Søk i denne bloggen

fredag, november 18, 2016

Skolebesøk i England


Bildet fra seminaret.dk

Hvert år drar jeg til England på studietur med studentene mine. Og på hver studietur passer vi på å inkludere skolebesøk, så studentene kan få en liten smakebit på hvordan skolestrukturen og -hverdagen kan være for lærere og elever. Når vi ankommer en skole, er det vanlig at vi får en innføring i Englands skolehistorie.

På årets besøk hørte jeg for første gang ordet 'radikalisering', og at myndighetene har utarbeida programmer mot radikalisering av barn og unge som skolene er ment å følge. Jeg ble nysgjerrig på dette, for hva i alle dager er egentlig radikalisering? Og hva har dette med læreryrket å gjøre? Kan lærere peke ut barn på 10-12 år og si at dette barnet er på vei til å bli 'radikalisert'? Er dette nyspråk som har blitt normalisert, og som vi stiller oss mindre og mindre undrende til? I dokumentet lenka til ovenfor står det: "[...] build pupils' resilience to radicalization by promoting fundamental British values" (s. 5). Fundamental British values? Du kan spørre deg hva de verdiene er.

Ofsted (Office for Standards in Education) er organet som inspiserer skoler og passer på at de gjør som de skal. De mener at "British values" er "democracy, the rule of law, individual liberty, mutual respect and tolerance of those with different faiths and beliefs and those without faith".

For det første er ikke disse verdiene særlig britiske. De er mer universelle, og de kunne fint ha henvist til FNs universelle menneskerettigheter. For det andre - og det er her jeg faller av lasset - er spørsmålet hvordan lærere kan si noe som helst om barn er innenfor eller utenfor disse verdiene. Det det såkalte programmet mot radikalisering sier, er at barns utvikling og forståelse av verden - med utgangspunkt i de verdiene nevnt - skal observeres av læreren. Ikke bare læreren, men også barnehagepedagogen, for dette programmet gjelder så klart hele løpet f.o.m. barnehage! "They must take action when they observe behavior of concern" (s. 6) sier programmet. For meg høres det ut som en ny versjon av 50-/60-tallets McCarthyism, hvor offentlig ansatte ble oppfordra til å se etter mistenksom oppførsel som kunne minne om kommunister, og deretter rapportere til myndighetene.

Det interessante - eller tragiske, alt ettersom - er at det ikke gis en eneste definisjon av 'radikaliserinig'. Myndighetene bruker begrepet som om det er et helt sjølsagt begrep, men man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at begrepet er mynta på "de andre" - i dette tilfellet de som tilfeldigvis har foreldre som er muslimer. Ja, ISIL er nevnt i handlingsprogrammet i England. I norsk sammenheng har vi også hørt om handlingsplaner mot radikalisering, men heldigvis har vi holdt oss for gode til å knytte det så direkte opp til barn og unge i skolen og til læreryrket. Det er like stupid som å lage programmer mynta på hvite (selverklærte) kristne menn i Norge, siden den faktiske terroren vi har hatt på norsk jord har vært begått av en slik person.

Ærlig talt, dette er politiets og PSTs oppgave. Om et barn i skolen er noe utafor, mobber eller ikke alltid følger skolereglene, så har det da for **** ikke noe å gjøre med terrorisme! Det er praktisk talt umulig å kunne peke ut hvem som kan bli terrorist eller ikke. Dette spillet og denne retorikken som utspiller seg, og som jeg tydelig så i engelsk skole, er ikke annet enn skammelig. Det bidrar kun til å fremmedgjøre allerede marginaliserte grupper. La læreren være lærer, og politi og PST ta seg av de som er en fare for nasjonen!

Ingen kommentarer: