Søk i denne bloggen

torsdag, august 27, 2015

Nei til karakterer i barneskolen




Vi garanterer at vi gjør det vi makter for å motvirke snikinnføring av karakterer i barneskolen. Vi bekymrer oss over at Høyre og Frp har et ønske om å forsøke karakterer i barneskolen. Det er ikke bare vi som gjør det, men også et ellers samlet politisk Norge, lærere, skoleforskere og Utdanningsforbundet. Til og med Høyres kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, er lunken til å innføre karakterer i barneskolen og skrinla saken da han kom i førersetet. Likevel kan kommuner ha «forsøk», slik Drammen Høyre hadde tenkt å gjøre i inneværende bystyreperiode. Hvorfor er det en svært dårlig ide å begi seg ut på noen som helst forsøk med karakterer i barneskolen?

Opplæringsloven åpner ikke opp for å gi vurdering med karakterer i barneskolen. Bakgrunnen for det er at vi vet nok fra nasjonal og internasjonal forskning om den negative effekten av karakterer, særlig på barns motivasjon og utvikling. Det er ikke bare skoleforskning som har dokumentert dette, men også forskning fra psykologi. Ytre motivasjon kommer mer i fokus for barn dersom de får karakterer enn indre motivasjon. Enkelt sagt vil de læres opp til å jobbe hardere for å oppnå en bedre karakter istedenfor å jobbe hardere for selve læringens del, egen interesse og utvikling. Voksne har lettere for å se skillene mellom ytre og indre motivasjon i forhold til barn. Det er noe av bakgrunnen for at barn bør skjermes for karakterer i skolen.

Høyres mantra for karakterer i barneskolen har handlet om at elevene må få tydelig tilbakemelding på prestasjonen sin. I flere år har lærere jobbet med nettopp tydelige tilbakemeldinger og det har aldri handlet om karakteren som sådan, men en uttalelse om elevens arbeid. Det er uinteressant om noe er 4, eller 5, dersom man ikke vet hvorfor, eller hva man skal gjøre for å opprettholde, eller forbedre prestasjonen sin. Karakteren skal alltid komme som følge av en faglig vurdering og det er med karakteren konkurransen og presset begynner. Det er selve vurderingen av arbeidet og «fremovermeldingen», altså hva eleven bør gjøre i fortsettelsen, som er interessant og bør ha elevenes oppmerksomhet.

Hva ville du helst hatt etter utført arbeid. Et tall på en skala eller en lengre skriftlig vurdering av det du har gjort? Når de aller fleste lærere ikke ønsker tallkarakterer i barneskolen, så er det ikke for at de ikke vil ha ekstraarbeid. Det krever langt mer å skrive en individuell vurdering. Et barn har mer nytte av å høre at det har gjort framskritt siden sist, enn å få den samme tallkarakteren som sist. Og i vurderingen gir læreren råd om hvilke områder eleven må jobbe mer med for å mestre faget bedre. Med en slik vurdering konkurrerer eleven bare med seg selv. Et tall i et fag blir selvsagt slik at barna spør hverandre om hvilket tall de andre fikk. Det skaper tapere og mange vil da allerede i barneskolen få stempelet som mindre begavet. Et slikt konkurransesamfunn må vi unngå. Ingen tallkarakterer i barneskolen, men en stor hyllest til de mange gode lærere som jevnlig gir elevene en grundig tilbakemelding på framgang.

Publisert i Byavisa Drammen 26. august 2015. Skrevet sammen med Håvard Skarre (SV) og Billy Taranger (KrF).

mandag, august 24, 2015

Politisk kristendom




Ser du paradokset og dobbeltmoralen i at fundamentalistisk tolkning innen kristendommen ikke vekker harme blant folk flest, mens fundamentalistisk tolkning innen islam gjør det?

Drammens Tidendes valgomat kunne fortelle oss at de fleste som har tatt testen for å se hva de bør stemme i Drammen, har fått Partiet de Kristne (PDK) som førstevalg. Hva slags parti er dette? De har gått ut offentlig og sagt at de ikke ønsker å mene så mye om lokalsaker. Eneste agendaen de har er visst å «tilbakeføre kristendommen til samfunnet». Hva tenker de å gjøre for å oppnå det?

At et parti med slike verdier stiller til valg er ikke noe annerledes enn om et islamistisk parti hadde gjort det. Islamisme eller politisk islam, sier vi gjerne. Har du hørt politisk kristendom? Nei, det sier vi ikke, selv om prinsippet blir det samme. Man ønsker å skru tilbake tida flere hundre år med bokstavtro lesning av hellige tekster. Vi er sikre på at det hadde blitt ramaskrik (ikke minst blant høyresida, og særlig FrP-ere) om et islamistisk parti hadde stilt til valg. Det er helt stille når PDK gjør det.

Så vil kanskje mange si at PDK ikke ville brukt vold på den måten man ser ute i verden fra ekstreme muslimske retninger. Det er nok riktig. Dette henger også sammen med hva slags samfunnsforhold vi lever i, men holdninger som strider med demokrati og likeverd forfektes også av kristenfundamentalister. Når man begrunner forskjellsbehandling med sin hellige skrift, og sin bestemte tolkning av denne, legitimeres diskriminerende holdninger og i neste øyeblikk kan dette også føre til voldsbruk. Vi så nylig et eksempel i Sarpsborg der en lesbisk prest ble slått av en kristenfundamentalist. Den som utøvde volden finner dekning for sin voldsutøvelse i sitt religiøse standpunkt og miljø.

Demokratiske prinsipper er viktig å holde fast ved. Derfor skal ulike interessegrupper og religiøse grupper få tale sine saker, og de skal som alle andre møte reaksjoner på sine holdninger og meninger. Fundamentalistiske kristne blir lett en autoritær gruppe som med sin holdning til samfunnet vil bestemme hva andre skal tenke, tro og mene. For hva mener de med at kristendommen skal tilbake til samfunnet? Kristendommen er fortsatt til stede i det norske samfunnet, og hva mener PDK om de som ikke er kristne? Skal kristendommen styre og bestemme over alle? Skal ikke-kristne ha rollen som kristenfundamentalistenes undersåtter?

Det er legitimt å arbeide for å fremme sine holdninger. Enhver kan tro hva man vil, men i det øyeblikket man gjør politikk ut av det, er det ikke lenger en privatsak. PDK legger bestemte religiøse oppfatninger til grunn for en politikk som i ytterste konsekvens vil angå alle. Oppfatninger og meninger som på autoritært vis legitimerer forskjellsbehandling og diskriminering. Det er en politisk kristendom vi burde være ferdige med for lenge siden.

Skrevet sammen med Håvard R. Skarre. Publisert i Byavisa 19. august 2015

søndag, august 23, 2015

Boklansering


Jeg har skrevet et kapittel i denne boka her. Det blir boklansering på Litteraturhuset onsdag 26. august kl. 18. Arrangementet er gratis og vil vare en times tid. For mer info, klikk her. Se også intervju med meg i Dagsavisen Fremtiden. Velkommen!:)

tirsdag, august 11, 2015

Skole som fremmer helse




Til daglig jobber jeg med å utdanne morgendagens lærere. Sammen med mine dyktige kolleger ved høyskolen dekker vi de praktisk-estetiske fagene, realfagene, samfunnsfagene og språkfagene. Vi dekker også områder som gjennomsyrer hele skolens arbeid, så som didaktikk, helsefremmende arbeid og pedagogikk. Som alle skjønner, er skolen for det første svært mangfoldig, og for det andre er skolen det stedet hvor vi kan nå absolutt alle barn og unge. Likevel mener jeg dette ikke reflekteres godt nok i den politiske debatten om skole, verken nasjonalt eller lokalt.

Professor Svein Sjøberg hevder at det har skjedd en pisafisering av norsk skole. Med det mener han at de internasjonale testene PISA (Programme for International Student Assessment), som tester lesing på morsmålet, matematikk og naturfag, har lagt for store premisser for hva som skjer i den norske skolen. Vi har også TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og nasjonale prøver. Norge ser ut til å hive seg på flest mulige av slike tester, i motsetning til f.eks. Finland – landet som «alle» ser til når det gjelder skolepolitikk.

Ingenting galt i tester per se, men når tester av visse ferdigheter og kunnskaper legger grunnlaget for norsk skole i sin helhet, blir det problematisk. Da mister vi fort fokuset på alt annet som ikke er målbart eller som ikke er en del av disse testene. Dette har jeg smertelig fått erfare når jeg har vært vara til komité for oppvekst og utdanning i inneværende periode. Er det noen som kan vise til noen tall, grafer og tabeller, blir politikerne lett imponert. Sjeldent spør de hvordan man har kommet fram til tallene, hva tallene egentlig viser og ikke viser, hvordan tallene kan tolkes og brukes. Ikke minst: hva med «alt det andre», det som ikke omfattes av testenes og tallenes tale?

Jeg mener ikke at politikere skal besitte forskerkompetanse, men litt kritisk sans og appetitt for det helhetlige hadde ikke skada. Hvis det går oppover med drammenselevers resultater på nasjonal prøve i engelsk, så betyr ikke det at det går bra med drammensskolen, men at det går bedre med drammenselevers engelskferdigheter. Det betyr heller ikke at tiltakene i satsninga «Drammensskolen – Norges beste skole» har ført til endringene, selv om de godt kan ha gjort det. Vi vet det rett og slett ikke, for vi har ikke et relevant sammenlignings¬grunnlag, det vil si skoler i kommunen som ikke følger satsninga.

Elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør at de er i stand til «å mestre livene sine», slik det står i skolens formålsparagraf. Dét er å se det helhetlige ved skole. Derfor mener jeg det er klokt å ha to tanker i hodet samtidig: læring og helse. Disse to går hånd i hånd. Mens Høyre og FrP til stadighet setter disse tingene opp mot hverandre, vil Arbeiderpartiet se dem i sammenheng. Nettopp derfor tok vi initiativ til 60 minutters daglig fysisk aktivitet i komitémøtet i mai 2013. Nettopp derfor tok vi initiativ til et spleiselag for skolelønsj i komitémøtet i juni i år.

Gjennom å fremme folkehelse i skolen, vil vi sørge for bedre læringsvilkår for elevene. Dette er et offentlig ansvar, på lik linje med å tilby elevene norsk, matematikk og engelsk. Når første kulepunkt under skolepolitikk i partiprogrammet vårt er «vi vil sikre en skole med tilpasset opplæring der alle elever blir sett og utvikler sine talenter», så betyr det blant annet å legge til rette for at dette kan skje på en best mulig måte.

Det nytter ikke å kun tenke på videreutdanning av lærere, hvis ikke læringsvilkårene for elevene er optimale! En skole som fremmer folkehelse fremmer også elevenes læring. Sammen med dyktigere lærere, vil dette komme byens elever til gode, både i form av bedre læringsvilkår og bedre folkehelse.

Publisert i Drammens Tidende, 11. august 2015