært på kino sammen, spilt sjakk og bordtennis, og hatt flere lønsjtreff.

I dyp konsentrasjon spiller jeg mot Susith, PhD-student i nanoteknologi

En ting som har slått meg her nede er hvor strenge og byråkratiske etatene er. Norsk byråkrati blir rene paradiset i forhold. Hver eneste ting du skal foreta deg, må du fylle et skjema for. Jeg har måttet fylle ut et skjema for å få nøkler på universitetet og måttet ta en web-test (og fylle ut flere skjemaer) for å forsikre om at jeg kjenner til branninstruksene. Videre måtte jeg fylle ut et skjema for å få kort på universitetet. Jeg planlegger å besøke noen grunnskoler. For det må jeg fylle ut et skjema på flere sider som tar seks uker å behandle. Og betale en avgift på 400 kr! Hæææ?!? Dette gjelder altså ikke bare meg pga at jeg ikke er statsborger her eller noe, men alle som ønsker å besøke skoler! Videre trenger jeg etter hvert å bestille nye kontaktlinser – optikeren opplyste meg om at jeg må få en rapport fra optikeren hjemme om kontaktlinseopplysningene før jeg kan fylle ut et skjema og få kontaktlinser her nede.

Peace out!

Ingen kommentarer: