Søk i denne bloggen

mandag, oktober 19, 2015

Sirkus utenlandske tiggere




De siste 3-4 årene har 25-30 utenlandske tiggere i Drammen skapt de merkeligste overskrifter og påstander: «Ingen ny løsning i tigger-saken», «lovløs campingplass», «tiggerne bør jages fra parken» og «Drammen alene om å ønske tiggeforbud». Samtidig har politiet ved flere anledninger, senest i april i år, bekreftet at det ikke foreligger noen klager om tiggere i byen. Unntak har det dog vært: to tiggere som var for pågående ble bortvist i august i år.

I Oslo ble uteliggere og narkomane nektet adgang til det området de i mange år hadde oppholdt seg i. Konsekvensen ble at de samlet seg et annet sted og fortsatte sin aktivitet der. Problemet med salg av rus i sentrum forsvant selvsagt ikke.

For en by i verden, for det er det vi er, skal det ikke være en løsning på problemene at vi ikke ser dem. Vi har en del av ansvaret for at det er store utfordringer for folk både nasjonalt og ute i verden. Når noen er her med sine utfordringer kan vi ikke sitte stille og se på, men vi må vise raushet. Det minste vi kan gjøre, som en midlertidig løsning for for eksempel tiggere, er å ha en overnattingsmulighet for dem i kulda.

Betegnelsen «raus» brukes i flere sammenhenger og er for de fleste av oss en svært positiv beskrivelse. Ønsket om å bygge en raus by har vært ytret av flere partier i valgkampen. Byen vår og det store nasjonale og internasjonale samfunnet vi er en del av, trenger mer enn noen gang denne rausheten. Å være raus er lite begrensende. Er man raus velger man å strekke ut armene og bidra til noen som har det verre enn en selv. Man frasier seg kanskje noen privilegier også, for at de som har så mye mindre får litt mer. Når man er raus sier man ikke «vi vil gjerne hjelpe, men nå har vi ikke mer å hjelpe med», når man faktisk står med hjelpemuligheter til godt oppover pipa. Helt konkret kan noen bygninger enkelt tilpasses til overnatting for tiggerne i byen – ja, flyktninger også.

Vi har tilsynelatende maktesløse politikere som gjerne tar ordet «raus» i munnen når de snakker om sin politikk, men altså ikke når det gjelder de svakeste som ikke har noe stemme i vårt samfunn.

Nå når det begynner å bli umenneskelig kaldt å overnatte ute, er det vår plikt som medborgere å sørge for at noen ikke trenger sove ute. Det gjelder uansett om folk har kommet for å tigge om hjelp, eller av andre grunner sliter med å ha tak over hodet nattetid i kulda.

Fra i fjor husker vi den politiske behandlinga av Strømsø kapell som mulig overnatting som endte med et nei (all den tid konfirmanter og andre overnatter der), mens frivillige organisasjoner fant egnet sted i Bragernes menighetshus. Så kom 2015 og igjen kommer dette som julekvelden på kjerringa på kommunen og de frivillige. Ikke at de ikke var forberedt eller ikke visste, men hvorfor ikke ordne slik at de 25-30 personene det gjelder faktisk får et tak over hodet de månedene det er umenneskelig å overnatte ute?

Drammen V og KrF taler ofte varmt om hva de vil gjøre, men når det kommer til stykket vil de så klart ikke risikere sin maktposisjon ved å utfordre H og FrP for hardt. Mens Drammen FrP sammenligner de utenlandske tiggerne med turister og gjentar at likhet for loven er viktigst for dem. Dette fra et parti hvor uttalelser som «forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge» sitter ganske løst (her ved Per Sandberg i 2013). Drammen SV står litt på sidelinja med sin «rauseste» politikk, men har ikke akkurat utfordra det nest største partiet i byen. I Arbeiderpartiet har strategien vært å si og gjøre minst mulig. Kommunens administrasjon fortsetter å tviholde på minus 10 grader-grensen og at de gjør alt de kan ved å støtte de frivillige organisasjonene økonomisk.

Men «raus» politikk – ja, det vil mange av byens politikere påstå at de står for. Grensen ved 10 minus-grader er en urimelig og konstruert grense, hevder professor i fysiologi James Mercer. Om én av disse uteliggerne får frostskader og må amputere en kroppsdel eller i verste fall fryser i hjel, vil da maktens høyborg våkne til?

Faktum er at dersom bystyret ved politikerne vil, så bestemmer de at de 25-30 personene skal ha et overnattingstilbud når det blir for kaldt å overnatte ute. Så vil kommunen ved rådmannen få i oppgave å iverksette dette i samarbeid med de frivillige. Da slipper sirkuset å fortsette rett før hver vintersesong. Bare en slik politisk beslutning vil vise raushet overfor en liten gruppe svake stemmeløse mennesker som ofte blir snakka til/om i nedsettende ordelag.

Publisert i Drammens Tidende 19. oktober 2015