Søk i denne bloggen

søndag, mai 10, 2015

Rådmannens (mis)bruk av forskning




I rådmannens framstilling av saken om lærertetthet henvises det kun til John Hatties forskning, som omtales som «internasjonalt anerkjent forskning». Det er flott å se at skoleforskning blir tatt inn i saksframstillinger i Drammen kommune. Men måten forskningen blir brukt på er høyst problematisk.

Hatties forskning er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av annen meta-forskning (som i sin tur er basert på over 50.000 enkeltstudier), på tvers av kontekst, alder, fag, klassenivå. Det han gjorde i sin bok Visible Learning fra 2009, var å sammenstille disse for å kunne si noe om «effekter» på læring. Dette fikk han nærmest kjendisstatus for, med rette kan man si, men dessverre er det tydelig at de færreste faktisk har lest noe mer enn de variablene og deres «effekter» som Hattie lister opp på slutten av boka.

For leser man boka, vil man se at Hattie selv er veldig nyansert. Han sier at målet med sammenstillingen er “to develop an explanatory story about key influences on student learning – it is certainly not to build another «what works» recipe” (s. 6). Det er altså mot hans verk å hevde at “dette virker” eller “dette virker ikke”.

Om lærertetthet skriver han “It appears that the effects of reducing class size may be higher on teacher and student work-related conditions, which then may or may not translate into effects on student learning” (s. 86). Altså er en reduksjon av elevantallet helt avhengig av at læreren benytter seg av den merverdien den gir til å forbedre lærer-elev-relasjoner (en faktor som har stor betydning for elevers lyst til å lære).

Empirisk forskning fra 2012 fra Sverige (Fredriksson m.fl.) har undersøkt de langsiktige effektene av en reduksjon i elevantallet i klasser. De konkluderer med at en reduksjon av elevantallet fører til bedre elevresultater på kognitive tester, ikke-kognitive tester (f.eks. selvtillit og utholdenhet), matematikk, svensk og engelsk. Ikke bare det, de konkluderer også med at økt lærertetthet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, siden elevene da har større sjanse for å få bedre betalte jobber i voksen alder. Denne og annen type forskning som støtter økt lærertetthet har rådmannen sett helt bort fra.

En saksframstilling i kommunen skal ikke være en forskningsrapport. Den kan og bør likevel referere til argumenter som både støtter og ikke støtter saken. Det vi kan vite fra forskning på lærertetthet, er at den er sprikende. Videre at sammenstillingen til Hattie viser at hvis læreren benytter seg av en reduksjon av antall elever, så kan det være positivt, men dersom læreren fortsetter som før, vil en reduksjon ikke ha særlig effekt. Det sier seg selv, gjør det ikke?

Det er derfor tvilsomt at man kan konkludere slik rådmannen gjør, sett med forskerøyne. Økt lærertetthet er noe som opptar alle lærere, siden det er en kjensgjerning at den enkelte lærer har bedre muligheter til å tilpasse sin undervisning til den enkelte og bruke mer tid på hver elev når han/hun har færre elever i klassen. Man kan frata lærere denne muligheten, men ikke med forskning i hånda!

Publisert i Drammens Tidende 9. mai 2015

torsdag, mai 07, 2015

Ja til en norm for lærertetthet




Lærere har hatt en nasjonal underskriftskampanje med krav om en minstenorm for lærertetthet i skolen. Det kreves maks 18 elever per lærer på 1.-4. trinn, maks 20 elever per lærer på 5.-7. trinn, og maks 22 elever per lærer på 8.-10. trinn. Saken var oppe i komité for oppvekst og utdanning denne uka.

Rådmannen støtter ikke forslaget og viser blant annet til John Hatties forskning som viser at klassestørrelse har liten effekt på elevers læringsresultater. Dagen før møtet skrev Fremtiden at saken neppe ville få støtte av Høyre, og leder av komiteen Elisabeth Lindberg (H) uttalte at «hadde penger vokst på trær, hadde vi blant annet hatt flere lærere». Jeg skal kommentere disse to tingene.

Hatties forskning er såkalt meta-forskning, hvor han har samlet forskning primært fra engelsktalende land. Ingen av den forskningen er fra Skandinavia. Elevmassene er mildt sagt spredt: alle aldere, fag og studieretninger. Hans meta-forskning viser også at lærerutdanning har liten effekt (faktisk dårligere enn klassestørrelse!), uten at Høyre eller andre tar til orde for å avskaffe lærerutdanning. Tvert imot.

Går man derimot til relevant empirisk forskning, finner man sprikende resultater om klassestørrelsers effekt. Går man til Sverige, finner man solid forskning som viser positiv effekt og dermed støtter lærernes sak. Man finner kort og godt det man vil finne i denne saken. Da kan det være lurt å lytte til lærerne. Det skal godt gjøres å finne én lærer som er uenig i at klassestørrelse har noe å si for å gjennomføre god tilpassa opplæring.

Politikk handler om prioriteringer. Dersom den blåblå regjeringa ikke hadde prioritert skattelette til de aller rikeste og redusering av formueskatten, ville kommunene fått enda flere midler som kunne brukes på fellesoppgavene, blant annet skole og eldreomsorg. Da kunne bystyret i Drammen prioritert lærertetthet uten at det gikk utover andre fellesoppgaver. Så penger trenger ikke å «vokse på trær», vi trenger bare politikere som prioriterer annerledes.

Derfor støttet vi i Drammen Arbeiderparti forslaget om en norm for lærertetthet i komiteen.

Publisert i Dagsavisen Fremtiden 7. mai 2015