Søk i denne bloggen

onsdag, januar 22, 2014

Villedende om Australia




I sin kronikk her på NRK Ytring anvender Jon Hustad en feilaktig logikk basert på overfladiske observasjoner fra et besøk til operahuset i Sydney og misbruk av FNs levekårsindeks til å hevde at Norge bør redusere sitt inntak av flyktninger og ta i bruk lukkede asylmottak i utviklingsland.

FNs levekårsindeks er basert på forventet levealder, helse- og utdanningsnivå, og kjøpekraft. Den sier ingenting om innvandringspolitikk, så vi stiller oss uforstående til måten den brukes på av Hustad.

Flyktninger har dypere verdiforståelse

Hustad skriver om menneskerettigheter, som bl.a. inkluderer ytringsfrihet. Han bruker sin ytringsfrihet til å generalisere om muslimer som en homogen gruppe som angivelig fryktes i Vesten grunnet «andre verdier enn vestlige». Dette er et paradoks, siden en del muslimer som bor i Norge (og i Australia) selv har flyktet fra undertrykkende regimer. De har en dypere forståelse av verdier som Østen og Vesten deler, enn dem som uttrykker seg fra en relativt komfortabel og privilegert posisjon, slik som Hustad.

Videre synes hans argument å være basert på en oppfatning av at alt virker til å være godt vedlikeholdt rundt operahuset, at han ikke ser noe sosial nød og at bussene er gratis. Ja, det er riktig at områdene rundt operahuset er godt vedlikeholdt, men han tar feil på de andre punktene. Australia har en signifikant sosial nød, slik alle land har, og vi betaler for bussbillettene våre i Sydney. På enkelte bussruter må man forhåndsbetale, men kanskje Hustad ikke forstod dette.

Kunne forventet mer generøsitet

Australia har jobbet hardt for å opprettholde en følelse av et egalitært samfunn helt siden tiden som fangekoloni. Det gjør Australia gjennom sitt velferdssystem, Medicare og utdanningstjenester. Australiere fortsetter å diskutere hva de privilegertes rolle og påvirkning er på de vanskeligstilte, og hvordan dette burde gjenspeiles i regjeringens politikk. Australia har sett opp til land som Norge med tanke på hvordan områder som familiepolitikk og dets innvirkning på kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet kan videreutvikles.

Noen av oss har tatt til oss det faktum at Norges oljereserver er offentlig eid og fordelene dette har for norske borgere. En skulle tro at dette ville føre til en litt mer generøs politikk per innbygger overfor flyktninger.

Nasjonalisme og Australia Day

Når det gjelder den nasjonale identiteten, debatterer australiere mer og mer hva Australia Day betyr og hvordan de kan forsone seg med historien hvor også australiere ankom i båter – sågar ville urbefolkningen at mange av disse båtene skulle snu! Tim Flannery, Australian of the Year i 2007, uttrykte sinne mot at aboriginene som kjempet og døde for sitt land og sitt folk mot hvite settlere blir oversett av Australian War Memorial.

Båtflyktninger og Indonesia

Hustad påstår at australiere ser på Indonesia som en trussel. Dette er en fullstendig feiltolkning av den nåværende debatten her om båtflyktninger fra Indonesia. Disse menneskene er ikke indonesere! De har i stor grad flyktet fra eget land fordi menneskerettighetene der blir krenket, f.eks. Hazara-folket fra Afghanistan, intellektuelle fra Irak og Iran, tamiler fra Sri Lanka.

Snarere handler debatten om Australias befolkningsvekst, ikke hvorvidt Indonesia er en trussel eller ikke. Debatten blir riktignok kuppet av personer som frykter ande som ikke er lik dem selv, slik tendensen også er i Europa. Den virkelige trusselen mot Australia er derimot den negative effekten Hustad og likesinnedes hatfremmende språk kan ha på muslimske ekstremister i Indonesia og andre steder til å tenke enda verre om oss i Vesten.

Verdighet

Vi skal gi Hustad rett i én ting, og det er at Abbott-regjeringen bryter en rekke konvensjoner som landet har signert og ratifisert . Hvis man tror at Norge burde gjøre det samme, så tror man også på at «two wrongs make a right». Amnesty International-talsmann Graeme McGregor fordømmer Australias politikk som han mener undergraver menneskerettighetene. Flyktningstatus i henhold til 1951-konvensjonen «arises from the nature of one’s predicament rather than from a formal determination of status» (s. 278).

Dette er bekreftet i UNHCR Handbook som erklærer at en flyktning «ikke blir en flyktning på grunn av anerkjennelse, men er anerkjent fordi han er en flyktning ». Det handler om å hedre verdigheten til sårbare grupper – mennesker som kan være annerledes enn oss selv. Derfor må søkelyset heller settes på disse alvorlige bruddene, og australske politikere gjøres ansvarlige overfor det internasjonale samfunnet.

Kan bli klimaflyktninger

Mange australiere er forferdet over regjeringens bruk av lukkede asylmottak til en høy skattepris når Europa modellerer en mer human tilnærming. Ja, å låse inne uskyldige flyktninger i lukkede mottak er inhumant – og det er heller ikke bærekraftig. Faktum er at strømmen av flyktninger bare vil øke i framtiden. En liten men økende antall australiere er klar over at australske barn en dag vil kunne bli flyktninger siden større deler av Australia vil bli ubeboelig i løpet av det neste århundret grunnet global oppvarming. Vi siterer Ross Garnaut, en ledende australsk økonom i en ny bok med tittelen Four Degrees of Global Warming: Australia in a Hot World: «Warming of 4 degrees celsius and more would precipitate such large change in global politics as to force the reshaping of national boundaries» Videre skriver han: «The survival of states with anything like the current boundaries and roles would be one of the less likely eventualities.»

Derfor må vi behandle flyktninger slik vi en dag ønsker å bli behandlet selv som flyktninger.

-------------------------------

Kronikk publisert på NRK Ytring 22. januar 2014. Skrevet sammen med tidligere byrådsrepresentant i Brisbane Felicity Farmer, internasjonal menneskerettighetsadvokat og journalist Kali Goldstone og professor i utdanningsvitenskap Audrey Osler.

Ingen kommentarer: