Søk i denne bloggen

tirsdag, juli 26, 2016

Ikke alle må bli som majoriteten


Bilde fra ntnu.no

Jeg tillater meg å stille noen spørsmål til den statsstøttede organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) ved talsperson Farahmand.

«Vi har i altfor stor grad gitt fritt spillerom for islamistiske bevegelser», påstår LIM. En ordførers deltakelse på en id-feiring hvor Islam Net var til stede har blitt nevnt. På Dagsnytt 18 ble burkini nevnt.

Hvordan er dette «fritt spillerom for islamistiske bevegelser»?

Selv om vi ikke måtte like Islam Net, må vi ikke sensurere dem bort. Selv om jeg ikke liker LIMs ensidig negative fokus på muslimske praksiser, må jeg aldri kreve å få dem sensurert.

På Dagsnytt 18 hevdet LIM at den fanatiske sekularitetspolitikken i Frankrike ikke har noe med terror å gjøre. Amerikansk forskning på radikalisering viser at den frankofone delen av Europa har flest fremmedkrigere relativt sett og fungert best som arnested for jihadister. «The French political culture» er noe av svaret: «The French approach to secularism is more aggressive than, say, the British approach».

Om man jobber for mangfold, jobber man for å kunne leve med mangfoldige meninger, ytringer, utseender, praksiser, verdier. Så lenge man er enige om rammene, menneskerettighetene og demokratiske prinsipper, er det fritt fram med mangfold innenfor dem.

Stortingsmelding 6 (2012-2013) slår fast dette: «innenfor disse rammene kan mangfoldet utvikle seg, med rom for ulike tolkninger og prioriteringer og verdier, og med ulike måter å leve livet sitt på».

Hva er da årsaken til at LIM påstår de jobber for «mangfold» når de har programfestet at det kun er sekulære verdier de jobber for?

Publisert i Aftenposten 22. juli 2016

mandag, juli 18, 2016

Ytterpunktene livnærer hverandre


Bilde fra jalandamai.org

Mahmoud Farahmand i LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) skriver at vi ikke må være «naive i møtet med islamistisk terror». Han fastslår at «nok en gang har militante islamister gjennomført et terrorangrep i europeiske gater» og henviser til Nice-massakren.

Det er under enhver kritikk at han gjør dette i og med at gjerningsmannen har «aldri vore mistenkt for å vere ytterleggåande islamist» (fra NRK.no). Dagen etter fikk vi vite at IS påtar seg ansvaret for massakren, mens politiet i Frankrike avkrefter dette. Det gjenstår fortsatt å se hva som var årsakene bak massakren.

De som har fulgt med på LIMs uttalelser om diverse saker som angår muslimer i Norge vil ha bitt seg merke i at de er sekulære fanatikere. Hva mener jeg med det?

I takt med islamistisk terror, har muslimhatet økt i Vesten. Uskyldige muslimer får gjennomgå på grunn av terror begått i islams navn – og også i kristendommens navn, slik vi var vitne til timene etter terrorangrepene 22. juli. Det er blitt ukontroversielt å ville innskrenke harmløse religionspraksiser dersom det gjelder muslimer. Siv Jensens «snikislamisering» brukes flittig på sosiale medier om enhver praksis av islam. I et slikt farvann har det blitt vanligere å omfavne sekularitet på bekostning av religiøsitet, især islam.

Ytterpunktene livnærer hverandre.

Det ene ytterpunktet er religiøs fanatisme, hvor religion opphøyes til det ukrenkelige og beste alternativet for samfunnet, som i Iran. Påbud og forbud skal styre folks hverdag i retning religiøsitet. Naturligvis kommer en del av de personene som omfavnes som «sekulære muslimer» fra land som Iran, eksempelvis Farahmand selv, Mina Bai (forfatter og ofte henvist til av den islamfiendtlige nettsiden document.no) og Mazyar Keshvari (Frp).

Det andre ytterpunktet er sekulær fanatisme, hvor sekularitet opphøyes til det ukrenkelige og beste alternativet for samfunnet vi lever i, som i Frankrike, et land som LIM og likesinnede ser opp til i sin argumentasjon for en 100% sekulær stat. Her innføres forbud mot religiøse praksiser over en lav sko, f.eks. hijab. Frankrike startet med klespoliti i gatene, på lik linje med Iran, for å påse at folk kler seg slik staten vil. Personer som har flyktet til Vesten fra religiøs fanatisme har lett for å bli fanatisk sekulære.

Begge deler er farlige og er ekskluderende. Derfor er det godt at Norge er et inkluderende samfunn med plass til sekularitet og religiøsitet.

Sekulære og religiøse praksiser bør respekteres, så lenge praksisene ikke strider mot menneskerettighetene. Dette må organisasjoner som LIM begynne å forstå, dersom de faktisk jobber for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Da må de slutte med «oss»- og «dem»-retorikk. «Liberale muslimer som oss i LIM», skriver Farahmand. Han spør retorisk «har PST og politiet de virkemidlene de trenger», all den tid det er mer fare for at vi er langt på vei inn i et paranoid overvåkningssamfunn der privatlivets fred er i fare.

Kan Farahmand gi ett eksempel på at «vi» har gitt etter for islamistiske bevegelser, slik han hevder?

Det er på tide å avsløre sekulære fanatikere når de utgir seg for å være «liberale sekulære».

Publisert i Aftenposten 19. juli 2016