Søk i denne bloggen

mandag, april 16, 2018

Bekymringsfull utvikling av innvandringspolitikken i Arbeiderpartiet


Bildet fra Frifagbevegelse

Arbeiderpartiet hevder at «vi ikke var til å kjenne igjen» på innvandringsfeltet, og har tydeligvis skapt seg en forståelse av at vi mista mange velgere fordi vi ikke var «strenge nok». Nyvalgt innvandringspolitisk talsmann, Masud Gharahkhani, sier «la meg være tydleig på at vi ikke ønsker en liberalisering» og «Ap skal tørre å ta innvandringsdebatten».

Er det noe vi har turt, samtlige partier og ellers i samfunnsdebatten, så er det klisjeen «ta innvandringsdebatten». Ap var, skuffende nok, med på det såkalte asylforliket. Konsekvensene fikk vi se etter hvert, og det ble et asylopprør i grasrota før forrige stortingsvalg. Da ble Aps ledelse nødt til å lytte.

Nå etter valget virker det som om ingenting er lært. Istedenfor å tale for en human og solidarisk innvandringspolitikk, er plutselig «streng» blitt et varemerke. Istedenfor å lytte til det grasrotopprøret vi hadde, Amnesty International, Antirasistisk Senter, UDI, fagfolk, mennesker på flukt, FN eller noen andre som mener Norge er altfor strenge og balanserer så vidt innenfor det som er lovlig, så skal visst oppskriften være «streng», hvis eneste fanebærer er partiet ytterst til Høyre i Norge, altså Frp?

Det vi trenger nå er en tydelig opposisjonspolitikk på dette feltet, ledet av Ap som det største opposisjonspartiet. Kjernevelgerne i Ap ønsker ikke en Ap i Frp-klær, men en skikkelig solidarisk innvandringspolitikk. Ingen er for åpne grenser, men i en verden med 65 millioner mennesker på flukt, er det ikke vår trygghet vi først og fremst skal snakke om, men hva vi kan gjøre for andre. Det er solidaritet i et nøtteskall. De som først og fremst ønsker «streng» som varemerke, er folk som allerede stemmer Frp.

Finanskrisen rammet flere europeiske land hardt. Det førte til økt rasisme og fremmedfiendtlighet, og en framgang for høyrepopulistiske partier, noe også historien har vist skjer ved hver økonomisk nedgangstid. Dette har vi klart å unngå i Norge, siden finanskrisen ikke rammet oss i like stor grad som mange andre. Fremskrittspartiet kom riktignok i regjering, og hovedårsaken var «det anstendige Høyres» velsignelse (eller hvitvasking) av Frp. Ved forrige valg gikk Frp litt tilbake, ikke fram.

Nå er tiden inne for en god opposisjonspolitikk på dette feltet. Med humanitet og solidaritet som grunnpilarer. Bare slik vil Ap kunne kjennes igjen!

Publisert i Dagsavisen

Ingen kommentarer: