Søk i denne bloggen

søndag, mai 10, 2015

Rådmannens (mis)bruk av forskning




I rådmannens framstilling av saken om lærertetthet henvises det kun til John Hatties forskning, som omtales som «internasjonalt anerkjent forskning». Det er flott å se at skoleforskning blir tatt inn i saksframstillinger i Drammen kommune. Men måten forskningen blir brukt på er høyst problematisk.

Hatties forskning er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av annen meta-forskning (som i sin tur er basert på over 50.000 enkeltstudier), på tvers av kontekst, alder, fag, klassenivå. Det han gjorde i sin bok Visible Learning fra 2009, var å sammenstille disse for å kunne si noe om «effekter» på læring. Dette fikk han nærmest kjendisstatus for, med rette kan man si, men dessverre er det tydelig at de færreste faktisk har lest noe mer enn de variablene og deres «effekter» som Hattie lister opp på slutten av boka.

For leser man boka, vil man se at Hattie selv er veldig nyansert. Han sier at målet med sammenstillingen er “to develop an explanatory story about key influences on student learning – it is certainly not to build another «what works» recipe” (s. 6). Det er altså mot hans verk å hevde at “dette virker” eller “dette virker ikke”.

Om lærertetthet skriver han “It appears that the effects of reducing class size may be higher on teacher and student work-related conditions, which then may or may not translate into effects on student learning” (s. 86). Altså er en reduksjon av elevantallet helt avhengig av at læreren benytter seg av den merverdien den gir til å forbedre lærer-elev-relasjoner (en faktor som har stor betydning for elevers lyst til å lære).

Empirisk forskning fra 2012 fra Sverige (Fredriksson m.fl.) har undersøkt de langsiktige effektene av en reduksjon i elevantallet i klasser. De konkluderer med at en reduksjon av elevantallet fører til bedre elevresultater på kognitive tester, ikke-kognitive tester (f.eks. selvtillit og utholdenhet), matematikk, svensk og engelsk. Ikke bare det, de konkluderer også med at økt lærertetthet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, siden elevene da har større sjanse for å få bedre betalte jobber i voksen alder. Denne og annen type forskning som støtter økt lærertetthet har rådmannen sett helt bort fra.

En saksframstilling i kommunen skal ikke være en forskningsrapport. Den kan og bør likevel referere til argumenter som både støtter og ikke støtter saken. Det vi kan vite fra forskning på lærertetthet, er at den er sprikende. Videre at sammenstillingen til Hattie viser at hvis læreren benytter seg av en reduksjon av antall elever, så kan det være positivt, men dersom læreren fortsetter som før, vil en reduksjon ikke ha særlig effekt. Det sier seg selv, gjør det ikke?

Det er derfor tvilsomt at man kan konkludere slik rådmannen gjør, sett med forskerøyne. Økt lærertetthet er noe som opptar alle lærere, siden det er en kjensgjerning at den enkelte lærer har bedre muligheter til å tilpasse sin undervisning til den enkelte og bruke mer tid på hver elev når han/hun har færre elever i klassen. Man kan frata lærere denne muligheten, men ikke med forskning i hånda!

Publisert i Drammens Tidende 9. mai 2015

Ingen kommentarer: