Søk i denne bloggen

søndag, oktober 22, 2017

Ikke bare kvinnekamp


Bildet er fra VG-kronikken

Diskusjonen om negativ sosial kontroll går igjen i alle kanaler. ”Vi menn har en vei å gå,” skrev Tony på Facebook. ”Ikke bare er vi gjennom passivitet delaktige i å opprettholde patriarkalske strukturer, men vi opplever også negativ sosial kontroll. Jeg hadde ikke kontakt med mine foreldre på ti år. Jeg vet hva jeg snakker om.”

Boka Skamløs og filmen Hva vil folk si er nettopp lansert. Begge setter negativ sosial kontroll på agendaen og høster strålende kritikker. Både Hadia Tajik og Marte Gerhardsen skriver at dette handler om kvinnekamp. Vi applauderer kvinnekamp, og vi applauderer kampen mot negativ sosial kontroll, for det er viktig å sette fokus på strukturer som hindrer mennesker i bestemme over egne liv. Men det vi nå må passe oss for, er å basere debatten på ensidige stereotyper og fordommer om innvandrerkvinner som ofre, og muslimske mørkemenn som overgripere. I denne kronikken vil ha et fokus på kontrollen gutter med migrasjonsbakgrunn kan leve under.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av kvinner og æresdrap er ekstremvarianter av sosial kontroll. Det starter med mer subtile varianter; sosialt press på riktig type klær eller oppførsel, sladder og ryktespredning, negativ omtale av spesifikke partner- og utdanningsvalg og overvåkning av hverdagslige aktiviteter.

Gutter må ofte forholde seg til andre normer enn jenter. De kan oppleve at det er greit å få velge kjæreste i ungdomsårene, for så å bli tvunget inn i et ekteskap som foreldrene ønsker senere. De kan også oppleve mer fysisk vold fra foreldre i hverdagen, enn jenter. I tillegg er mange gutter under sterkt press for å oppfylle trange forventninger for maskulinitet, noe som f.eks. gjør det praktisk talt umulig å komme ut av skapet i enkelte miljøer.

Ekstrem indre justis blant jevnaldrende ungdommer er heller ikke uvanlig. De må i enkelte miljøer forholde seg til forventninger om å være tøff og macho, og at man som gutt bare «må tåle» tanker og følelser som jenter lettere får hjelp til å håndtere. På den måten blir deres mannlighet noe som stadig må kjempes for og presteres, en situasjon som kan fylle enhver med avmakt. Gutter og menn er med andre ord, akkurat som kvinner, både utsatte for, og utøvere av, negativ sosial kontroll. Mange ganger inntar de begge posisjonene på en gang.

Disse strukturene må endres med en bred innsats. Ungdomsklubber og ulike organisasjoner kan, som Fryshuset i Malmø, forsøke å fylle normer om maskulinitet og ære med positivt innhold. Helst med konkrete innspill på atferd og tydelige rollemodeller. Vi kan samarbeide med religiøse ledere og være tydelige på hvem som eier definisjonsmakten: DU har definisjonsmakten, og bare du. Og vi kan lese bøker som Kjære bror, en bok om mennenes rolle i den skamløse bølgen.

Lærere, skoleledere, helsesøstre, minoritetsrådgivere, barnevern og politi spiller en kjempeviktig rolle. De må styrkes i dette arbeidet og ha gode kunnskapsbaserte strategier for å håndtere negativ sosial kontroll. Det må hele tiden løftes frem at vi har et helt klart lovverk som gjør det ulovlig å bruke tvang og vold i barneoppdragelse. Videre kan vi alle snakke og skrive enda mer om temaet. Vi kan rett og slett forsøke å snakke det i hjel.

Publisert i VG, 18. oktober 2017 [skrevet sammen med Ellen Reiss]

Ingen kommentarer: