Søk i denne bloggen

tirsdag, august 11, 2015

Skole som fremmer helse




Til daglig jobber jeg med å utdanne morgendagens lærere. Sammen med mine dyktige kolleger ved høyskolen dekker vi de praktisk-estetiske fagene, realfagene, samfunnsfagene og språkfagene. Vi dekker også områder som gjennomsyrer hele skolens arbeid, så som didaktikk, helsefremmende arbeid og pedagogikk. Som alle skjønner, er skolen for det første svært mangfoldig, og for det andre er skolen det stedet hvor vi kan nå absolutt alle barn og unge. Likevel mener jeg dette ikke reflekteres godt nok i den politiske debatten om skole, verken nasjonalt eller lokalt.

Professor Svein Sjøberg hevder at det har skjedd en pisafisering av norsk skole. Med det mener han at de internasjonale testene PISA (Programme for International Student Assessment), som tester lesing på morsmålet, matematikk og naturfag, har lagt for store premisser for hva som skjer i den norske skolen. Vi har også TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og nasjonale prøver. Norge ser ut til å hive seg på flest mulige av slike tester, i motsetning til f.eks. Finland – landet som «alle» ser til når det gjelder skolepolitikk.

Ingenting galt i tester per se, men når tester av visse ferdigheter og kunnskaper legger grunnlaget for norsk skole i sin helhet, blir det problematisk. Da mister vi fort fokuset på alt annet som ikke er målbart eller som ikke er en del av disse testene. Dette har jeg smertelig fått erfare når jeg har vært vara til komité for oppvekst og utdanning i inneværende periode. Er det noen som kan vise til noen tall, grafer og tabeller, blir politikerne lett imponert. Sjeldent spør de hvordan man har kommet fram til tallene, hva tallene egentlig viser og ikke viser, hvordan tallene kan tolkes og brukes. Ikke minst: hva med «alt det andre», det som ikke omfattes av testenes og tallenes tale?

Jeg mener ikke at politikere skal besitte forskerkompetanse, men litt kritisk sans og appetitt for det helhetlige hadde ikke skada. Hvis det går oppover med drammenselevers resultater på nasjonal prøve i engelsk, så betyr ikke det at det går bra med drammensskolen, men at det går bedre med drammenselevers engelskferdigheter. Det betyr heller ikke at tiltakene i satsninga «Drammensskolen – Norges beste skole» har ført til endringene, selv om de godt kan ha gjort det. Vi vet det rett og slett ikke, for vi har ikke et relevant sammenlignings¬grunnlag, det vil si skoler i kommunen som ikke følger satsninga.

Elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør at de er i stand til «å mestre livene sine», slik det står i skolens formålsparagraf. Dét er å se det helhetlige ved skole. Derfor mener jeg det er klokt å ha to tanker i hodet samtidig: læring og helse. Disse to går hånd i hånd. Mens Høyre og FrP til stadighet setter disse tingene opp mot hverandre, vil Arbeiderpartiet se dem i sammenheng. Nettopp derfor tok vi initiativ til 60 minutters daglig fysisk aktivitet i komitémøtet i mai 2013. Nettopp derfor tok vi initiativ til et spleiselag for skolelønsj i komitémøtet i juni i år.

Gjennom å fremme folkehelse i skolen, vil vi sørge for bedre læringsvilkår for elevene. Dette er et offentlig ansvar, på lik linje med å tilby elevene norsk, matematikk og engelsk. Når første kulepunkt under skolepolitikk i partiprogrammet vårt er «vi vil sikre en skole med tilpasset opplæring der alle elever blir sett og utvikler sine talenter», så betyr det blant annet å legge til rette for at dette kan skje på en best mulig måte.

Det nytter ikke å kun tenke på videreutdanning av lærere, hvis ikke læringsvilkårene for elevene er optimale! En skole som fremmer folkehelse fremmer også elevenes læring. Sammen med dyktigere lærere, vil dette komme byens elever til gode, både i form av bedre læringsvilkår og bedre folkehelse.

Publisert i Drammens Tidende, 11. august 2015

Ingen kommentarer: