Søk i denne bloggen

tirsdag, april 22, 2014

Vi trenger en bredere tilnærming til grunnleggende ferdigheter i skolen




Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunnleggende ferdigheter som skal være gjeldende i alle fag (revidert i 2012): Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. Samtidig har det vært flere og flere som tar til orde for at sosiale ferdigheter også bør inkluderes som en grunnleggende ferdighet. Det hevdes at de grunnleggende ferdighetene vi har i dag er for snevre og kanskje instrumentalistiske.

Noen har bitt seg merke i at lytting ikke er nevnt eksplisitt, selv om det er den ferdigheten elever bruker mest på skolen. Mens lesing og regning er nevnt eksplisitt. PISA (Programme for International Student Assessment) er en viktig årsak til at de grunnleggende ferdighetene er blitt som de er blitt. Det som måles og veies på denne internasjonale storskalaundersøkelsen er nemlig lesing, matematikk og naturfag.

Det new zealandske skolesystemet har de siste årene inspirert norske forskere og lærere. Hvert år drar nordmenn ned for å se og lære hva de gjør i skolen der når det gjelder å få til et helhetlig skoleprogram. Og det er ikke så rart. Se bare hvilke grunnleggende ferdigheter (cross-curricular skills) de opererer med i New Zealand: «thinking, using language, symbols and texts, managing self, relating to others, participating and contributing ». Legg merke til de fire siste ferdighetene! Ferdigheter i å klare seg selv, inngå og opprettholde relasjoner, delta og bidra. Jeg mener vi er på gyngende grunn når vi ikke eksplisitt fokuserer på slike ferdigheter i norsk skole.

Vi er sosiale vesener som er avhengige av hverandre. Vi bor i et velfungerende demokratisk samfunn som er avhengig av vårt engasjement og vår aktive deltakelse for å fortsette å være like velfungerende. Skolens formål er og bør ikke være snevert. Vi trenger grunnleggende ferdigheter som ligner på dem de har i New Zealand. Det må være ferdigheter som bidrar til at elever behersker lesing, skriving, regning, snakking, lytting og digitale ferdigheter i ulike faglige kontekster – men det må også være ferdigheter som bidrar til at elever blir aktive, ansvarlige og delaktige samfunnsborgere i et bredere perspektiv.

Vi må tilbake til den kjente amerikanske filosofen og pedagogen John Deweys tanker som han skrev ned i begynnelsen av forrige århundre: «Education must first be human and only after that professional». Han anså utdanning som et mål i seg selv, ikke som et middel. Utdanning blir av Dewey beskrevet som et liv på lik linje med livet utafor skolen. Den generelle delen av læreplanen er riktignok innretta mot et bredere perspektiv på utdanning, men ser ut til å ha mista sitt grep i den norske skolen på grunn av et instrumentalistisk syn i læreplanenes grunnleggende ferdigheter og et overdrevet fokus på tester som PISA. For å koble den generelle delen av læreplanen tydeligere til de enkelte læreplanene i fag, bør vi kanskje vurdere å introdusere bredere grunnleggende ferdigheter slik som de har i New Zealand?

Publisert på Utdanningsnytt.no 11. april 2014.

Ingen kommentarer: