Søk i denne bloggen

torsdag, februar 27, 2014

Nettdebattenes synonymordbok




Blir du kalt politisk korrekt, naiv eller venstrevridd i nettdebatter? Føl deg beæret. Det viser at du holder hodet kaldt, ser ting fra flere sider og ikke lar deg rive med av hylekoret.


Kanskje du er en av dem som debatterer mye på nettet? Jeg har lenge debattert betente eller kontroversielle saker på nettet selv. Enten du er en av dem som bruker hersketeknikken med å klistre på andre merkelapper eller du er en av dem som får merkelappene slengt etter deg, kan det være interessant å se litt metaspråklig på saken. Eksempler på frekvente merkelapper som burde finne veien i en synonymordbok spesielt retta mot nettdebatter er «politisk korrekt» (gjerne forkorta PK), «naiv» og «sosialist/venstrevridd». Det er på høy tid å avkle disse begrepene for å bedre forstå debattdiskursen.

«De andre» Det er særlig enkelte saker hvor disse merkelappene trives godt. Det er saker som angår «de andre» – altså folk som ikke er en del av majoriteten i Norge og som ikke har det samme rommet og den samme makten til å ytre seg om sin egen situasjon. Eksempelvis gjelder det innvandring, omtalen av muslimer, asylpolitikk, behandling av tiggere generelt og romfolk spesielt.

Innvandringsdebatten I innvandringsdebatten er det blitt mer og mer vanlig å diskutere tall, budsjett og økonomi. Ord som «innvandringsregnskap» og «bærekraftig» er blitt gjengs. Det samme med «vi må få kontroll over innvandringa». Implisitt sies det at den er ute av kontroll. Noen ganger ganske så eksplisitt også. Bakgrunnen er helt klart den globale økonomiske krisen vi opplever. Historien har vist oss at det i slike tider er behov for stereotypier og kategorisering av folk i store sekkebegreper som gjerne kan fungere som syndebukker for økonomisk nedgang. For når det er gode økonomiske utsikter, så finner vi lite av dette behovet for «innvandringsregnskap». Hvis du bruker dette som argument, eller problematiserer begrepet innvandrer, så er veien svært kort til å bli stempla som «politisk korrekt». Hva betyr egentlig det? I dette tilfellet betyr «politisk korrekt» å holde hodet kaldt og se ting fra flere perspektiver. I synonymordboka for nettdebatter vil det stå noe sånt som «unngå å støte, håne eller stigmatisere andre på bakgrunn av minoritetskjennetegn (f.eks. legning, etnisitet, religion)». Så legg merke til at «politisk korrekt» også vil dukke opp hvis du havner i nettdebatter hvor du tar til motmæle mot at muslimer er en homogen uforanderlig gruppe.

Asyldebatten I asyldebatten er spørsmålet gjerne hvor mange personer Norge kan, skal eller bør ta imot. De «politisk korrekte» ser til menneskerettighetene (det er en menneskerett å søke asyl) og internasjonale konvensjoner. De forstår at det ikke bare er å melde seg ut av verdenssamfunnet, og at Norge med sine allierte har ansvar for noen av de største konfliktene der ute som har skapt kriger og politiske konflikter.

De «politisk korrekte» vil i framtida også se nyansert på asyldebatten når det vil være millioner av klimaflyktninger på flukt. Da vil de hevde at Vesten har skylden for verdens verste klimautslipp. Ved å forurense seg gjennom den industrielle revolusjonen, kunne de komme seg ut av fattigdom og elendighet. Mens størsteparten av byrden faller på u-landene, som ikke har samme økonomiske kapasitet og teknologi til å håndtere de verste konsekvensene av klimaendringene. De «politisk korrekte» klarer å se dette paradokset.

Da får du gjerne høre at «det er naivt å tro at Norge kan fungere som verdens sosialkontor» eller «det er naivt å tro at så mange kan integrere seg i lille Norge». Hva betyr egentlig det? I dette tilfellet betyr «naivt» det samme som «å vise medmenneskelighet eller solidaritet, ta sin del av ansvaret». Når ordet «integrere» brukes i dette tilfellet, så betyr det egentlig «assimilere». Det er også viktig å ha i mente, for det er først når «de» blir som «oss» at samfunnet kan fungere harmonisk. Hvis du skulle finne på å pirke i begrepene her, så kommer merkelappen «politisk korrekt» fort på banen igjen, nemlig at du klarer å se ting fra flere perspektiver.

Tigger- og/eller romfolk-debatten Tiggerdebatten vi har hatt i Norge de siste tre-fire årene har fått fram noen av de verste menneskelige sidene og de verste rasistiske ytringene. Da var plutselig ikke tigging bare tigging, men ble relatert først og fremst til etnisitet. Romfolket var det letteste offeret, uten å kunne forsvare seg, uten å ha en stemme i offentligheten, og ved å ha med seg et av de mørkeste kapitlene i europeisk og norsk historie i bagasjen.

Kommentarfeltene på nettet flomma over av hatske og rasistiske ytringer. Hvis du kasta deg ut i debatten som «politisk korrekt» (holdt hodet kaldt, så ting fra flere sider, ikke lot deg rive med av hylekoret), var du ikke bare «naiv» (viste medmenneskelighet og solidaritet), men gjerne også «sosialist/venstrevridd». Ja, enkelte bruker «sosialist/venstrevridd» som om det var noe negativt og noe vi må bekjempe. Men hva betyr egentlig det? Slår du opp i synonymordboka for nettdebatter, så finner du denne forklaringa: «å stemme på partier som Rødt, SV og Ap, hvor for eksempel sosial utjevning, yte etter evne få etter behov, sterk avstand fra oss-dem-tenkning og kritikk av høyrepopulisme står sentralt». Lettvinte og høyrepopulistiske uttalelser som «Sett opp busser! Send dem ut øyeblikkelig», slik Siv Jensen uttalte seg om romfolket, tar de venstrevridde sterk avstand fra.

Føl deg beæret! Det skal være lov å være kritisk til innvandrings- og asylpolitikk, tigging som sosialt fenomen og islamisme som misbruk av islam til å utøve undertrykkelse og vold. Det skal være lov å være kritisk mot alt dette uten at motdebattanten trekker det såkalte rasismekortet eller islamofobkortet. Men synonymordboka for nettdebatter, som jeg har gitt en smakebit av her, viser at de som blir stempla som politisk korrekte, naive og venstrevridde, bør føle seg beæret. De er tross alt reflekterte, nyanserte, unngår å stigmatisere og håne minoriteter, er for sosial utjevning og kjemper mot høyrepopulismen.

Publisert på Radikal Portal 26. februar 2014

fredag, februar 21, 2014

Uniform mot motepress


Det er gledelig for Drammen Arbeiderparti at skoleuniform-forslaget fra årsmøtet har skapt en stor debatt. La oss med en gang presisere at dette fortsatt er på et forslag-stadium. Ingen beslutninger er tatt. La oss også presisere at ingen skal bli tvunget til noe. Alle relevante aktører skal bli hørt. Selv om partiet vårt og eventuelt andre partier skulle være for et slikt forslag, vil saken måtte utredes grundig sammen med blant andre FAU og skolene. Vi ønsker også å understreke at eventuelle kostnader knyttet til skoleuniform ikke vil måtte gå ut over andre viktige investeringer i drammensskolen.

Gratisprinsippet i norsk skole finner vi også i andre land, bl.a. i Australia. Den offentlige skolen i slike land har likevel en frivillig kleskode på skolen uten å bryte med gratisprinsippet. Og elevenes foreldre er villige til å følge den av flere årsaker. Den er blant annet billigere (eleven trenger færre skift), skaper samhold og fellesskap, og viktigst av alt – som også har vært Drammen Arbeiderpartis hovedgrunn til å stemme for dette forslaget – er at en felles kleskode fungerer som et tiltak mot det økende motepresset. Om uniform/kleskode på noen måte skulle bryte med gratisprinsippet, må vi finne alternative måter å finansiere det på, f.eks. søke om statlige tilskudd til et prøveprosjekt.

Vi tror ikke dosent og rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, og andre forskere innenfor feltet sosiologi og markedsføring, er helt på bærtur når de anbefaler skoleuniform som et tiltak mot økende motepress. Hvorfor er motepress noe som bør motvirkes? Jo, fordi vi vet fra forskning på barn og unges påvirkning på hverandre at likhetspresset står meget sterkt. Hvis noen har det og det klesmerket, så ønsker klassekameratene å følge med på moten. Vi vet også at enkelte foreldre lar seg rive med og går til innkjøp av dyrere merkeklær, mens andre ikke har mulighet til å være med på kjøret. Skolens to viktigste oppgaver er læring og sosialisering. Barn og unge skal ikke måtte identifisere seg gjennom mote i en så tidlig alder. De bør se hverandre for den de er, ikke for det de har på seg. Skoleuniform kan være et av flere nyttige tiltak. Samtidig vil holdningsskapende arbeid fortsatt være viktig.

Det vil være mange eventualiteter når det gjelder skoleuniform i en norsk kontekst, siden vi ikke har den kulturen slik mange andre land har. Likevel mener vi det er på sin plass å diskutere en type kleskode som motvirker det økende motepresset. Vi tror ikke at ett tiltak er nok. Holdningsskapende arbeid og foreldre som snakker med deres barn om dette er også viktig. Vi kan slå fast med en gang at vi ikke tenker på stive uniformer som gjerne assosieres med privatskoler. Skulle uniform/kleskode noen gang bli en virkelighet i Drammen, tror vi det er til alles beste at uniformene er komfortable og fine. Vi er også opptatt av at elever skal ha anledning til å utfolde seg fysisk i skolens friminutter, slik at en uniform også må være praktisk. Vi tror det er lurt å involvere elever til å si sin mening om form og fasong.

Dette er en sak som ser ut til å gå på tvers av partigrenser og ideologier, og det er vi glade for. Det viser at politikere klarer å legge vekk sine kjepphester og ta stilling til en sak gjennom å tenke hva som er best for skolens oppdrag. Drammen Arbeiderparti viser at vi tar tør ta debatten om et økende motepress blant barn og unge i skolen. Skolen er kanskje den arenaen hvor barn og unge tilbringer mesteparten av sin tid, og det er på tide at politikere i kommunen foreslår konkrete tiltak mot motepress.

Publisert i Drammens Tidende 21. februar 2014. Skrevet sammen med leder i Drammen Arbeiderparti, Vegard Eliassen Stillerud.