Søk i denne bloggen

søndag, oktober 22, 2017

I can English!


«Alle» er enige om at engelsk er et viktig språk i Norge. Vi møter engelsk rundt oss til daglig, både hjemme, på jobben og i fritida. Gjennom sørfing på internett, musikk, tv, dataspill og ulike oppgaver og kontakter på jobb. Siden læreplanen av 1997 har alle begynt med engelsk fra 1. trinn i grunnskolen.

Det er en seigliva myte at nordmenn er veldig gode i engelsk. Ja, vi er gode på å konversere, men undersøkelser har vist at vi ligger i den lavere delen av det europeiske rammeverkets B2-nivå, altså middels. Der hvor det skorter mest, vet vi er når elever er ferdig med videregående skole og skal forholde seg til engelskpensum i høyere utdanning. Hele en tredjedel av norske studenter sliter med engelsk når de begynner i høyere utdanning.

Tatt i betraktning den høye statusen engelsk har i Norge og den treninga som norske elever trenger for å bli bedre, er det merkverdig at engelsk har så liten plass i utdanningssystemet. Norsk har 1770 timer, matematikk 1201 timer, mens engelsk har kun 588 timer på 1.-10. trinn.

Lærerstudentene mine tror ikke sine egne øyne når de får vite at engelsk er såpass nedprioritert i grunnskolen. Ikke er det et obligatorisk fag på lærerutdanninga heller. Og det er heller ikke noe opptakskrav i engelsk for å komme inn på lærerutdanninga, i motsetning til norsk og matematikk.

Samtidig hører vi ofte at disse tre fagene er «kjernefag». Nye reformer har gjort at lærere må ha 60 studiepoeng i disse tre fagene for å kunne undervise i dem på ungdomsskolen, men 30 studiepoeng i andre fag. Det er på tide å styrke engelskfaget på lik linje med norsk og matematikk.

Publisert i Drammens Tidende, 1. september 2017

Ingen kommentarer: