Søk i denne bloggen

søndag, oktober 22, 2017

Ikke bare kvinnekamp


Bildet er fra VG-kronikken

Diskusjonen om negativ sosial kontroll går igjen i alle kanaler. ”Vi menn har en vei å gå,” skrev Tony på Facebook. ”Ikke bare er vi gjennom passivitet delaktige i å opprettholde patriarkalske strukturer, men vi opplever også negativ sosial kontroll. Jeg hadde ikke kontakt med mine foreldre på ti år. Jeg vet hva jeg snakker om.”

Boka Skamløs og filmen Hva vil folk si er nettopp lansert. Begge setter negativ sosial kontroll på agendaen og høster strålende kritikker. Både Hadia Tajik og Marte Gerhardsen skriver at dette handler om kvinnekamp. Vi applauderer kvinnekamp, og vi applauderer kampen mot negativ sosial kontroll, for det er viktig å sette fokus på strukturer som hindrer mennesker i bestemme over egne liv. Men det vi nå må passe oss for, er å basere debatten på ensidige stereotyper og fordommer om innvandrerkvinner som ofre, og muslimske mørkemenn som overgripere. I denne kronikken vil ha et fokus på kontrollen gutter med migrasjonsbakgrunn kan leve under.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av kvinner og æresdrap er ekstremvarianter av sosial kontroll. Det starter med mer subtile varianter; sosialt press på riktig type klær eller oppførsel, sladder og ryktespredning, negativ omtale av spesifikke partner- og utdanningsvalg og overvåkning av hverdagslige aktiviteter.

Gutter må ofte forholde seg til andre normer enn jenter. De kan oppleve at det er greit å få velge kjæreste i ungdomsårene, for så å bli tvunget inn i et ekteskap som foreldrene ønsker senere. De kan også oppleve mer fysisk vold fra foreldre i hverdagen, enn jenter. I tillegg er mange gutter under sterkt press for å oppfylle trange forventninger for maskulinitet, noe som f.eks. gjør det praktisk talt umulig å komme ut av skapet i enkelte miljøer.

Ekstrem indre justis blant jevnaldrende ungdommer er heller ikke uvanlig. De må i enkelte miljøer forholde seg til forventninger om å være tøff og macho, og at man som gutt bare «må tåle» tanker og følelser som jenter lettere får hjelp til å håndtere. På den måten blir deres mannlighet noe som stadig må kjempes for og presteres, en situasjon som kan fylle enhver med avmakt. Gutter og menn er med andre ord, akkurat som kvinner, både utsatte for, og utøvere av, negativ sosial kontroll. Mange ganger inntar de begge posisjonene på en gang.

Disse strukturene må endres med en bred innsats. Ungdomsklubber og ulike organisasjoner kan, som Fryshuset i Malmø, forsøke å fylle normer om maskulinitet og ære med positivt innhold. Helst med konkrete innspill på atferd og tydelige rollemodeller. Vi kan samarbeide med religiøse ledere og være tydelige på hvem som eier definisjonsmakten: DU har definisjonsmakten, og bare du. Og vi kan lese bøker som Kjære bror, en bok om mennenes rolle i den skamløse bølgen.

Lærere, skoleledere, helsesøstre, minoritetsrådgivere, barnevern og politi spiller en kjempeviktig rolle. De må styrkes i dette arbeidet og ha gode kunnskapsbaserte strategier for å håndtere negativ sosial kontroll. Det må hele tiden løftes frem at vi har et helt klart lovverk som gjør det ulovlig å bruke tvang og vold i barneoppdragelse. Videre kan vi alle snakke og skrive enda mer om temaet. Vi kan rett og slett forsøke å snakke det i hjel.

Publisert i VG, 18. oktober 2017 [skrevet sammen med Ellen Reiss]

H selger seg billig til Frp gjennom å si ja til HRS' statsstøtte


Regjeringa har lagt fram forslag til statsbudsjett, hvor Islamsk Råd Norge (IRN) mister sin statsstøtte, mens Human Rights Service (HRS) beholder sin statsstøtte. Argumentasjonen som har vært brukt for å kutte ut statsstøtten til IRN har vært at de har arbeida mot det mandatet de har fått statsstøtte for. Det er ikke vanskelig å være enig i det.

Imidlertid mener opposisjonen, sammen med Venstre og Krf – altså flertallet på Stortinget, at HRS burde miste sin statsstøtte av samme grunner som IRN. HRS har, på lik linje med IRN, motarbeida mandatet sitt om integreringsstøtte i årevis. Bloggeren Doremus har laga en kort HRS-kavalkade for de som måtte ha glemt historien. HRS har stått for regelrett stigmatisering og hets av muslimer over en lav sko, og spredning av konspirasjonsteorier om muslimsk overtakelse og en majoritet som ønsker sharia-lover i Norge.

Når de største avisene har ment det samme som opposisjonen på lederplass, sammen med så å si alle samfunnsdebattanter og andre som før forsvarte HRS’ prosjekt, bør det være en tankevekker for Høyre i regjering. Dette skjedde for noen uker sida etter HRS’ famøse «bildeprosjekt», hvor de ber folk ta bilde av tilfeldige muslimer på gata for å dokumentere «den kulturelle revolusjonen». Dette er å spasere i Fjordmans Eurabia-gater. På Dagsnytt 18 den 11. oktober presterte Frp Buskeruds stortingsrepresentant, Jon Helgheim, å forsvare dette bildeprosjektet gjennom å si at ingen vet ennå hva prosjektet vil munne ut i. Han er nesten alene om det synet, heldigvis.

Høyre selger seg billig til Frp gjennom å si ja til HRS’ statsstøtte. Vi i opposisjonen vil gjøre det vi kan for å forhindre at det skjer. Det handler ikke om å kutte statsstøtte på grunn av meninger man ikke liker, slik Helgheim argumenterer, men å kutte statsstøtte til organisasjoner som motarbeider mandatet de har fått. De kan selvsagt fortsette sine aktiviteter, men uten statlig finansiering.

Publisert i Drammens Tidende, 17. oktober 2017 [skrevet sammen med Dag Ebbestad og Bendik Thun]

Alt teller innen forskning, men på ulike måter [svar til Svein Sjøberg]


Prof. Svein Sjøberg skal ha honnør for å ha fronta forskningsformidling i mange år. Det er sjeldent jeg er uenig i hans betraktninger, men innlegget om formidling som «ikke teller», blir for unyansert.

Jeg er en av disse «unge forskerne» Sjøberg skriver om. Aldri har jeg opplevd at jeg eller kollegene mine «kjemper om» publiseringspoeng. Vi velger relevante tidsskrift å publisere i, og internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter når man ønsker å bidra internasjonalt. Formidling hører til forskerrollen, på linje med veiledning og undervisning.

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng. Er man genuint interessert i forskning, vil man også være opptatt av formidling. Du vil nå ut til praksisfeltet og folk flest. Å skrive et innlegg for et praksistidsskrift basert på en vitenskapelig artikkel tar kort tid. Alt man gjør vil telle både i stillings- og lønnsopprykk, men følgelig er det enklere å telle kvaliteten på fagfellevurderte arbeider.

I Norge har vi et tonivå-system for tidsskrifter. Internasjonalt er «Impact Factor» den mest brukte måten å måle publikasjonskvalitet på. Jo flere siteringer fra artikler i et tidsskrift, jo høyere IF vil tidsskriftet ha. Det er rimelig fordi forskere siterer artikler de mener har god kvalitet og belyser viktige problemstillinger innenfor et gitt forskningsfelt.

Norge har også en særegen erfaringsbasert karrierestige som åpner opp for en enda bredere vei til lønns- og stillingsopprykk, nemlig lektor-førstelektor-dosent. I dette løpet teller formidling i større grad enn det tradisjonelle lektor-førsteamanuensis (ph.d.)-professor. Det er også tatt initiativ til at en merittordning for gode undervisere skal på plass.

At alle vet hvem Frank Aarebrot var, de offentlige attestene og alle hans registreringer av formidlingsresultater som Sjøberg viser til, bekrefter at det han gjorde teller som kvalitativt godt. Det er mange måter å måle kvalitet på, men vi kommer ikke utenom det faktum at ikke alt kan måles likt.

Publisert i Aftenposten, 21. september 2017

Faten møter Siv Jensen


Videoklippet fra NRK-programmet «Faten tar valget», hvor hun møter partileder og finansminister Siv Jensen, har blitt delt mye på sosiale medier. Mange liker det Faten sier om sosial kontroll og hennes refleksjoner over norskhet. Men få ser nøyere på Siv Jensens svar til Faten når hun spør henne om hun anser Faten for å være norsk selv om hun har hijab på seg.

Faten: «Er jeg norsk? Med hijab?» Siv: «Ja, det er jo statsborgerskapet som avgjør det, mener jeg» Faten: «Ikke verdiene mine?» Siv: «Jo, kombinert med verdiene dine» Faten: «Ser du på meg som norsk?» Siv: «Jeg hører jo på deg at du er norsk […] Det er jo ikke det at du har hijab på hodet som avgjør om du er norsk» Faten: «Nei, det er ikke det som avgjør, men kan jeg være norsk med hijaben min?» Siv: «Definisjonen av hvem som er norsk ligger i tilhørighet til det norske samfunnet, statsborgerskap og den type ting. Også kan vi diskutere om man ønsker å være en del av det norske samfunnet. Man kan ha norsk statsborgerskap og sette seg helt på siden av samfunnet. Jeg synes det er en dårlig ide»

Faten er naturligvis frustrert over at hun aldri får et direkte svar på om Siv Jensen anser henne som norsk eller ikke. Ser vi nærmere på konversasjonen ovenfor, ser vi at Siv Jensen er sikker på at statsborgerskap er avgjørende for om man er norsk eller ikke. Så blir hun utfordra av Faten på verdier. Svaret vi får fra Siv Jensen da er at verdiene også er avgjørende for å bli ansett som norsk. En av disse verdiene hun nevner på slutten av samtalen er det å være en del av samfunnet, og ikke «sette seg helt på siden av samfunnet». Vi får også høre at Siv Jensen «hører» at Faten er norsk.

Det er altså tre ting som avgjør om Siv Jensen anser deg som norsk eller ikke: (1) statsborgerskap, (2) verdier, og (3) snakke norsk.

Først og fremst er det trist at en såpass prominent politiker ikke klarer å svare direkte til Faten at hun anser henne som norsk, spesielt når Jensen ikke virker til å ha den minste anelse om hva det kan bety å være ekskludert fra det norske samfunnet.

Men burde Faten ha hatt med seg passet sitt? Hvor godt må noen snakke norsk før Siv Jensen kan anse dem som norske? Bergenstesten? Noe annet? Må Faten se ut som Siv Jensen for å bli ansett som norsk? Er det derfor Siv Jensen ikke klarer å si det hun sier på slutten av samtalen helt i starten av samtalen? Hun vingler fra statsborgerskap, til en kombinasjon av statsborgerskap og verdier, til å snakke norsk, til å føle tilhørighet.

For vi er helt enige med Siv Jensen om at tilhørighet, eller følelsen av tilhørighet, er avgjørende for om du er norsk. Du føler tilhørighet hvis du blir inkludert, hvis det ikke er diskriminering i samfunnet, hvis du har psykisk og sosial velferd, hvis du føler deg trygg.

Kan ikke Siv Jensen anse at det er flere måter å være norsk på? Vi mener definitivt at måten Siv Jensen svarer Faten her, og flere andre ledende politikeres måte å tenke «norskhet» på, er det som eventuelt setter folk på siden av samfunnet. Som ekskluderer, og ikke anerkjenner ulike måter å være norsk på.

Publisert i Dagsavisen, 9. september 2017

I can English!


«Alle» er enige om at engelsk er et viktig språk i Norge. Vi møter engelsk rundt oss til daglig, både hjemme, på jobben og i fritida. Gjennom sørfing på internett, musikk, tv, dataspill og ulike oppgaver og kontakter på jobb. Siden læreplanen av 1997 har alle begynt med engelsk fra 1. trinn i grunnskolen.

Det er en seigliva myte at nordmenn er veldig gode i engelsk. Ja, vi er gode på å konversere, men undersøkelser har vist at vi ligger i den lavere delen av det europeiske rammeverkets B2-nivå, altså middels. Der hvor det skorter mest, vet vi er når elever er ferdig med videregående skole og skal forholde seg til engelskpensum i høyere utdanning. Hele en tredjedel av norske studenter sliter med engelsk når de begynner i høyere utdanning.

Tatt i betraktning den høye statusen engelsk har i Norge og den treninga som norske elever trenger for å bli bedre, er det merkverdig at engelsk har så liten plass i utdanningssystemet. Norsk har 1770 timer, matematikk 1201 timer, mens engelsk har kun 588 timer på 1.-10. trinn.

Lærerstudentene mine tror ikke sine egne øyne når de får vite at engelsk er såpass nedprioritert i grunnskolen. Ikke er det et obligatorisk fag på lærerutdanninga heller. Og det er heller ikke noe opptakskrav i engelsk for å komme inn på lærerutdanninga, i motsetning til norsk og matematikk.

Samtidig hører vi ofte at disse tre fagene er «kjernefag». Nye reformer har gjort at lærere må ha 60 studiepoeng i disse tre fagene for å kunne undervise i dem på ungdomsskolen, men 30 studiepoeng i andre fag. Det er på tide å styrke engelskfaget på lik linje med norsk og matematikk.

Publisert i Drammens Tidende, 1. september 2017